Herold

Kommunestyret i Lillestrøm kommune skal i begynnelsen av mai behandle en sak som ved første øyekast kan framstå som teknisk, men som faktisk handler om noe langt viktigere: vårt ansvar for å beskytte barn.

I januar 2025 behandlet kommunestyret denne saken, og landet på et vedtak som la inn en nødvendig begrensning på strømming når barn under 15 år deltar. Det var ikke et tilfeldig vedtak. Det var et gjennomtenkt valg, nettopp for å sikre at hensynet til barns personvern ikke ble skjøvet til side.

Nå foreslås denne beskyttelsen fjernet.

Voksnes ansvar

Det bør bekymre flere enn oss som allerede har tatt stilling. Barn skal ikke måtte bære ansvaret for å forstå konsekvensene av filming, strømming og digital spredning, de skal ikke selv måtte ta kampen for å slippe å bli eksponert. Det ansvaret ligger hos oss voksne, og særlig hos oss som folkevalgte, og da må vi tørre å sette tydelige grenser.

Historikken rundt strømming, spesielt MyGame, viser at dette langt fra er uproblematisk. Vi har sett flere eksempler på hendelser som ikke bare er «uheldige», men som viser klare brudd på både personvern og regelverk. Det handler om filming uten tilstrekkelig samtykke, manglende kontroll på hvor innhold havner, og om barn som blir eksponert på måter de ikke har forutsetning for å forstå rekkevidden av.

Holder ikke

Når kamper strømmes, lagres, deles og spres innholdet videre, ofte langt utenfor det opprinnelige formålet. Det kan bli tilgjengelig for langt flere enn det som var tenkt, og i praksis være umulig å trekke tilbake.

Dette er en helt annen virkelighet enn den tradisjonelle idrettsarenaen.

Så argumenteres det med at kommunen ikke kan stille strengere krav fordi løsningene styres sentralt. Det argumentet holder ikke. Når kommunen skal stå ansvarlig for ordningen, må kommunen også kunne sette grenser. Dersom systemene ikke gir god nok beskyttelse av barn, er ikke løsningen å senke ambisjonene våre. Løsningen må være å stille strengere krav til leverandørene.

Privatliv

Ja, det finnes et ønske om å strømme. Ja, det finnes kommersielle interesser i markedet. Men ingen praktiske eller økonomiske hensyn kan veie tyngre enn barns rett til privatliv. Det er nettopp i slike saker vi viser hva slags kommune vi ønsker å være. En kommune som setter barn først – eller en kommune som lar andre hensyn gå foran.

Når saken nå kommer opp, håper jeg flere partier innser alvoret i dette og stemmer for å beholde den beskyttelsen som allerede er vedtatt.

For et sted må grensen gå.

For meg går den her.