Norge ble ikke et samfunn med små forskjeller fordi det var naturlig. Det ble det fordi folk organiserte seg og tok kampen.

Lenge leve 1. mai!

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

«Har ikke 1. mai gått ut på dato nå?» Det spørsmålet sier mer om avsenderen enn om dagen. For det forutsetter at kampen som skapte samfunnet vårt er over. At vi er ferdige. At forskjellene ikke lenger vokser. At makt ikke lenger samler seg på toppen. Det er den samme trøtte sangen vi hører fra de som aldri har trengt å kjenne på kroppen hva usikkerhet betyr.

Det er en ganske virkelighetsfjern analyse. Uten fagforeningene og arbeidsfolk er vi ingenting. Her i Møre og Romsdal ser vi verdien av dette hver eneste dag, fra verftene til industrien. Det er arbeidsfolk som bygger fylket vårt, ikke aksjespekulanter i Oslo.

Det er ikke en overdrivelse. Det er en historisk skildring. Norge ble ikke et samfunn med små forskjeller fordi det var naturlig. Det ble det fordi folk organiserte seg og tok kampen. Mot arbeidsgivere. Mot makten. Mot et system som mente at noen skulle ha mye og andre lite. Det er lett å like resultatene av den kampen. Litt vanskeligere å erkjenne hva som faktisk måtte til. 1. mai finnes for å minne oss på nettopp det.

Derfor er det også så avslørende når høyresiden vil avskaffe dagen. Særlig provoserende er det å se KrFU og leder Ingrid Olina Hovland gå ut og foreslå å fjerne 1. mai som fridag. Det tyder på en uhørt historieløshet og en arroganse. Hovland har trolig ikke utnyttet eller kjent på det virkelige arbeidslivet i stor nok grad til å forstå hvorfor denne dagen trengs. Å kalle arbeidernes kampdag for «utdatert» er et slag i ansiktet på alle som har kjempet fram de rettighetene vi har i dag.

Oda Vaagen Oterhals

Skole-, arbeid- og boligansarlig for AUF i Møre og Romsdal. Kommer fra Molde, og går VG2 på Studiespesialisering på Molde videregående skole.

Det er ikke nytt at høyresiden vil stilne oss, men det er konsekvent. De liker gjerne å snakke om frihet. Men det er en ganske selektiv frihet. Fridom for dem som allerede har mest. For resten av oss handler frihet om noe annet. Om å ha en jobb å leve av. Om å ha råd til et sted å bo. Om å kunne bli syk uten å bli fattig.

Og akkurat der er vi ikke i mål. Tvert imot. Forskjellene vokser. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin. Du kan gjøre alt rett, ta utdanning, jobbe, spare, og likevel stå igjen på perrongen. Samtidig er det noen som kjøper bolig nummer to, tre og fire. Det er ikke uflaks eller en naturlov. Det er mangel på politisk vilje.

For oss unge stopper det ikke der. Vi vil jobbe. Vi vil bidra. Men altfor mange møter et arbeidsliv som ikke slipper oss inn. Vi søker sommerjobber og får aldri svar. Vi søker læreplass og får avslag. Vi gjør det vi har fått beskjed om å gjøre, men døra åpner seg ikke. Et arbeidsliv som ikke tar oss inn, er et arbeidsliv som svikter.

Høyresidens svar er aldri nytt, men alltid et svik. Flere blir presset inn i midlertidig arbeid og utrygghet. Høyresiden truer med å kutte i sykelønna og tvinge arbeidsfolk til å betale for å være syke.

Les også:

Samtidig vet vi at kampen ikke stopper ved landegrensene. 1. mai er også en dag for internasjonal solidaritet. Når barn dør i krig, når arbeidere blir utnyttet, og når frihet blir truet av autoritære krefter, angår det oss. Vi står med dem som kjemper for frihet, enten det er i Ukraina, Palestina eller andre steder i verden. For arbeiderbevegelsen har alltid visst at rettferdighet ikke har grenser.

Det er nettopp i en slik tid vi trenger kampdagen 1. mai. At arbeidsfolk i Norge har en egen dag til å heve røsten sin. Som en påminnelse om at det største skillet i moderne historie gikk mellom dem som hadde makt, og dem som tok den. At demokratiet, velferdsstaten og rettighetene våre ikke kom av seg selv. Og at de heller ikke er garanterte fremover.

Høyresiden går på tomgang i kritikken av 1. mai. Og mens KrFU maser om å fjerne dagen, står vi i AUF og Arbeiderpartiet støtt i våre verdier. Det er nesten litt betryggende. Det er som før. De står på samme side i de samme konfliktene.

Den kampen vinner de aldri. Lenge leve 1. mai!

Vil du skrive i Unge stemmer? Send e-post til ung@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal