Herold

Diesel-sluker Walan maskin på Jessheim sparer stort på avgiftskuttet fra 1. mai. Men er det lurt at bedriftene får hjelp til å betale drivstoff?

Nei, mener Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. Hvorfor skal han snart forklare, men først til Jessheim.

En million liter i året

Walan Maskin AS har rundt 60 ansatte og har hovedkontor i Jessheim. Selskapet tar grunn- og betongarbeider på alt fra eneboliger til industribygg.

Og kjøretøyene som flytter masse og graver sluker diesel.

– En million liter cirka i året, svarer Fredrik Korsvoll på spørsmål om hvor mye. Han er prosjektleder i Walan maskin.

Med en literpris på 15 til 20 kroner, koster drivstoffet opp mot 20 millioner kroner i året. De vil spare over 800.000 kroner på avgiftskuttet fra 1. mai til 1. september.

– Veldig viktig, synes Korsvoll.

De siste årene har Walan Maskin stort sett gått med overskudd, ifølge regnskapene. Men alle kostnader har økt og lønnsomheten er dårligere i bransjen, forteller Korsvoll.

På årsbasis er kuttet i avgifter nå omtrent like stort som overskuddet før skatt i 2024.

Stortinget kuttet avgiftene på drivstoff blant annet etter leder i Maskinentreprenørenes forening, Julie Brodtkorb, slo alarm om at arbeidsplasser sto på spill. Hun er tidligere Høyre-topp.

BA STORTINGET OM HJELP: Daglig leder Christian Walan i Walan Maskin på Jessheim (til venstre) med leder Julie Brodtkorp i Maskinentreprenørenes forening.

– Hvis Stortinget hadde omgjort vedtaket om å redusere avgiftene, hadde dere vært nødt til å si opp folk da? – Det er fullt mulig. Det er fullt mulig. Sannsynlig. Kanskje. Det er vanskelig å si noe eksakt, da, sier Korsvoll, som er et eksempel Brodtkorb selv viser til.

– Feil politikk

Hos Nordea er investeringsdirektør Robert Næss uenig i at drivstoffstøtte er rett medisin.

– Skal du hjelpe bedrifter i hver eneste kostnadsgrop? spør Næss.

Han mener det blir urettferdig når de som roper høyest får støtte.

– Det typiske for næringslivet er at bedrifter som får høyere kostnader, tar høyere pris. Sånn virker næringslivet, sier Næss.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Næss mener stortingsvedtaket om å sette ned avgiftene på drivstoff kan forstyrre næringslivets naturlige kretsløp.

– Det er egentlig helt feil politikk. Bedrifter skal greie seg sjøl, synes Næss

– Bedriftene skal skape lønnsomhet og greie å være lønnsomme. Er de ikke lønnsomme, går de ned. Det er sånn økonomien virker.

Når staten blander seg inn og dekker én spesiell kostnad, får ikke markedet virke.

– Dersom kundene ikke aksepterer høyere pris, kan det være at du ikke skal bruke veldig mye diesel. Det vil være bra for samfunnet.

Stor usikkerhet

Vi må spørre Fredrik Korsvoll i Walan maskin:

– Hvorfor øker dere ikke bare prisen ut til kunden når dieselprisen øker?

– Det er veldig vanskelig når vi følger norsk standard i kontraktene våre som er låst mot prisstigning. Da blir vi sittende mellom barken og veden, sier Korsvoll.

Brodtkorb sier til NRK at bedriftseiere jobber for å redde arbeidsplasser nå, og at de fleste ikke får justert prisene i kontrakter med offentlige byggherrer.

– Er det verre for denne bransjen enn for mange andre som opplever økte priser i samfunnet på grunn av krig og uro? – Ja, det er det. 79 prosent av kontraktene våre er med offentlige byggherrer. Den prisen de la inn i et tilbud i oktober, den gjelder fremdeles. Og da må prisen på anleggsdiesel gå ned, hvis det ikke skal bli slik at disse jobber på dugnad, sier hun.

Leder Julie Brodtkorp i Maskinentreprenørenes forening mente arbeidsplasser sto på spill i kampen for diesel-rabatt.

– Har du nå fått gjennomslag for en slags krisemaksimering?

– Nei, det er ingen krisemaksimering. Jeg skulle ønske faktisk at det var det. Men vi har bedrifter vi er veldig redde for, sier Brodtkorb.