Helsesykepleier råder foreldre til å rusteste ungdommen i russetiden
Ingeborg og Nathalie sier de sjelden kan gå på fest uten at noen tar kokain. Likevel er de skeptiske til rådet om rustesting.
Oppsummering av saken
• Helsesykepleier Ida Bjørnstad uttrykker bekymring over økende kokainbruk blant ungdom og foreslår rustesting hjemme som et forebyggende tiltak. • Russ NRK har snakket med reagerer på forslaget om rustesting hjemme og kaller det et tillitsbrudd. • Helsesykepleieren sier at rustesting hjemme kan gi unge en unnskyldning til å si nei til gruppepress og at det sender et signal om at foreldre følger med. • Forskning viser at kokainbruk er mer utbredt i skoler med høy festkultur, spesielt blant eldre gutter som drikker mye alkohol. • Helsesykepleiere oppfordrer til dialog og tilstedeværelse fra foreldrene, fremfor kun å stole på rustesting.
Rådet kommer fra helsesykepleieren på skolen deres.
– Nå har det kommet til et punkt hvor jeg må si noe om dette, sier helsesykepleier Ida Bjørnstad.
– Jeg ser ikke hvordan det skal stoppe ellers.
Bjørnstad erfarer at grensene for kokainbruk er i ferd med å flyttes. Hun ser at elever med rusproblemer blir yngre og flere.
På et foreldremøte i forbindelse med årets russetid, rådet hun foreldre til å rusteste barna sine.
For det kan være vanskelig for foreldre å oppdage at ungdommen bruker kokain, siden rusen er kortvarig.
– Det er sikkert mange som opplever det som krenkende, sier hun.
Likevel mener Bjørnstad at det finnes gode grunner til at en rustest hjemme kan virke forebyggende.
– Hadde blitt sjokkert
Ingeborg Sophie Bjerg Haagensen og Nathalie Herheim Johannesen er avgangselever på Nøtterøy videregående skole.
Sistnevnte er klar på at hun hadde opplevd rustesten som et tillitsbrudd.
– Jeg ruser meg ikke uansett, så det er egentlig det samme. Men det er fortsatt et tillitsbrudd at mamma eventuelt ikke stoler på meg, sier Herheim Johannesen.
Bjerg Haagensen på sin side forstår budskapet til helsesykepleieren.
– Men jeg hadde nok blitt sjokkert hadde mamma spurt meg.
– Lurt å ta i «fredstid»
Selv om en rustest kan virke som et drastisk tiltak, mener Bjørnstad at det kan være en viktig «vei ut» for russen.
Helsesykepleieren forklarer at hjemmetesten kan brukes som en unnskyldning for å si nei i møte med gruppepress, og at det sender et tydelig signal om at foreldrene følger med.
I tillegg mener hun at russen kan bruke testen for å renvaske seg ved mistanke.
– Men det kan være lurt å ta dette i fredstid og snakk med ungdommen. Dette må være noe de også går med på. Å ha god dialog med ungdommen sin fra ung alder er kanskje det aller viktigste, poengterer hun.
– Er det ikke en risiko for at testing kan svekke tilliten?
– Det er det absolutt. Er det et høyt konfliktnivå allerede og spesielt rundt dette med rus, så tror jeg ikke det er veldig lurt å trekke frem en rustest hjemme.
Advarer mot utviklingen
Svaret fra russejentene er et klart og tydelig «ja» på spørsmål om det er mye kokainbruk blant deres generasjon.
– Du kan ikke gå på én fest uten at du vet at noen har det, sier Bjerg Haagensen.
Helsesykepleieren mener folk ikke er klar over hvordan kokainkulturen har utviklet seg.
Elever har kommet til henne med et alvorlig rusmisbruk som det er vanskelig å komme ut av, forteller Bjørnstad.
Mer kokain på «russeskolene»
Forsker Lars Roar Frøyland har undersøkt sammenhengen mellom skolemiljøer og kokainbruk.
Forskningen knytter kokainbruk til skoler med høy festkultur i russetiden. Frøyland kaller det russeskoler.
