Herold

Norsk landbruk handler om langt mer enn mat på bordet. Det handler om arbeidsplasser, beredskap og levende lokalsamfunn i hele landet.

Når en bonde investerer i fjøs eller maskiner, er det ikke bare matproduksjonen som styrkes. Det skaper arbeid for elektrikeren, snekkeren og lokale entreprenører. Når råvarene leveres, gir det grunnlag for slakterier, meierier og næringsmiddelindustri. Slik henger verdikjeden sammen – fra jord til bord – og slik skapes arbeidsplasser i hele Norge.

Vi står nå foran nye jordbruksforhandlinger. Da er det avgjørende å minne om én ting: Jordbruksoppgjøret er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Det er selve fundamentet for tillit, investeringer og framtidstro i næringen. Når avtaler inngås, må de ligge fast. Hvis ikke, undergraver vi hele systemet.

Likevel ser vi nå et politisk spill som truer nettopp dette. Fremskrittspartiet foreslo i fjor å kutte 3,4 milliarder kroner i direkte tilskudd til jordbruket – og samtidig stemte de ned avtalen bøndene allerede har innrettet seg etter.

Hva betyr det i praksis?

For et vanlig melkebruk med rundt 20 kyr kan et slikt kutt bety et inntektstap på opp mot 200 000 kroner i året. Det er ikke småpenger – det er forskjellen på drift og nedleggelse. Lønnsomheten svekkes, investeringer utsettes og framtidstroen forsvinner.

Og konsekvensene stopper ikke på gården.

Når bonden mister inntektsgrunnlaget, rammes også meieriet, slakteriet, transporten og hele næringsmiddelindustrien. Det rammer arbeidsplasser i hele landet. Det rammer lokalsamfunn. Det rammer beredskapen vår.

I en tid preget av krig, klimaendringer og urolige markeder burde én ting være helt klart: Norge trenger trygghet for at vi kan produsere maten vår selv. Den tryggheten bygges ikke ved å kutte milliarder i landbruket.

Likevel ser vi et tydelig dobbeltspill. I enkeltsaker, som for løkprodusentene, lover FrP å stille opp «100 prosent». Samtidig foreslår de kutt som undergraver hele inntektsgrunnlaget i næringen. Slike løfter blir lite verdt. Det er som å dele ut kronestykker med den ene hånda og dra inn tusenlapper med den andre.

Arbeiderpartiet har valgt en annen vei. Siden 2021 har vi år for år styrket overføringene til jordbruket. Totalt har vi økt dem med 78 prosent. Det er et historisk løft – og det viser at vi tar ansvar for norsk matproduksjon. Vi har en statsminister som har prioritert landbruket og lagt grunnlaget for økt produksjon, bedre inntektsutvikling og større trygghet i næringen.

Det omforente tallgrunnlaget som er lagt fram i forkant av årets jordbruksoppgjør viser også at veksten i inntekter fortsetter i tråd med opptrappingsplanen. Samtidig er det all grunn til å ta kostnadsutviklingen og den store usikkerheten knyttet til krig i både Europa og Midtøsten på høyeste alvor.

I tider som dette er det kanskje ekstra viktig at partene kan sette seg rundt samme bord og forhandle om viktige rammebetingelser.

Den norske modellen har tjent oss godt: Partene tar ansvar og finner løsninger sammen – også i krevende tider.

Derfor er oppfordringen klar: Slå ring rundt jordbruksavtalen. Støtt norsk matproduksjon. Ta ansvar for hele verdikjeden – og for hele Norge.