Herold

I slutten av mars ble det presentert en løsning for følgetjenesten i Tinn. Den ble omtalt som avklart. Som på plass.

Det var den ikke.

Den var verken politisk behandlet eller faglig forankret.

I ettertid vet vi det som burde vært tydelig allerede da:

Avtalen ble sagt opp i april. Løsningen forsvant.

Det som sto igjen, var et tomrom.

Når faglige varsler blir oversett

Parallelt skjer det noe enda mer alvorlig.

Jordmødrene i den kommunale tjenesten på Notodden sier klart ifra:

De har ikke kapasitet.

De beskriver en arbeidshverdag der:

pauser tas i bilen

fridager brukes til å jobbe

avspasering bygges opp bare for å holde driften i gang

Når fagfolk sier:

«Vi klarer det ikke slik ramma er nå»

…da er det ikke et signal om forbedringspotensial.

Det er en tydelig grense.

Likevel er det nettopp denne modellen det bygges videre på.

Hva gjelder faktisk nå?

La oss kutte gjennom formuleringer og møtevirksomhet:

Tinn ble lagt inn i en løsning uten politisk behandling

Vinje sa nei

Følgetjenesteavtalen er sagt opp

Dette er ikke tolkning. Det er status.

Et ansvar som forsvinner i systemet

Sykehuset Telemark HF har fortsatt det lovpålagte ansvaret for følgetjenesten.

De gravide i Tinn her ikke beredskap, ingen trygghet lenger.

I stedet har vi fått nye prosesser, nye møter og nye formuleringer.

Men ingen følgetjeneste eller lokal jordmor.

Det som har skjedd, følger et mønster:

Prosessen kom før faglige avklaringer

Beslutninger ble annonsert før de var tatt

Ansvar er blitt skjøvet mellom nivåer

Resultatet er at rettsikkerheten og beredskapen til de gravide er borte.

I dag står vi igjen med en situasjon der:

tjenesten finnes ikke

kapasiteten som skulle erstatte den, er sprengt

gravide i Tinn mangler forutsigbarhet

Og til slutt: ansvar

I denne saken er det én ting som er gjennomgående:

Ansvar finnes på papiret.

Men i praksis er det ingen som tar det.