Herold

1. mai handler om mer enn faner og taler. Det er dagen vi minner hverandre på hvorfor fellesskap, organisering og solidaritet fortsatt er nødvendig. Også her i Innlandet.

Vi lever i en tid preget av uro. Krigen i Europa, krisen i Midtøsten og en svekket internasjonal rettsorden setter spor – også i hverdagen vår.

Tryggheten utfordres, prisene stiger, og mange kjenner på større usikkerhet enn før. Når verden virker mer uforutsigbar, blir betydningen av sterke fellesskap enda tydeligere.

Arbeiderbevegelsen har aldri vært seg selv nok. Solidariteten stopper ikke ved kommune- eller landegrenser. Nettopp derfor er 1. mai viktig. Det er dagen vi løfter blikket og minner hverandre på at kampen for verdige livsvilkår er internasjonal – men også høyst lokal.

Kjernen i arbeiderbevegelsens prosjekt er enkel: Vanlige folk skal ha reell makt over egne liv. Frihet til arbeid, inntekt og deltagelse. Det var dette som bygde rettigheter, velferd og trygghet. Og det er dette som fortsatt står på spill.

I Innlandet møter FO sine medlemmer disse kampene i praksis hver eneste dag. Sosialarbeidere i barnevern, Nav, skole, helse og omsorg ser konsekvensene av politikken på nært hold.

Når forskjellene øker, møter de menneskene som rammes. Når systemene svikter, er det de som står i det.

Årets lønnsoppgjør er et godt eksempel. Det handler ikke bare om kroner og øre, men om hvordan makt og ressurser fordeles. FO er tydelig: Lønna til sosialarbeidere må opp. Utdanning, ansvar og kompetanse må gi uttelling.

Samtidig har vi et ansvar for helheten. Et arbeidsliv med små forskjeller skaper større tillit, mer trygghet og et sterkere samfunn.

Forsøkene på å åpne for større lønnsforskjeller i offentlig sektor er feil vei å gå. Vi vet hvordan det slår ut. Når forskjellene i arbeidslivet øker, øker de også i samfunnet ellers. Det er verken bærekraftig eller rettferdig.

Trygghet på jobb er en annen grunnleggende sak. Altfor mange sosialarbeidere opplever vold og trusler. Drapet på Tamima Nibras Juhar i fjor viste brutalt tydelig hva som står på spill.

Trygghet kan aldri være den enkeltes ansvar. Det handler om systemer, ledelse, bemanning og reelle risikovurderinger. Ingen skal gå på jobb og være redde.

Innlandet står også foran viktige veivalg lokalt. Kommunene våre leverer velferden der folk bor. Når kommuneøkonomien presses, går det utover tjenestene, arbeidsmiljøet og tilliten.

Skal vi lykkes, må fagfolk få tillit og handlingsrom – og kommunene må få mulighet til å prioritere helhetlig og forebyggende.

Forebygging er ikke en kostnad vi kan kutte. Det er en investering vi ikke har råd til å la være.

1. mai minner oss om én ting: Når vi står sammen, får vi det til. Fellesskapet er fortsatt vår sterkeste kraft – også i Innlandet