Herold

Jehovas vitner fikk medhold i Høyesterett. Nå forventer trossamfunnet en gigantisk etterbetaling fra staten.

«Vedtak om å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering er ugyldige».

Det er Høyesteretts konklusjon.

Trossamfunnet saksøkte staten for å ha fratatt dem statsstøtte og registrering i 2021. Etter flere rettsrunder har de nå vunnet fram.

– Det er gledelig at høyesterettsflertall opprettholder religionsfrihet.

Det sier Jehovas vitners advokat Anders Ryssdal.

Anders Ryssdal har representert Jehovas vitner i saken mot staten.

Dommerne i Høyesterett har vurdert gyldigheten av statens vedtak om å nekte tilskudd og registrering som trossamfunn.

De har også vurdert om Jehovas vitner krenker retten til utmelding og barns rettigheter.

Liv-Inger Gjone Gabrielsen hos Regjeringsadvokaten har ført saken for Barne- og familiedepartementet.

Hun sier følgende til NRK:

– Barne- og familiedepartementet er fornøyd med at saken har blitt grundig behandlet av Høyesterett. Det at dommen ikke er enstemmig, viser at saken ikke har vært opplagt.

Hun opplyser at departementet og Statsforvalteren nå starter arbeidet med å forberede nye vedtak som følger opp dommen.

Dette er saken mellom staten og Jehovas vitner

I årene 2021 til 2024 avslo staten Jehovas vitners søknad om statstilskudd.

I 2022 ble de i tillegg nektet registrering av trossamfunnet.

Samme år gikk Jehovas vitner til sak mot staten.

Jehovas vitner mener at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering ikke er oppfylt. Etter deres syn har staten lagt til grunn en uriktig forståelse av den religiøse praksisen.

Staten begrunnet avgjørelsen med at Jehovas vitner krenker andres rettigheter og friheter, i strid med trossamfunnsloven. Etter statens syn hindrer trossamfunnet retten til fri utmelding, og utsetter døpte barn for psykisk vold og negativ sosial kontroll.

Jehovas vitner tapte i tingretten, med begrunnelsen:

• Eksklusjonspraksisen innebærer at barns rett til fri utmelding krenkes. Dette er en ukrenkelig del av religionsfriheten som staten skal anstrenge seg for å beskytte. Å nekte tilskudd og registrering er en reaksjon som ivaretar de legitime formålene med vedtakene
• For å sikre demokratisk oppslutning om registrerings- og statstilskuddsordningen er det viktig at retten til fri utmelding er en realitet i trossamfunnene som gis registrering og tilskudd. Staten har i en krevende sak valgt en løsning som alt i at er balansert og rimelig.

Jehovas vitner anket saken til lagmannsretten, og vant i 2025. De ble konkludert med at statens vedtak er ugyldige:

• Etter dette er lagmannsretten kommet til at staten ikke har sannsynliggjort at Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor mindreårige døpte Jehovas vitner eller udøpte forkynnere er i strid med medlemmenes rett til fri utmelding av trossamfunnet eller krenker barns rettigheter.

Staten anket lagmannrettens dom til Høyesterett. Staten mener saken reiser så viktige prinsipielle spørsmål at den må avgjøres av landets øverste domstol.

Forventer opp mot 100 millioner

Ryssdal forventer nå at trossamfunnet får etterbetalt opp mot 100 millioner etter at staten trakk statstilskuddet i 2021, selv om dette ikke var en del av saken.

– Selve beløpet regner jeg med at staten og Jehovas vitner ikke vil ha noen uenigheter om, sier han.

I tillegg dømmes staten til å betale sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett for over 10,5 millioner.

Uenige om fri utmelding

Siden 9. februar har fem dommere vurdert om trossamfunnet skal få tilbake statstilskuddet, etter staten fjernet det i 2021.

To dommere var uenige når det gjaldt spørsmålet om Jehovas vitner utsetter sine medlemmer for et utilbørlig press mot å melde seg ut, og dermed krenker medlemmenes rett til fri utmelding.

Dette mindretallet la særlig vekt på at utstøting kan føre til tapt kontakt med familiemedlemmer, særlig for mindreårige.

To av fem mente derfor at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven paragraf 6 var oppfylt.

