Den stille døden
Jeg er så heldig at jeg opp gjennom årene har opparbeidet meg en ganske stor hage med bekk og badekulp. Her har jeg de siste 25 årene gått rundt og fulgt med på insekter og fugler som har besøkt de forskjellige plantene og buskene jeg har anlagt i bed og skråninger. En god venn av meg, biologen Dag O. Hessen, har fortalt at for å kunne få et riktig bilde av tilstanden i naturen, er det å følge med i en liten, avgrenset biotop over tid. Som en hage.
Gert Nygårdshaug
De første årene registrerte jeg godt over 20 forskjellige dagsommerfugler, og hele 14 forskjellige blomsterfluer. Likeledes mange humlearter. Det var et rikt insektliv, med fluer, veps og bier. Så skjedde noe foruroligende. År for år ble det mindre og mindre liv i blomsterbedene. Skremmende. Og sist sommer var det bare 6 sommerfuglarter å se. Av blomsterfluer var bare igjen 1 av de 14 artene igjen! Mygg og fluer var det også lite av. Og humler? Bare 1 art, den som heter Mørk jordhumle, og som gartneriene har importert fra utlandet for å bestøve det som dyrkes i drivhus.
Dette er det den stille døden. Den har inntatt min hage, og sikkert også mange andres. Uten insekter, forsvinner også fuglene. Taksvalene forsvant for 5 år siden. Færre og færre fugler på forbrettet. Hvorfor skjer dette? Det har flere årsaker, men en av de viktigste er at det ikke finnes naturlige biotoper, leveområder for insektene lenger. Naturtapet er stort. Stadig nye områder bygges ned. Litt etter litt forsvinner det grønne. Skrekkeksempelet her i Lier var det artsrike område nedenfor Liertoppen, der nå ODA og andre næringsbygg har etablert seg.
Det er tragisk at Norge troner øverst på listen over landene i Europa som bygger ned mest natur. Og vår bygd heter ikke lenger GRØNNE Lier. Det heter GRÅ Lier. En tur på toppen av Fosskollen, så ser du det. Stygge naturinngrep overalt. Og våre politikere her i Lier lar bare dette fortsette.
Det finnes botemidler for å bremse ned den stille døden. Et av de viktigste er å nedlegge forbud mot klipping av veikanter, skråninger og parkanlegg. Ingen klipping før høsten, da blomstringen er over. Flere kommuner har skjønt dette. Men ikke her i Lier. Kommunen fortsetter å barbere ned blomstrende utearealer og veikanter. Som er de siste, viktigste leveområdene for insektene våre. Dette må ta slutt.
En natur uten sommerfugler, uten humler, nesten ingen insekter. En natur uten fuglesang. Dette kan bli fremtiden for våre barn og barnebarn. Den tause våren. Den stille døden. Vi ber de ansvarlige i kommunen ta dette på alvor.