Herold

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge står nå erfarne jordmødre i en situasjon som burde bekymre oss alle. Ikke bare fordi seks jordmødre vurderer å slutte, men fordi det er avdekket en systemsvikt. Viljen til å verdsette kompetanse, erfaring og ansvar mangler.

Dette handler ikke om høye lønnskrav. Det handler om noe langt mer grunnleggende som lik lønn for likt arbeid.

Når jordmødre med 10–11 års ansiennitet tjener mindre enn nyutdannede kollegaer, er det både urimelig og respektløst. Det sender et tydelig signal om at erfaring ikke verdsettes. Og hva skjer da? Jo, de mest erfarne slutter. Akkurat det vi nå ser konturene av.

For oss i Senterkvinnene er dette dypt urovekkende. Vi vet at fødetilbudet i Nord-Norge allerede er under press. Vi vet at avstander er store, beredskap er avgjørende og at trygghet for fødende kvinner ikke kan tas for gitt. I en slik virkelighet er det ikke valgfritt å ha erfarne jordmødre på vakt. Det er helt avgjørende.

En fødeavdeling er ikke en hvilken som helst arbeidsplass. Det er en høyrisikoarena der liv står på spill. Det er beslutninger som må tas på sekunder og der erfaring kan være forskjellen på liv og død. Nyutdannede jordmødre er en viktig ressurs, men de kan ikke stå alene. De trenger faglig tyngde i ryggen. De trenger noen som har stått i stormen før.

Når ledelsen samtidig velger å ikke møte jordmødrene, men heller uttaler seg i media, er det vanskelig å forstå. Dialog burde være det minste man kan forvente i en så alvorlig situasjon.

Vi må også tørre å snakke om kvinnehelse. Jordmoryrket er et klassisk kvinneyrke og som historisk har vært underprioritert både når det gjelder lønn og arbeidsvilkår. Når man i 2026 fortsatt må kjempe for lik lønn internt i samme avdeling, er det et tegn på at vi ikke har kommet langt nok.

Dette er derfor både en personalsak og et politisk ansvar.

Dette er småpenger i den store sammenhengen. UNN opererer med milliardbudsjetter. Å sikre rettferdig lønn til en håndfull erfarne jordmødre er ikke en økonomisk byrde. Det er en investering. En investering i kvalitet, i trygghet og i beredskap.

Alternativet er langt dyrere. Å miste erfarne jordmødre betyr økt bruk av vikarer, mer press på de som blir igjen og dårligere kontinuitet i tilbudet. Det betyr igjen høyere risiko. Og til syvende og sist dårligere tjenester for kvinnene som skal føde.

Vi står ovenfor følgende valg. Vil vi bygge en helsetjeneste som tar vare på folk, både pasienter og ansatte? Eller vil vi fortsette å skyve bort de som bærer kompetansen?

Jordmødrene ved UNN har sagt tydelig ifra. De ønsker å bli og de ønsker å bidra. De ønsker også å bruke sin erfaring til det beste for kvinner, barn og familier i nord.

Da må vi også vise at vi ønsker å beholde dem. Lik lønn er ikke et krav. Det er en selvfølge.