Herold

Det er endeløst. Er det ikke bønder som klager på gåsa, så klages det fra andre hold – i dette tilfellet på at en flokk kortnebbgås har rasteplass på en fotballbane på Sandvollan.

Berit Solveig Hamstad sier til Trønder-Avisa at de må utsette sesongstart til tidligst 11. mai. Det betyr et par ukers utsettelse, før de kan ha gressletta for seg selv resten av sesongen. De håper på tiltak, som selvfølgelig betyr å skyte fuglene som er uønsket overalt.

Er det virkelig så lite sjenerøsitet overfor dyrelivet? Det kommer fram at gressklipping fungerer, men de må selvfølgelig trekke fram mulige bakterier i gåseavføringen som et problem. Fagmiljøer i inn- og utland kan ikke vise til noen kjente tilfeller av infeksjoner hos mennesker som følge av gåseavføring. Om folk skal bli syke, må de innta store mengder, og det er det ingen som gjør, ikke engang barn som av nysgjerrighet kan ta opp «pinnene».

Kan ikke folk glede seg over at vi fortsatt deler jorda med andre arter, at vi ikke har klart å utrydde alt liv ennå, selv om vi er på god veg? Kan de ikke nyte synet av de flotte fuglene og unne dem å raste og spise på veien til hekkeplassene? Om fotballsesongen må utsettes et par uker, hva gjør vel det? Det er ingen krise for de voksne og i hvert fall ikke for barna. Det er ikke de som klager.

Nå må folk slutte å legge opp til hat mot naturen. Og hvorfor må de mest negative stemmene stadig løftes fram? Dette er en stor belastning for alle som er glad i naturen og alt som lever der. Vi gruer oss til våren når folk begynner å ta i bruk uteområdene og oppdager at de ikke er alene. Klagene starter så snart sola begynner å varme og varer til sommeren er over. Da drives gjessene raskt sørover av jakt og måkene trekker til overvintringsområdene, så folk får ha landet for seg selv.

Naturen er grunnleggende for oss alle – uten den har vi ingenting, da er vi fattige uansett hvor rike vi er på penger. Opp mot 1 million arter står i fare for utryddelse de neste tiårene, ifølge FN. Globalt er over 46000 arter truet, og i Norge er 2700 arter rødlistet som truet. Hovedårsakene er tap av leveområder, jakt og utnyttelse av arter, forurensing og klimaendring.

På 50 år har vi klart å utrydde 73 prosent av dyrelivet i verden. De 27 prosent som er igjen blir gjenstand for mer klager enn noensinne. Det viser at det er menneskenes mentalitet som er problemet, ikke dyrene.

Kan ikke folk godta at noen få arter ikke er i tilbakegang eller på randen av utryddelse? Dyrene må tillates å eksistere. Deres avføring skader ingen og brytes fort ned, i motsetning til de millioner tonn med søppel som vi forsyner kloden med.

Klaging har tydelig en smitteeffekt – når noen klager hiver flere seg på, akkurat som hakking i hønsegården og skolegården. Kan ikke media løfte fram de positive stemmene til naturen i stedet for stadig å trekke naturen og dyrene ned?

La gjessene være, det er vår og hekketid, og om kort tid er de opptatt med egg og unger. Slutt å kreve at alt som er «i veien», om så bare for en kort periode, skal skytes og drepes. Har vi ikke lært noe av naturkrisen?

Lev og la leve – det innebærer noe så enkelt som å innrette sitt eget liv samtidig som man ikke forstyrrer andre.