Herold

Store prosjekter

Moderne teknologi

Livet på Nesodden

Trafikklys

Under 500 meter på et år

Anleggsarbeid og zen

Mange er bekymret for at alle ting går så rasende fort i våre dager. Omdreiningshastigheten på livet bare øker og øker. Mange sliter med utbrenthet og konsentrasjonsvansker i en verden som løper fra dem. På noen områder har vi imidlertid lykkes med å ta ned det heseblesende tempoet og ta tiden tilbake. Se for eksempel på utviklingen innenfor anleggsarbeid.

Norges første telegrafkabel over Nordsjøen, Nordsjøkabelen ble lagt sommeren 1869 fra Petershead i Skottland til Egersund, en strekning på 501 kilometer. Arbeidet ble utført med to dampdrevne kabelskip. Selve leggingen av kabelen tvers over Nordsjøen ble gjennomført på tre dager (fra 28. juni til 1. juli) og 19. august samme år åpnet Egersund telegrafstasjon for trafikk. En anleggstid på knappe to måneder på det prosjektet, altså.

55 år senere startet nok et ambisiøst samferdselsprosjekt. I 1925 bevilget fylkestinget i Møre og Romsdal penger til å bygge Trollstigen, den berømte 50 km. lange veistrekningen som forbinder Romsdalen med Valldal på Sunnmøre. Veien går over to bruer og snor seg opp fjellsiden gjennom elleve hårnålsvinger. Den bratteste stigningen er 1:12. Arbeidet ble i all hovedsak utført manuelt, med trillebår, spett, slegge og bor. Og det ble sprengt, selvfølgelig, men hull til dynamitt måtte bores for hånd. På det meste var 60 mann i arbeid på anlegget.

Sommeren 1936 sto veien ferdig, etter elleve års arbeid.

Senere fikk man maskiner og moderne teknologi, og det ble mulig å gjennomføre anleggsarbeid i et aldeles forrykende tempo. Den 19 kilometer lange Kertsjbroa over Kertsjstredet ble for eksempel bygget på to og et halvt år, fra anleggsstart i desember 2015 til den åpnet i mai 2018.

Nå er kanskje Kertsjbroa et politisk ukorrekt eksempel, siden det er et russisk prestisjeprosjekt som har til formål å understøtte landets ulovlige okkupasjon av Krim, men det er likevel et eksempel på et byggeprosjekt gjennomført i heseblesende tempo.

Her på Nesodden driver vi ikke med sånt. Her på Nesodden tar vi oss god tid, nyter livet og kanskje mediterer litt mens vinter langsomt blir til vår og vår blir til sommer som så blir til vinter igjen mens 200 meter sykkelsti langsomt blir til mellom Flaskebekkrundkjøringa og Tangensenteret.

Eller blir den egentlig det? Jeg er sant og si litt usikker, for det er ikke alltid så lett å se forskjell fra den ene uka, for ikke å si måneden, til den neste. Men det gjør ikke noe. Det er viktig at sykkelstien får lov til å vokse fram i sitt eget tempo. Organisk, liksom. Og blir vi lei av å studere arbeidet i Flaskebekkdumpa kan vi variere med å ta en titt på det like bedagelig framskridende prosjektet mellom Granholt og Tangenåsen. Der er det vel nærmere 300 meter sykkelsti som skal bygges, så ikke rart det tar litt tid.

Muligens er teorien at om man bare jobber tilstrekkelig sakte og varsomt og forstyrrer naturen minst mulig vil sykkelstien til slutt vokse fram av seg selv. Og en sånn sykkelsti som naturen selv har frambrakt må jo være en lykkelig sykkelsti, en som Nesoddens innbyggere blir glade og harmoniske av å sykle på!

Like sikkert som dag følger natt og sol følger regn følger våre sanser den jevne rytmen i trafikklysene som dag etter dag, måned etter måned styrer våre liv fra sine plasser på Flaskebekk, Tangenåsen og Granholt. Evig skiftende, som naturen og årstidene selv i et jevnt og forutsigbart mønster: Rødt – gult - grønt (ganske kort) og deretter rødt igjen (leeenge).

Disse trafikklysene har for lengst blitt en del av selve livsrytmen på Tangenåsen mens noen hundre meter sykkelsti langsomt, uhyre langsomt, tar form.

Å bygge sykkelsti er sånn en fin og nobel ting, og jeg tror vi er kommet dit nå, i 2025 at vi har innsett at gleden ligger først og fremst i prosessen. Det blir litt som et gourmetmåltid: Hvis du bare spiser uendelig sakte varer gleden ved måltidet så mye lenger!

Hvis det på et tidspunkt skal gjøres opp regnskap over hvilke kommuner som nedlagt flest anleggsdøgn på bygging av sykkelsti kommer Nesodden til å hevde seg helt i toppsjiktet! Riktignok har vi etter snart ett års arbeid (oppstart januar 2025) fremdeles ikke bygget så mye som 500 meter, men hva gjør vel det?

Alle som har nådd et høyere nivå av erkjennelse knyttet til sammenhengen mellom anleggsarbeid og zen vil være enig i at det er uhyre primitivt å bare dundre i vei for å bli ferdig. Nei, det gjelder å ta tiden tilbake, være til stede i nuet og nyte byggingen av sykkelstien så lenge den varer.

Så neste gang du sitter på rødt lys ved Granholt, Tangenåsen eller Flaskebekk, fryd deg over grundigheten i arbeidet og det meditative element ved skapelsen av en sykkelsti. Og send gjerne litt medlidenhet til de enkle arbeiderne som la Nordsjøkabelen eller bygget Trollstigen eller Kertsjbroa. De var nok bare opptatt av å bli ferdige med jobben.