Her burde vi åpenbart ha bygd en rask og effektiv jernbane
Hadde det vært opp til meg hadde vi ikke bygd nye E6 mellom Ranheim og Værnes. I en tid hvor vi må reise smartere, spare energi, penger, natur og bygge landet vårt smartere, er det hverken klokt eller rasjonelt å låse oss videre inn i bilavhengighet mellom de to største byene i Trøndelag. Her burde vi åpenbart ha bygd en rask og effektiv jernbane. Da hadde vi flyttet den lokale, regionale og flyplasstrafikken til toget og de som kjører langt kunne brukt den gamle E6-veien. Det er mulig med andre løsninger, men det finnes ikke politisk vilje.
Å bygge motorveier koster ekstremt mye penger. Det krever også urimelig mye naturressurser sammenlignet med nytten det gir, spesielt sammenlignet med alternative transportformer. Fordi veiene må være brede og rette ender man opp med å rasere både matjord og fjordareal. Det er dette som skjer på Hellstranda. Naturen blir verdiløs i møte med motorveimanien som rår i Norge.
Utbyggingen av E6 på Hellstranda er et godt eksempel på dette. Det er åpenbart at dette påvirker den økologiske tilstanden i Trondheimsfjorden. Det må kompenseres fullt ut. Når det politiske flertallet velger den mest luksuriøse og sløsete løsningen kan man ikke spare inn og ta snarveier på de kompenserende tiltakene for naturen.
Dette er også en del av enigheten om årets statsbudsjett, her står det: «Stortinget ber Regjeringen sikre avbøtende tiltak for negative konsekvenser for natur og miljø i Nye Veiers prosjekter gjennom Lågendeltaet og Hellstranda».
Miljøfondet for Trondheimsfjorden kan være en del av de kompenserende tiltakene på belastningen man påfører. Samtidig er det ikke, og kan ikke være det eneste. Fondet er ikke et «slipp ut av fengsel-kort» som man har i brettspillet Monopol. Fondet har allikevel en funksjon, gjennom forskning på fjorden vil vi kunne forstå mer av hva som skjer. Hvordan fjorden blir påvirket, og ikke minst hva som er lurt å gjøre for å bedre den økologiske tilstanden. Fondet vil også finansiere reparerende tiltak i regi av blant annet frivilligheten. Det vil være naturlig at midlene fra nye veier fokuseres på Stjørdals-området, selv om det ikke låses hit.
Påvirkning i fjorden stopper ikke ved kommunegrensene, og det er etter mitt syn klokt at man ser på fjorden som en helhet og arbeider langsiktig, samtidig som midlene styres demokratisk av folkevalgte i fylkeskommunen.
Avtalen om at Nye Veier bidrar med 22 millioner kroner til et miljøfond for Trondheimsfjorden er et av flere tiltak i en situasjon der inngrepet først skjer. Det er avgjørende å være helt tydelig:
Dette er ikke en presedens for å betale seg ut av naturinngrep, og det er ikke en erstatning for kravene i vannforskriften, inkludert § 12. Regelverket ligger fast. Bidraget til Trondheimsfjorden miljøfond er et tillegg, ikke en snarvei.
Både lokale politikere og regjeringen må kreve at Nye Veier fullt ut finansierer faglig begrunnede kompenserende tiltak. Det er gjerne de samme politikerne og regjeringen som har heiet fram å bygge den mest naturfiendtlige infrastrukturen. Da må de også ta regningen for reparasjon av naturen.