Herold

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er uenig i MDGs forslag, men han varsler at det kan komme strengere statlige krav for fjorden.

Saken oppsummert:

• MDG foreslår en egen lov for Oslofjorden, inspirert av Markaloven, for bedre koordinering og mer statlig ansvar.
• Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er uenig i en egen lov, men varsler strengere statlige tiltak.
• Frp's Erlend Wiborg mener lokalpolitikerne bør ha mer innflytelse og foreslår et spleiselag for å redusere utslipp.
• Det er uenighet om hvorvidt staten eller lokale myndigheter bør ha mest makt i forvaltningen av Oslofjorden.
• Regjeringen arbeider med en ny tiltaksplan for Oslofjorden, med fokus på strengere rammer og tiltak.

– Det er misforstått at det å gi staten et tyngre ansvar i naturforvaltningen, er å ta fra kommunene makt.

Det sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Partiet mener det nå er på tide med en egen lov for Oslofjorden, og vil fremme et forslag om dette.

Bastholm forklarer at de ønsker en lov etter modell av Markaloven, som er et spesiallovverk for naturområdene i og rundt hovedstaden.

I en ny lov ønsker partiet:

• Strengere nasjonale regler for bygging, arealbruk og forurensing
• Flere nye verneområder
• Utvidelser av Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark
• Tettere koordinering fra regionale myndigheter
• Mer makt til Statsforvalteren og staten

Tydeligere ansvar

Slik mener MDG at det kan tas mer helhetlige avgjørelser for hele Oslofjorden.

Bastholm sier dette ikke handler om å frata kommunene makt:

– Tvert imot bidrar det til at du får en koordinering på tvers av kommuner for å ta vare på noe av det aller, aller viktigste vi kan ta vare på; nemlig ressursgrunnlaget vårt, naturen og all den folkehelsa, identitet og opplevelser det gir oss.

Dette bildet viser bildekk som ligger på bunn av Oslofjorden. Bildet er tatt i 2018.

Bastholm mener det er viktig med tiltak som nitrogenrenseanlegg og nullfiskesoner, men:

– Oslofjorden trenger at ansvaret nå er tydeligere plassert, og at staten får en mye tydeligere rolle enn den har i dag, for å ta vare på hele det natursystemet som Oslofjorden er en del av.

– Lokalpolitikerne må kunne få bestemme

– Vi ønsker alle en frisk og god Oslofjord, sier stortingsrepresentant fra Østfold Erlend Wiborg (Frp).

– Men den beste måten å ta vare på noe, det er faktisk at man bruker det, men at man bruker det på en fornuftig måte.

Wiborg er uenig i at staten og Statsforvalteren bør få mer makt, og støtter dermed ikke forslaget fra MDG.

Stortingsrepresentant for Østfold, Erlend Wiborg (Frp) man må få slutt på utslipp til Oslofjorden.

– Vi har troen på at vettet er jevnt fordelt, og at lokalpolitikerne må kunne få bestemme, ikke at det skal sitte noen byråkrater på et kontor i Oslo som skal bestemme hvordan Østfold skal utvikles, sier han.

Wiborg mener man må få stoppet utslippene til Oslofjorden.

– Det mener vi at gjøres best ved at staten bidrar med et spleiselag. Både for å få gjort noe med nitrogenrensingen, og også at vi får stoppet mye av avrenningen fra landbruket og ut i Oslofjorden.

Mener vi vil få strengere rammer

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) varsler flere tiltak for Oslofjorden. Regjeringen jobber nå med den nye tiltaksplanen for fjorden.

– Jeg er overbevist om at vi får strengere rammer på en del områder i naturpolitikken framover, også for Oslofjorden.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Bjelland Eriksen trekker frem fiskeforbudet som et eksempel på en strengere statlig ramme, og påpeker at dette ikke er innført med lett hjerte. Han fortsetter:

– Det kan være relevant å diskutere på andre områder hvis det er nødvendig.

Han er enig med MDG i at arbeidet for fjorden skal styrkes, men han mener likevel at en egen lov ikke er veien å gå.

– Jeg er egentlig redd for at vi gjennom å lage en ny lov bruker veldig mye tid på lovarbeid som burde vært brukt på å redde Oslofjorden.

På spørsmål om debatten rundt Statsforvalterens rolle svarer han at han er glad for at vi har statsforvaltere som passer på nasjonale og regionale interesser.

Oslofjorden er i krise ifølge forskere. Det er satt i gang strenge tiltak for redde fjorden.

– Så er jo ikke målet i noen sak at vi skal ha innsigelser eller at vi skal ha den type konflikter. Det er potensial for å lage bedre verktøy i natur – og arealforvaltningen.

Han mener vi trenger tydeligere rammer fra staten på noen områder og viser til bygging i strandsonen rundt Oslofjorden.

– Der har vi ikke sett at det har blitt tatt grep fra kommunenes side. I hvert fall ikke tilstrekkelige grep i perioden vi har vært inne i nå. Da må vi selvfølgelig vurdere strengere statlige rammer.