Forskningen er basert på videregående skoler i Oslo, men Frøyland mener det er grunn til å tro at resultatet også gjelder for skoler med høy festkultur utenfor hovedstaden.
I underkant av ti prosent sier at de har brukt kokain.
Bruken av kokain i Norge har økt
Rundt tre prosent av den voksne befolkningen, 16–64 år, oppgir i spørreundersøkelser å ha brukt kokain siste 12 måneder.
Andelen er noe høyere for aldersgruppen 16–30 år (5,2 prosent), ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.
Blant de ulike aldersgruppene som er undersøkt, synes bruken av kokain i Norge å ha økt siden 2022.
Norge er blant de landene i Europa med høyest bruk av kokain.
70 millioner brukerdoser kokain har Tolletaten beslaglagt de siste tre årene, viser en fersk rapport fra mars.
Men en gruppe ungdommer skiller seg ut.
– Det er snakk om eldre gutter, altså siste trinn på videregående skole, og særlig de som drikker mye alkohol. I disse gruppene er det så mange som én av tre som sier at de har brukt kokain siste året, sier Frøyland.
– Ørene lukker seg ved 11 års alderen
Ann Karin Swang er leder for helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund. Hun stiller seg bak rådet om rustesting, men poengterer at det ene og alene på ingen måte bygger tillit.
– Man må hente dem på fest, være til stede og sørge for at det aldri er farlig å komme hjem.
Både Bjørnstad og Swangs viktigste råd er å snakke med ungdommen tidlig.
– Ørene lukker seg rundt 11 års alderen. Det funker ikke å begynne når de er 16 år, sier Swang.
Det må være et tema rundt middagsbordet allerede fra tidlig alder, mener de.
– Det hjelper ikke å bruke pekefinger. Det å sette grenser, er kjærlighet og omsorg. Foreldre må tørre å ta den rollen, sier Bjørnstad.
Slik fungerer kokain og bivirkningene:
Kokainrusen gir en følelse av våkenhet, høy selvtillit og mye energi.
Andre vanlige effekter er pratsomhet, rastløshet og en følelse av å være fysisk sterk og ha stor mental kapasitet.
Virkningene kommer raskt etter inntak og opphører raskt, normalt fra 15 til 60 minutter.
De vanlige fysiske bivirkningene:
Tørr munn, svetting, temperaturstigning, liten matlyst og høy puls.
Stoffet har en lokalbedøvende effekt i munn og svelg, og pupillene utvider seg.
Noen blir kvalme og får kramper.
Vanlige psykiske bivirkninger:
Bruk av kokain i særlig større mengder, kan potensielt føre til økt aggresjon, angst, paranoia og hallusinasjoner.
Disse effektene forsvinner vanligvis når stoffet går ut av kroppen, men for enkelte varer plagene i lengre tid. Denne type bivirkninger forbindeas særlig med sammenhengende bruk over et lengre tidsrom.
Psykiske langtidseffekten av kokain:
Etter perioder med forholdvis hyppig bruk, er det mange som etter hvert opplever depresjoner og en negativ endring i sinntilstand når en ikke ruser seg.
Fysiske langtidseffekten av kokain:
Seksualdriften kan svekkes hos både kvinner og menn. Menn kan utvikle impotens etter forholdsvis kort tid.
Ved sniffing av kokain kan stoffet etse vekk deler av eller hele neseveggen.
Skjelving, «tjukk hals», rennende nese og eksem rundt neseborene er andre kjente bivirkninger.
Bruk av kokain over tid kan føre til skadelige forandringer i hjertet og i arteriene.
Kilde: Rusinfo.
Oppfordrer til dialog
Selv om russejentene på Nøtterøy er uenig med helsesykepleier om rustesting hjemme, er de enige om at god dialog er viktig.
– Jeg tror at foreldre må vise at de er der uten å reagere så sterkt på det, sier Herheim Johannesen.
Bjerg Haagensen oppfordrer til å ha en dialog om det.
– Hvis man tar en rustest, så må foreldrene være forberedt på hva de gjør og hvordan man reagerer hvis den er positiv.