Advarer etter skjelvet:

Søndag kunne rystelsene merkes så langt vest som Notodden, så langt nord som i Moelv i Ringsaker og helt sør til Fredrikstad og Skien. Man kunne også kjenne skjelvet flere steder i grenseområdene mot Sverige øst for Kongsvinger.

Likevel betegnes det som ikke et «eksepsjonelt stort» jordskjelv.

Men hva svarer ekspertene når vi spør om hva som er sannsynligheten for at Norge kan rammes av et kraftig jordskjelv i framtida?

- Katastrofeskjelv

Ekspertene er enige om at det er vanskelig å fastslå noe bestemt når det kommer til større jordskjelv i Norge. De skjer for sjelden til at det foreligger statistikk og datamateriale som kan si hvilke konsekvenser kraftige skjelv kan få.

- Kraftige skjelv er sjeldne fenomener, og vanskelig å tallfeste. Vi har hverken noen klare svar å gi oss selv eller andre, rett og slett fordi de er så sjeldne, sier Conrad D. Lindholm til Dagbladet.

Han er pensjonert seismolog og har vært tilknyttet Norsar i en årrekke. Han har også jobbet spesielt med jordskjelv i utsatte områder som Himalaya og Mellom-Amerika.

- Når de store inntreffer, da er det snakk om katastrofeskjelv. Selv om det ikke er som i filmen, er det snakk om et enormt skadepotensial.

Han refererer til den norske filmen «Skjelvet» fra 2018, som omhandler at et enda kraftigere jordskjelv enn det som rammet Oslo-regionen i 1904, kan treffe hovedstaden. Lindholm skrev selv kronikken som inspirerte filmskaperne.

oktober for 122 år siden rammet et skjelv med en styrke på 5,4 Oslofjordregionen. Selv om episenteret lå mer enn hundre kilometer fra hovedstaden, forårsaket skjelvet den gang betydelige skader i byen.

- «Skjelvet» er selvfølgelig en amerikanisert katastrofefilm, det er fantasier. Men den tok utgangspunkt i at Oslo-regionen er det tettest befolkede området i Norge, sier Lindholm til Dagbladet.

Og det er nettopp tett befolkning og mange bygninger som gjør at Oslo-regionen er vesentlig mer sårbar enn Hardangervidda og andre områder i Norge, ifølge Lindholm.

- Ikke utenkelig

Volker Oye, forskningsleder ved Norsar, istemmer at det er Oslo-regionen som utmerker seg som den mest sårbare. Han ramser også opp områder som Bergen og Stavanger der konsekvensene kan bli tilsvarende katastrofale dersom et kraftig jordskjelv inntreffer.

- Selv om scenarioet er usannsynlig, er det ikke utenkelig med et jordskjelv på 5,6 og oppover i Oslo-området. Det vil være ødeleggende. Da vil hus rase sammen og bli skadd, og vi vil også få tap av menneskeliv, sier Oye.

Til sammenlikning kaller han søndagens skjelv på Østlandet for «en kuriositet». Selv om trolig millioner av nordmenn merket skjelvet, var det også dem som ikke fikk det med seg da det skjedde. Det ble heller ikke meldt om skader:

- Det er ikke avdekket skader av betydning etter skjelvet. Heller ikke avdekket andre naturskader som konsekvens, skrev Øst politidistrikt i politiloggen søndag formiddag.

Oye sier til Dagbladet at Norsar opplevde å bli nedringt av mange som ville uttrykke seg og sin bekymring i forbindelse med skjelvet søndag.

Han spår at dersom et kraftig skjelv skulle ramme Oslo-regionen, ville det bli «komplett kaos».

«Skrekkscenario»

Søndagens skjelv var det sterkeste som har rammet Østlandet siden 2004.

Oslo-området ligger i det som kalles en graben, en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen. Her er jordskorpen tynnere og har mange mindre sprekker, og selv små endringer i spenninger i overflaten kan føre til bevegelse i disse. Dette øker sannsynligheten for at det oppstår jordskjelv, forklarer Norsar.

