Herold

Bak Quality Hotel Grand i Larvik øver nødetater på kriser med farlige stoffer. I hermetisk lukkede drakter presses kroppen til det ytterste.

I et nyoppsatt rensetelt trener de på å ta imot mennesker i livsfare.

Under den nasjonale konferansen for akutt- og mottaksmedisin øves det på situasjoner der kjemiske, biologiske, radiologiske og eksplosive stoffer utgjør en usynlig trussel.

– Vi kan maks være i en slik drakt i én time, sier Oliwier Adrian Cieslak.

Han er iført en CBRNE-drakt som beskytter mot farlige stoffer. Den tette bekledningen gjør arbeidet krevende.

– Det blir fort veldig varmt. Med to lag hansker mister vi finmotorikken, så vi kan bare gjøre enkle tiltak som å sikre frie luftveier, stoppe blødninger og evakuere pasienter, forklarer han.

Under en tidligere øvelse gikk det galt.

– Etter rundt 40 minutter ble det for mye. Jeg fikk kraftig hodepine og merket at jeg kom til å besvime. Så gikk jeg rett i bakken. Fakta: CBRNE

Må renses før behandling

Før pasienter kan få avansert behandling, må de renses for farlige stoffer. Det skjer i egne dekontamineringstelt på skadestedet.

– Det er avgjørende at pasientene ikke bringer med seg farlige stoffer inn i ambulansen eller videre til sykehus, sier ambulansearbeider Markus Stamnes Wyller.

Han understreker betydningen av trening.

– I en reell situasjon øker stressnivået raskt. Da er det avgjørende at vi kan jobbe etter innøvde rutiner.

Her vil du møte hundrevis i uniform: – Skal vaske bort radioaktive stoffer

Bruker droner i farlige områder

I de farligste oppdragene velger nødetatene nå i større grad å holde menneskene helt utenfor faresonen. I luften over øvelsen summer det i kostbar teknologi.

IMG 2003

Kenneth Hansen fra Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) i Telemark styrer dronen, som har en prislapp på rundt 200.000 kroner.

– Den gir oss oversikt uten å utsette mannskap for fare. Vi kan raskt vurdere omfanget og hvilke ressurser som trengs, sier han.

Utstyrt med ekstra søkelys og doble batteripakker kan dronen også overføre direktevideo til 110-sentralen, slik at de riktige ressursene raskere blir sendt til riktig sted.

Del av økt beredskap

Øvelsen er en del av Totalforsvarsåret 2026, der sivil og militær beredskap styrkes.

Therese Hamre Leet som leder konferansen peker på at risikoen ikke bare handler om storpolitikk.

– Vi omgir oss med farlige stoffer i hverdagen, blant annet i industrien, i landbruket og så videre, og det er langt mer sannsynlig at vi i helsevesenet kommer i kontakt med denne typen hendelser gjennom uhell av større eller mindre art relatert til den typen virksomhet. Derfor er det viktig at vi er godt forberedt, forteller Leet.

Hun mener øvelser som dette er avgjørende for beredskapen.

– Vi får trent godt i fredstid. Det gjør oss bedre rustet den dagen det virkelig gjelder, sier arrangøren.

Til tross for alvoret som trenes på bak hotellet i Larvik, sover hun godt om natten.

– Vi merker at det er en annen tone i media om usikkerheten i verden, men til syvende og sist har vi det godt i Norge. Jeg tenker at det er trygt å være her hvis noe skjer, avslutter Leet.

Åpen dør og mørke ganger: – Kommunen har et ansvar

Stort oppmøte av nødetater i sentrum