Herold

Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Helseundersøkelsen i Trøndelag er en betydningsfull kunnskapskilde for NTNU og Midt-Norge. Nå er den neste befolkningsundersøkelsen under planlegging (2028–2030) og alle innbyggere i Trøndelag vil få mulighet til å delta. En av nøklene til å løse helsevesenets utfordringer ligger i deltakernes bidrag, for skal man utvikle kunnskap om hva som holder folk friske må man også forske på den friske delen av befolkningen.

Omfanget av forskningen basert på HUNT-data er imponerende. Kanskje mer omfattende enn mange i Trøndelag kjenner til. Data fra undersøkelsen har bidratt til forskning og kunnskapsutvikling og beriket fagmiljøer på NTNU og i Helse Midt-Norge siden 1980-tallet. I løpet av disse årene har HUNT-data vært grunnlaget for flere hundre doktorgrader og en jevnlig strøm av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift.

For NTNU og Fakultet for medisin og helsevitenskap har HUNT vært et viktig bidrag til kunnskapsbasert forskning og utdanning. Forskere fra andre land får sjelden tilgang til så gode helsedata som når de samarbeider med norske HUNT-forskere, og undersøkelsen har i stor grad bidratt til internasjonalisering av NTNU-forskning.

Men viktigst er hvordan denne kunnskapen brukes i praksis. For helseforetakene i regionen er HUNT en sentral ressurs. Helseforetakenes formål er å sørge for tilgang til helsetjenester av god kvalitet, forskning og utdanning. Uten kunnskap om befolkningens helse og helseutvikling, hva som bidrar til sykdom og hva som fremmer helse, sykdomsmekanismer, effektvurdering og muligheter for innovasjon og utvikling hadde man famlet i blinde. En lang rekke klinikere har gjennom HUNT fått tilgang til data fra befolkningen, data som ofte setter sykdommene de behandler i et helt annet lys enn når de studerer data fra pasienter.

Et eksempel er data fra HUNT4 som viser at bare 1/3 av de som hadde demens i HUNT4 hadde vært til utredning og dermed fått mulighet til å bli del av et behandlingsløp. Et annet eksempel er den store økningen i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien de siste årene. HUNT-data viste at andelen unge med psykisk plager hadde doblet seg i løpet av ti år, og kunne også gi en pekepinn på årsaken. Det er helt avgjørende at vi som samfunn fortsetter å følge nøye med på hvordan ungdom har det.

Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er på mange områder presset. Derfor har også helseforetakene behov for at det foregår kunnskapsbasert forebygging og helsefremming, og de bør prioritere å bidra til slike initiativ.

En annen sentral utfordring for helseforetakene er å kunne framskrive behov i årene som kommer. HUNT har samlet data om befolkningen hvert tiår siden 1984. Våre data har vist at folkehelsen endrer seg overraskende raskt, med stor betydning for hva som dukker opp i henvisningene fra fastlegene. Nedgangen i røyking og reduksjon i andelen som har høyt blodtrykk har endret forekomst av hjerte-, kar- og kreftsykdommer i betydelig grad. Økningen i befolkningens vekt har bidratt til en stor økning av fedmerelaterte sykdommer. Forverringen av den psykiske helse til de unge har allerede store konsekvenser for helsetjenestene, både når det gjelder behov for tjenester, utdanning av helsepersonell og økende arbeidsuførhet blant unge. HUNT gir oss mulighet til å framskrive befolkningens behov og satse på forebygging fremfor kostbar behandling.

For det er ingen hemmelighet at kliniske undersøkelser koster helsevesenet dyrebar tid og store summer, og de kan være ubehagelige for pasientene. HUNT har bidratt med avgjørende kunnskap om nye blodprøver som avdekker Alzheimers sykdom, og vi jobber nå med å utvikle markører som avslører tarmkreft på samme måte.

I HUNT5 ønsker vi blant annet å utvide tannundersøkelsene for å imøtekomme behovet for en god oversikt over tannhelse til den norske befolkningen.

Vi vil fortsette å ha fokus på de over 70 år for å forberede oss på behov i årene som kommer, slik at de eldste av oss kan få en så god alderdom som mulig. Data fra HUNT viser en klar positiv utvikling i eldres helse og funksjon. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan forsterke denne utviklingen.

Verdien av HUNT ligger i kontinuiteten. Opprettholdes ikke denne vil vi redusere verdien av tidligere investeringer, og få et uopprettelig brudd i det som gjør Helseundersøkelsen i Trøndelag så unik. En investering i HUNT5 er en begrenset investering sammenlignet med de økende kostnadene knyttet til trygde- og sykefravær, kroniske sykdommer og behandling i spesialisthelsetjenesten. En investering i HUNT5 er en investering i forskningsbasert kunnskap og i en langsiktig helsepolitikk som prioriterer forebygging og bærekraft.

Det koster noe, men det sparer oss for mye mer.