Herold

Barn ble rammet hardt under pandemien. Nå frykter Barneombudet at de skal bli glemt igjen.

Kort fortalt

• Bent Høie innrømmer at tiltak under pandemien rammet barn og unge unødvendig hardt.
• Barneombudet mener at barns rettigheter fortsatt ikke vektlegges nok i kriseberedskap.
• Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, men dette følges ikke opp i praksis.
• Barneombudet jobber nå med å styrke barns plass i beredskapen gjennom lovendringer og undersøkelser.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

- Over tid ble det innført tiltak rettet mot barn og unge som ikke burde vært innført.

Det sa Bent Høie til Dagbladet tidligere denne måneden, etter å ha reflektert over pandemihåndteringen for noen år sida.

Den tidligere helseministeren pekte særlig på lokale nedstengninger og tiltak som rammet barn og unge hardt.

Nå mener Barneombudet at lærdommen ikke er tatt godt nok videre.

Dette sier barneombud Mina Gerhardsen til Dagbladet:

- Da pandemien kom var beskjeden fra myndighetene at barn skulle beskyttes. Da den var over, var konklusjonen at det klarte vi ikke.

- For barn som hadde det vanskelig fra før, ble det mye verre under pandemien.

- Samme feil kan skje igjen

Gerhardsen sier at terskelen for å holde barn hjemme fra skoler og barnehager var for lav.

- Etter hvert som kunnskapen om smitte og barns rolle i smittespredning ble bedre, burde terskelen for å holde barn hjemme vært langt høyere. Selv nå, flere år seinere, er det barn som strever som følge av pandemitiltakene.

- Å beskytte barns normale hverdag så langt det er mulig, er også viktig i krise og krig.

- Blir altfor ofte glemt

På spørsmål om Norge egentlig har lært noe, eller om vi står i fare for å gjøre de samme feilene igjen, svarer hun dette:

- Vi savner barn både i diskusjonene og planene for beredskap. De blir altfor ofte glemt. Vi har i dag omfattende kunnskap om hva som gikk galt under pandemien, med en rekke rapporter og utredninger, men vi er bekymret for at denne kunnskapen ikke er tatt med i myndighetenes arbeid for framtidig beredskap.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Hun etterlyser barneperspektiv i planer og veiledere som utvikles.

- Selv om det følger både av barnekonvensjonen og Grunnloven at det skal gjøres gode barnerettighetsvurderinger av tiltak som rammer barn, har vi til nå ikke sett at barneperspektivet har fått plass i de planene og veilederne som utvikles på området.

Den siste tida har Barneombudet hatt møter med flere statsråder og med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med mål om å sørge for at feilene ikke gjentas i kommende kriser.

- Hvis en ny krise treffer i morgen: Hva frykter du mest for barn?

- At det er for mye vi ikke har tenkt på når det gjelder hvordan en krise rammer barn, slik at vi ikke er klare hverken til å gi god informasjon eller sette inn tiltak som treffer rett.

Vil ha tydelige krav

Gerhardsen sier at hun er aller mest bekymret for barn som lever med sårbarhet fra før.

- Det må nå stilles tydelige krav til at kommunene både har med barneperspektivet og at de involverer barn og unge i beredskapsarbeidet. Vi klarer ikke å løse dette i krisetider dersom vi ikke har forberedt oss i fredstid.

- Hva er det ene grepet myndighetene må ta nå, hvis de skal unngå å svikte barn igjen?

- Barn blir altfor ofte glemt i kriser, selv om de ofte rammes hardest. Kunnskap og meninger fra barn og unge må innhentes og bli vektlagt ved planlegging av kriseplaner nasjonalt og kommunalt. Vi har vært ute på skoler og møtt flere ungdomsråd og de vi snakker med er klare på at de vil vite hva som skjer og de ønsker å bli spurt om hva de trenger.

Gerhardsen sier at beredskap ikke bare skal handle om vann, hermetikk og fyrstikker.

- Det må handle om hvordan barns robusthet kan styrkes og hvordan ta best mulig vare på barn når krisen rammer.