Herold

Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom

Kilde: Kom24 Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-05 04:05:00
Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom

Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.

Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem årene. I fjor lå den på 27,5 prosent. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.

Read Original Article ← Back to Articles

📊 Metadata

Category: nyhet
Keywords: aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2025-12-09 19:09:24
Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom
UPDATE
Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-05 04:05:00 Category: nyhet
📝 Summary

Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.

📄 Full Content (13474 chars)

Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem årene. I fjor lå den på 27,5 prosent. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.

🖼️ Image
Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom
URL: https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\",\"bodytext\":\"Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem årene. I fjor lå den på 27,5 prosent. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.\",\"byline_ids\":[855457],\"byline_names\":\"Tormod Haugstad\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-03T09:53:38+01:00\",\"created_by\":\"Haugstad, Tormod\",\"created_by_name\":\"Haugstad, Tormod\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"71.67\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"5.83\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"\",\"email\":\"\",\"firstname\":\"Tormod\",\"id\":855457,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\",\"lastname\":\"Haugstad\",\"public_email\":\"tormod@medier24.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\"}],\"hasNotes\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\",\"has_published\":\"141 197\",\"hideAds\":\"\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"876067\",\"image\":\"876793\",\"imageCaption\":\"Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.\",\"image_count\":6,\"isContentMarketing\":\"\",\"isInternalPaywall\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[197,1764891548,\"A\"],[197,1764891710,\"A\"],[197,1764914592,\"A\"],[197,1764914679,\"A\"],[197,1764914724,\"P\"],[197,1764914807,\"A\"],[197,1764922975,\"A\"],[141,1764943877,\"A\"],[141,1764943893,\"A\"],[197,1765185156,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1765185156\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"paywall\":\"1\",\"published\":\"2025-12-05T05:05:00+01:00\",\"published_url\":\"\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\/876067\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\/876067\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"10\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyhet\",\"seodescription\":\"Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene å kuttene som er gjort i Aftenposten for å for å transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.\",\"seotitle\":\"Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin\",\"showbylineonfp\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.m24.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"14249\",\"stats_lix\":\"35\",\"stats_read_time\":\"10minutes\",\"stats_word_count\":\"2414\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom\",\"title_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":61}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":876775,\\\"timestamp\\\":1764858912},{\\\"imageId\\\":876773,\\\"timestamp\\\":1764858912},{\\\"imageId\\\":876774,\\\"timestamp\\\":1764858913},{\\\"imageId\\\":876776,\\\"timestamp\\\":1764859278},{\\\"imageId\\\":876777,\\\"timestamp\\\":1764859278},{\\\"imageId\\\":876778,\\\"timestamp\\\":1764859279},{\\\"imageId\\\":876779,\\\"timestamp\\\":1764859414},{\\\"imageId\\\":876781,\\\"timestamp\\\":1764859419},{\\\"imageId\\\":876780,\\\"timestamp\\\":1764859420},{\\\"imageId\\\":876782,\\\"timestamp\\\":1764859642},{\\\"imageId\\\":876783,\\\"timestamp\\\":1764859646},{\\\"imageId\\\":876784,\\\"timestamp\\\":1764859648},{\\\"imageId\\\":876785,\\\"timestamp\\\":1764859775},{\\\"imageId\\\":876786,\\\"timestamp\\\":1764859776},{\\\"imageId\\\":876787,\\\"timestamp\\\":1764859778},{\\\"imageId\\\":876788,\\\"timestamp\\\":1764859952},{\\\"imageId\\\":876789,\\\"timestamp\\\":1764859956},{\\\"imageId\\\":876790,\\\"timestamp\\\":1764859974},{\\\"imageId\\\":876791,\\\"timestamp\\\":1764860095},{\\\"imageId\\\":876792,\\\"timestamp\\\":1764860095},{\\\"imageId\\\":876793,\\\"timestamp\\\":1764860096},{\\\"imageId\\\":876794,\\\"timestamp\\\":1764860232},{\\\"imageId\\\":876795,\\\"timestamp\\\":1764860237},{\\\"imageId\\\":876796,\\\"timestamp\\\":1764860242},{\\\"imageId\\\":876797,\\\"timestamp\\\":1764860272},{\\\"imageId\\\":876798,\\\"timestamp\\\":1764860274},{\\\"imageId\\\":876799,\\\"timestamp\\\":1764860274}]\",\"used_image_ids_json\":\"[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]\",\"view_version_number\":\"133\",\"viewports_json\":\"{\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":17}}},\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":87}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "keywords" : [
      "aftenposten",
      "trine eilertsen",
      "schibsted",
      "nyhet",
      "ledelse"
   ],
   "labrador_id" : "",
   "image_caption" : "Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter."
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "subtitle" : "Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.",
   "stats_lix" : "35",
   "last_published_by" : [
      [
         197,
         1764891548,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764891710,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914592,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914679,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914724,
         "P"
      ],
      [
         197,
         1764914807,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764922975,
         "A"
      ],
      [
         141,
         1764943877,
         "A"
      ],
      [
         141,
         1764943893,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1765185156,
         "A"
      ]
   ],
   "published" : "2025-12-05T05:05:00+01:00",
   "page_template_alias" : "default",
   "imageCaption" : "Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "subtitle_style_json" : "{\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "14249",
   "isSpesial" : "",