Skuffet

Jan Frode Nilsen har vitnet for staten mot Jehovas vitner i flere rettsrunder.

Han er tidligere medlem av trossamfunnet.

– Man blir jo skuffet, sier han.

Men han er ikke overrasket.

Jan Frode Nilsen er tidligere medlem av Jehovas vitner. Han har tidligere vitnet for staten og var til stede da saken gikk i Høyesterett.

Nilsen mener lovverket, og spesielt paragraf 6 i trossamfunnsloven ikke er tydelige nok på å definere hva negativ sosial kontroll er.

– De ser ikke noe grunn til å beskytte barn mot psykisk vold i denne sammenheng. Det vi håpte Høyesterett ville benytte sjansen til å definere hva negativ sosial kontroll er. Men det har de ikke gjort.

– Etter min mening er terskelen for høy for når negativ sosial kontroll kan begrunne avslag mot støtte.

NRK har tidligere snakket med en jusprofessor, som mener lovverket trenger tydeligere grenser.

– Det er viktig at Høyesterett rydder opp i denne uklare sammenblandingen av juridiske og ikke-juridiske begreper, slik at vi får en tydelig grense for hva som utgjør et brudd på barns rettigheter, sier hun.

Krenker ikke barns rettigheter

I punktet som gjaldt barns rettigheter var dommerne i Høyesterett enstemmige:

De mener ikke at det er nok bevis som tyder på Jehovas vitner utsetter mindreårige medlemmer for psykisk vold eller negativ sosial kontroll av en slik alvorlighetsgrad at barns lovbeskyttede rettigheter krenkes.

Jehovas vitner ønsker Høyesteretts viktige avgjørelse velkommen.

Talsmann Jørgen Pedersen sier dommen beskytter rettighetene til og gjenoppretter omdømmet til over 12 000 Jehovas vitner i Norge.

– Vi ser avgjørelsen som en viktig bekreftelse av grunnleggende menneskerettigheter, herunder religionsfrihet, personlig autonomi og foreldres og unges rett til å ta frivillige samvittighetsbaserte valg uten statlig innblanding, sier Pedersen.

Faktaboks: Høyesterettsdommen om Jehovas vitner

• Saken gjaldt om statens vedtak om å nekte Jehovas vitner registrering og statstilskudd var gyldige.
• Staten nektet støtte fordi de mente utstøtelsespraksisen innebar psykisk vold mot barn og hindret medlemmenes rett til fri utmelding.
• Flertallet konkluderte med at staten ikke hadde bevist at praksisen krenket barns rettigheter eller var et utilbørlig press mot å melde seg ut.
• Jehovas vitner vant saken (3 mot 2 dommere), statens anke ble forkastet og vedtakene ble kjent ugyldige.

Høyesterett skriver at de la vekt på de interne retningslinjene for håndtering av mindreårige.

Det konkluderes med at familiebåndene ikke brytes, og at det ikke er dokumentert noe faktisk omfang av eksklusjoner av barn.

– Utstøtelsespraksisen gjelder ikke for familiemedlemmer i samme husstand. Familiebånd brytes ikke for familiemedlemmer utenfor husstanden. Flertallet fant etter dette at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven § 6 ikke var oppfylt.

Var redd for å miste familien

Therese Thuv (43) forlot Jehovas vitner i 2017.

Hun vitnet for staten i tingretten, men sto over runden i lagmannsretten.

– Det var en ekstremt belastende opplevelse, sier hun.

Hun beskriver en barndom preget av isolasjon fra det øvrige samfunnet, der strenge religiøse normer begrenset deltakelse i vanlige sosiale aktiviteter, som håndball og bursdager.

Therese Thuv er i dag historiker og doktorgradsstipendiat i sosiologi. Hun sier hun lærte å tenke kritisk da hun studerte.

Hun har reagert sterkt på trossamfunnets fremstilling i retten, spesielt påstanden om at medlemmene har en reell rett til fri utmelding.

Selv brukte hun tre år på å samle opp krefter og overbevisning til å gjøre det, forteller hun.

– Alt jeg tenkte på da jeg vurderte å melde meg ut var at jeg mister mamma, søsteren min. Alt og alle.

Therese Thuv vokste opp som et svært aktivt vitne. Prioriteten var troen, og hun deltok ikke på bursdager, idretter eller offisielle feiringer.