1. mai: Fellesskap i arbeid, frihet i praksis
- mai er ikke bare en dato i kalenderen. Det er en pĂ„minnelse om alt vi har fĂ„tt til sammen â og alt vi fortsatt mĂ„ stĂ„ opp for. I Ringsaker kjenner vi verdien av fellesskap i praksis: dugnaden, nabolaget, arbeidsplassen der folk stiller opp for hverandre. Men fellesskap er ikke noe som kommer av seg selv. Det mĂ„ bygges, vernes og fornyes, Ă„r etter Ă„r.
Derfor betyr Ă„rets 1. mai noe ekstra. Vi har sett arbeidstakere i vĂ„r egen region stĂ„ i streik for noe sĂ„ grunnleggende som en tariffavtale. Det handler ikke om luksus eller sĂŠrkrav â det handler om den bunnplanken hele den norske modellen hviler pĂ„: at folk skal ha trygghet, forutsigbarhet og en lĂžnn Ă„ leve av. NĂ„r ansatte hos selskaper som Novasol mĂ„ streike for Ă„ fĂ„ pĂ„ plass en tariffavtale, viser det at kampen for anstendige vilkĂ„r ikke er historie. Den pĂ„gĂ„r her og nĂ„.Samtidig lĂžfter 1. mai blikket vĂ„rt utover kommunegrensene. I en verden der demokratier presses, der ytringsfrihet og frie valg trues, blir vĂ„r egen kamp for rettferdighet og medbestemmelse en del av noe stĂžrre. Det er ikke tilfeldig at fagbevegelse og demokrati har vokst frem side om side. NĂ„r arbeidstakere organiserer seg, nĂ„r folk fĂ„r en stemme i eget liv, styrkes ogsĂ„ demokratiet.Derfor gĂ„r vi i tog. Ikke for Ă„ feire oss selv, men for Ă„ minne hverandre pĂ„ hva som stĂ„r pĂ„ spill â lokalt og globalt. Tariffavtaler, rettferdig lĂžnn, trygge jobber og et levende demokrati er ikke gaver vi har fĂ„tt. Det er resultater av kamp, fellesskap og vilje. Og det er verdier vi mĂ„ fortsette Ă„ forsvare. 1. mai er vĂ„r Ă„rlige pĂ„minnelse om at vi stĂ„r sterkest nĂ„r vi stĂ„r sammen.