- Sannsynligheten er veldig lav og jordskjelv-aktiviteten er lav. Det har vært veldig lange perioder med jordskjelvstillhet. Da kan vi ikke utelukke at etter lange intervaller kan vi få store skjelv. Det vil bli avgjørende hvor de treffer, sier Lindholm.

Dagbladet har også stilt spørsmålet «finnes det et skrekkscenario?» overfor Mathilde B. Sørensen, professor og jordskjelvekspert ved Universitetet i Bergen.

- Man kan alltids sette opp voldsomme skrekkscenarioer, men spørsmålet er om de er realistiske. Problemet med å vurdere risiko for de største skjelvene i Norge, er at vi har veldig lite store jordskjelv. Derfor er det dårlig datagrunnlag for å få presis sannsynlighet, sier hun.

- Et skrekkscenario vil være at vi får et større jordskjelv veldig nært en av de største byene, legger hun til.

- Gjort oss selv sårbare

Hvor alvorlige konsekvensene av et jordskjelv blir, handler om flere ting. Det varierer fra område til område, og avhenger av hvor dypt skjelvet er, og av lokale geologiske forhold. Det må dessuten være kraftig nok og skje nær infrastruktur.

Lindholm framholder at den eksisterende jordskjelvproblematikken skyldes at menneskene selv har gjort seg sårbare.

- Det er rystelsene som er farlige. Når hus og mennesker ikke har noe trygt sted å stå, når alt beveger seg og faller sammen, er det katastrofens årsak. Vi mennesker har gjort oss selv sårbare ved oppføring av bygninger, bruer og så videre, sier han.

I tillegg har man sekundærfarene, som eksempelvis utglidninger og ras som kan forårsake stor skade.

- Man trenger ikke å forberede seg på et jordskjelv slik det er beskrevet i «Skjelvet», men kommunene bør kanskje diskutere beredskapsplaner for et større jordskjelv. At man er sikker på at man har styr på ansvarsfordelingen og hvordan man håndterer den type hendelser. Det er nok litt å gå på der, tenker jeg, sier Sørensen.

Dødsfall

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer at over 300 mennesker vil miste livet, primært som følge av bygningskollaps, dersom et jordskjelv med en styrke på 6,5 inntreffer i Øygarden-forkastningen utenfor Bergen.

Det spås også et økonomisk tap til en verdi av over 35 milliarder kroner, som i hovedsak omfatter kostnader til gjenoppbygging og reparasjonsarbeid.

Et tilsvarende scenario gjelder for Oslofjordområdet og områder i Nordland.

I en redegjørelse på sine nettsider uttaler DSB at sannsynligheten for et scenario med et 6,5-styrke jordskjelv er svært lav. De anslår sannsynligheten til å være tre prosent i løpet av 100 år, men bemerker at konsekvensene imidlertid vil bli «svært store»:

«Krisehåndteringen vil bli svært komplisert, og nødetatene vil stå overfor kaos med mange samtidige og spredte skadesteder, redusert framkommelighet og store tekniske utfordringer med søk i sammenraste bygninger. Dette vil påvirke muligheten til å håndtere hendelsen i en tidlig fase, og mange antas å oppleve stor grad av avmakt og mangel på informasjon», står det.

- Det er kolossalt

Det sterkeste jordskjelvet som er registrert på fastlandet i Norge skjedde på Helgelandskysten i Nordland i 1819. Der ble styrken anslått til 5,8.

- Selv om det skjedde i et tynt befolket område, med liten sårbarhet i bygninger og slikt, sammenliknet med i dag, førte skjelvet til utglidninger og ras. Da så man at potensialet var stort, bemerker Lindholm.

Ifølge ham vil forskjellen mellom et skjelv på fire og seks være enorm.

- Fra fire til fem øker styrken ti ganger. Bare det er kolossalt. Da går det ikke an å sammenlikne det med det «lille» vi så på søndag, sier Lindholm.

Herold