   "showcomments" : "",
   "byline_names" : "Tormod Haugstad",
   "publishhidden" : "0",
   "seodescription" : "Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene å kuttene som er gjort i Aftenposten for å for å transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.",
   "frontCropUrl" : "?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0",
   "kicker" : "",
   "used_image_ids_json" : "[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":876775,\"timestamp\":1764858912},{\"imageId\":876773,\"timestamp\":1764858912},{\"imageId\":876774,\"timestamp\":1764858913},{\"imageId\":876776,\"timestamp\":1764859278},{\"imageId\":876777,\"timestamp\":1764859278},{\"imageId\":876778,\"timestamp\":1764859279},{\"imageId\":876779,\"timestamp\":1764859414},{\"imageId\":876781,\"timestamp\":1764859419},{\"imageId\":876780,\"timestamp\":1764859420},{\"imageId\":876782,\"timestamp\":1764859642},{\"imageId\":876783,\"timestamp\":1764859646},{\"imageId\":876784,\"timestamp\":1764859648},{\"imageId\":876785,\"timestamp\":1764859775},{\"imageId\":876786,\"timestamp\":1764859776},{\"imageId\":876787,\"timestamp\":1764859778},{\"imageId\":876788,\"timestamp\":1764859952},{\"imageId\":876789,\"timestamp\":1764859956},{\"imageId\":876790,\"timestamp\":1764859974},{\"imageId\":876791,\"timestamp\":1764860095},{\"imageId\":876792,\"timestamp\":1764860095},{\"imageId\":876793,\"timestamp\":1764860096},{\"imageId\":876794,\"timestamp\":1764860232},{\"imageId\":876795,\"timestamp\":1764860237},{\"imageId\":876796,\"timestamp\":1764860242},{\"imageId\":876797,\"timestamp\":1764860272},{\"imageId\":876798,\"timestamp\":1764860274},{\"imageId\":876799,\"timestamp\":1764860274}]",
   "paywall" : "1",
   "visibility_status" : "P",
   "stats_read_time" : "10minutes",
   "byline_ids" : [
      855457
   ],
   "bodytext" : "Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem årene. I fjor lå den på 27,5 prosent. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.",
   "seotitle" : "Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin",
   "lockSessionId" : "9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2",
   "view_version_number" : "133",
   "has_published" : "141 197",
   "title_style_json" : "{\"text_size\":61}",
   "isContentMarketing" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "showbylineonfp" : "",
   "published_url" : "/aftenposten-ledelse-schibsted/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom/876067",
   "image_count" : 6,
   "created_by" : "Haugstad, Tormod",
   "hideAds" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "public_email" : "tormod@medier24.no",
         "public_phone" : "",
         "id" : 855457,
         "lastname" : "Haugstad",
         "email" : "",
         "description" : "Journalist",
         "firstname" : "Tormod",
         "imageUrl" : "/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35",
         "public_url" : "",
         "description2" : ""
      }
   ],
   "tags" : "aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse",
   "hidefromapp" : "",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "created_by_name" : "Haugstad, Tormod",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "croph" : "71.67",
         "x" : "0",
         "cropw" : "100",
         "y" : "5.83"
      },
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "croph" : "100",
         "x" : "0",
         "y" : "0",
         "cropw" : "100"
      }
   },
   "hasNotes" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin",
   "siteDomain" : "https://www.m24.no",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\/876067\"]",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "section_tag" : "nyhet",
   "isInternalPaywall" : "",
   "summary_short_title" : "",
   "viewports_json" : "{\"mobile\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":28},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":17}}},\"desktop\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":87}}}}",
   "id" : "876067",
   "articleNotes" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin",
   "readTime" : "10",
   "term" : {},
   "site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "created" : "2025-12-03T09:53:38+01:00",
   "showonfp" : "1",
   "modified" : "1765185156",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "lock" : "",
   "teaserTitle" : "",
   "stats_word_count" : "2414",
   "image" : "876793",
   "noneditorial" : ""
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 19088,
   "author" : "Tormod Haugstad",
   "category" : "nyhet",
   "change_type" : "update",
   "content" : "Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem årene. I fjor lå den på 27,5 prosent. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.",
   "created_at" : "2025-12-09 19:09:24",
   "id" : 32301,
   "image_local_path" : "/downloads/19088_c382daea0c272f293afdc0304b95c508.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.\",\"keywords\":[\"aftenposten\",\"trine eilertsen\",\"schibsted\",\"nyhet\",\"ledelse\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Trine Eilertsen (56) har ved Ã¥rsskiftet seks Ã¥r bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks Ã¥r. I løpet av de snart 12 Ã¥rene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem Ã¥rene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen forbedret sin lønnsomhet de siste fem Ã¥rene. I fjor lÃ¥ den pÃ¥ 27,5 prosent. SÃ¥ hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok pÃ¥ bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med Ã¥ ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti Ã¥r siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke Ã¥ hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved Ã¥ ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lÃ¥ snittet pÃ¥ abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe mÃ¥tte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. SÃ¥ ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for Ã¥ tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi mÃ¥tte endre journalistikken vÃ¥r. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med Ã¥ fortelle hva som har skjedd, men ogsÃ¥ forklare hvorfor. Og vi mÃ¥ gjøre det ordentlig. NÃ¥r redaksjonen er omtrent bare halvparten sÃ¥ stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi mÃ¥tte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for Ã¥ bÃ¥de øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt mÃ¥tte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sÃ¥nn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til Ã¥ lese. Derfor har vi de siste Ã¥rene sagt at vÃ¥r mÃ¥lgruppe bestÃ¥r av bÃ¥de unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel pÃ¥ en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 Ã¥r gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var Ã¥ leve i en pÃ¥gÃ¥ende krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det Ã¥ følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status pÃ¥ fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er ogsÃ¥ bakgrunnen for at vi har valgt Ã¥ ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet Ã¥ legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble ogsÃ¥ sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For Ã¥ styrke oss nasjonalt mÃ¥tte vi flytte medarbeidere til andre stoffomrÃ¥der. Vi skulle øke pÃ¥ lyd, vi skulle styrke oss pÃ¥ oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene pÃ¥ et omrÃ¥de uten Ã¥ ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som ogsÃ¥ er blitt viktig med tanke pÃ¥ yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to Ã¥r har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for Ã¥ styrke vÃ¥r egen journalistikk pÃ¥ Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi mÃ¥tte lage en egen nyhetsredaksjon, men sÃ¥ begynte vi Ã¥ undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for Ã¥ bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall pÃ¥ det? – Ja og de er helt nye. MÃ¥lgruppen er 25 til 35 Ã¥r, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan fÃ¥ størst glede av byen jeg bor i. Vi har nÃ¥ 105.000 følgere pÃ¥ Instagram og 250.000 pÃ¥ TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som nÃ¥r 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vÃ¥r bare de siste seks mÃ¥nedene. SÃ¥ jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor hÃ¥per jeg ogsÃ¥ at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. NÃ¥r vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver Ã¥ kopiere konseptet og tar det som et tegn pÃ¥ at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt Ã¥ si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er sÃ¥ mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for Ã¥ bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett Ã¥ knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved Ã¥ øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 Ã¥r ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis pÃ¥ frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi mÃ¥ satse mye pÃ¥ markedsføring ogsÃ¥ i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nÃ¥ 243.578 abonnenter digitalt og pÃ¥ papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var pÃ¥ 524.500. – Frem til nÃ¥ har fallet i abonnenter vært pÃ¥ 9 til 12 prosent i Ã¥ret. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nÃ¥ øker vi mer digitalt enn vi faller pÃ¥ papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer Ã¥ opprettholde sin posisjon som størst pÃ¥ papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger sÃ¥ høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, sÃ¥ er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vÃ¥rt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser pÃ¥ A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til Ã¥ løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem gÃ¥r jo sÃ¥ det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for Ã¥ guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet Ã¥ gjøre. Det er i alle fall blitt moderne Ã¥ lese eller høre pÃ¥ bøker igjen. Derfor er det ogsÃ¥ aktuelt Ã¥ samarbeide mer med Podmes satsing pÃ¥ lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de ogsÃ¥ dele pÃ¥ produkt- og teknologiressursene. – NÃ¥ samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges pÃ¥ nytt og da er spørsmÃ¥let: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi ogsÃ¥ drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser pÃ¥ tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse mÃ¥ implementeres hos alle ansatte for Ã¥ fÃ¥ en god effekt, noe vi jobber med akkurat nÃ¥. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av vÃ¥re egne folk. Transkribering er en ting, vi har fÃ¥tt Kompis-leser som gÃ¥r gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter mÃ¥ vi jobbe med Ã¥ fÃ¥ opp farten for det kan være mye tid Ã¥ spare. Fantastisk med stiftelseOgsÃ¥ i Ã¥r vil avisen gÃ¥ med et «fint overskudd» for Ã¥ bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermÃ¥nedene i Ã¥r gikk med til nedbemanning da 350 Ã¥rsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 Ã¥rsverk, medregnet de som skal gÃ¥ av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et Ã¥rsresultat pÃ¥ litt over 138 millioner av en omsetning pÃ¥ 1,34 milliarder. Konsernbidraget var pÃ¥ 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiÃ¥r og var pÃ¥ en mÃ¥te vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du stÃ¥r midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft Ã¥r hvor vi har kuttet masse kostnader. NÃ¥ er vi pÃ¥ et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver Ã¥ gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi mÃ¥ gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der sÃ¥kalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld pÃ¥ TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine pÃ¥ TV det der nei. Men det er viktig Ã¥ erkjenne feil og vi mÃ¥ være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke Ã¥ være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire Ã¥r i sjefsstolen mÃ¥tte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrÃ¥dt pÃ¥ samme mÃ¥te med den erfaringen du har nÃ¥? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dÃ¥rlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at nÃ¥r du først kommer med et dÃ¥rlig budskap, sÃ¥ fÃ¥r jo folk helt sjokk. SÃ¥ blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg mÃ¥ være sÃ¥ Ã¥pen som mulig - sÃ¥ tidlig som mulig. Familien pÃ¥ NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fÃ¥tt seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. SÃ¥ kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning Ã¥ slutte da. Det ville ikke vært lett for meg Ã¥ si «kom igjen, folkens, nÃ¥ skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for Ã¥ gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altsÃ¥, nÃ¥r den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pÃ¥gripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg ogsÃ¥ om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne vÃ¥re. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for Ã¥ lage middag til sine. Hun gÃ¥r ikke pÃ¥ andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd pÃ¥ Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – NÃ¥r du bor i dette omrÃ¥det som vi har gjort i 15 Ã¥r, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fÃ¥tt lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og bÃ¥tliv. – Vi har vært gjennom to Ã¥r hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sÃ¥nt som alle mÃ¥ gjennom, men det er blytungt mens det stÃ¥r pÃ¥.\\\",\\\"byline_ids\\\":[855457],\\\"byline_names\\\":\\\"Tormod Haugstad\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-03T09:53:38+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"71.67\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"5.83\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"\\\",\\\"email\\\":\\\"\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Tormod\\\",\\\"id\\\":855457,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Haugstad\\\",\\\"public_email\\\":\\\"tormod@medier24.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"has_published\\\":\\\"141 197\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"876067\\\",\\\"image\\\":\\\"876793\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Trine Eilertsen pÃ¥ nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har nÃ¥r det gjelder økningen i digitale abonnenter.\\\",\\\"image_count\\\":6,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isInternalPaywall\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[197,1764891548,\\\"A\\\"],[197,1764891710,\\\"A\\\"],[197,1764914592,\\\"A\\\"],[197,1764914679,\\\"A\\\"],[197,1764914724,\\\"P\\\"],[197,1764914807,\\\"A\\\"],[197,1764922975,\\\"A\\\"],[141,1764943877,\\\"A\\\"],[141,1764943893,\\\"A\\\"],[197,1765185156,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1765185156\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"paywall\\\":\\\"1\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-05T05:05:00+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\/876067\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\\\\\\\\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\\\\\\\\\/876067\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"10\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyhet\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene Ã¥ kuttene som er gjort i Aftenposten for Ã¥ for Ã¥ transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"showbylineonfp\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.m24.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"14249\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"35\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"10minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"2414\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten lønnsom\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":61}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876775,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858912},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876773,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858912},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876774,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858913},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876776,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859278},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876777,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859278},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876778,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859279},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876779,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859414},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876781,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859419},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876780,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859420},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876782,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859642},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876783,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859646},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876784,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859648},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876785,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859775},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876786,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859776},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876787,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859778},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876788,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859952},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876789,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859956},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876790,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859974},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876791,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860095},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876792,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860095},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876793,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860096},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876794,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860232},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876795,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860237},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876796,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860242},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876797,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860272},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876798,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860274},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876799,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860274}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]\\\",\\\"view_version_number\\\":\\\"133\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":17}}},\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":87}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-05 04:05:00",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.",
   "tags" : null,
   "title" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2025-12-05 22:27:48
Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom
NEW
Author: Tormod Haugstad Published: 2025-12-05 04:05:00 Category: nyhet
📝 Summary

Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.

📄 Full Content (13448 chars)

Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen en lønnsomhet på 27,5 prosent de siste fem årene. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.

🖼️ Image
Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom
URL: https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\",\"bodytext\":\"Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen en lønnsomhet på 27,5 prosent de siste fem årene. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.\",\"byline_ids\":[855457],\"byline_names\":\"Tormod Haugstad\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-03T09:53:38+01:00\",\"created_by\":\"Haugstad, Tormod\",\"created_by_name\":\"Haugstad, Tormod\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"71.67\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"5.83\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"\",\"email\":\"\",\"firstname\":\"Tormod\",\"id\":855457,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\",\"lastname\":\"Haugstad\",\"public_email\":\"tormod@medier24.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\"}],\"hasNotes\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\",\"has_published\":\"141 197\",\"hideAds\":\"\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"876067\",\"image\":\"876793\",\"imageCaption\":\"Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.\",\"image_count\":6,\"isContentMarketing\":\"\",\"isInternalPaywall\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[141,1764881570,\"A\"],[197,1764891548,\"A\"],[197,1764891710,\"A\"],[197,1764914592,\"A\"],[197,1764914679,\"A\"],[197,1764914724,\"P\"],[197,1764914807,\"A\"],[197,1764922975,\"A\"],[141,1764943877,\"A\"],[141,1764943893,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1764943893\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"paywall\":\"1\",\"published\":\"2025-12-05T05:05:00+01:00\",\"published_url\":\"\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\/876067\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\/876067\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"10\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyhet\",\"seodescription\":\"Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene å kuttene som er gjort i Aftenposten for å for å transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.\",\"seotitle\":\"Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin\",\"showbylineonfp\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.m24.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"14224\",\"stats_lix\":\"35\",\"stats_read_time\":\"10minutes\",\"stats_word_count\":\"2409\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom\",\"title_style_json\":\"{\\\"text_size\\\":61}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":876775,\\\"timestamp\\\":1764858912},{\\\"imageId\\\":876773,\\\"timestamp\\\":1764858912},{\\\"imageId\\\":876774,\\\"timestamp\\\":1764858913},{\\\"imageId\\\":876776,\\\"timestamp\\\":1764859278},{\\\"imageId\\\":876777,\\\"timestamp\\\":1764859278},{\\\"imageId\\\":876778,\\\"timestamp\\\":1764859279},{\\\"imageId\\\":876779,\\\"timestamp\\\":1764859414},{\\\"imageId\\\":876781,\\\"timestamp\\\":1764859419},{\\\"imageId\\\":876780,\\\"timestamp\\\":1764859420},{\\\"imageId\\\":876782,\\\"timestamp\\\":1764859642},{\\\"imageId\\\":876783,\\\"timestamp\\\":1764859646},{\\\"imageId\\\":876784,\\\"timestamp\\\":1764859648},{\\\"imageId\\\":876785,\\\"timestamp\\\":1764859775},{\\\"imageId\\\":876786,\\\"timestamp\\\":1764859776},{\\\"imageId\\\":876787,\\\"timestamp\\\":1764859778},{\\\"imageId\\\":876788,\\\"timestamp\\\":1764859952},{\\\"imageId\\\":876789,\\\"timestamp\\\":1764859956},{\\\"imageId\\\":876790,\\\"timestamp\\\":1764859974},{\\\"imageId\\\":876791,\\\"timestamp\\\":1764860095},{\\\"imageId\\\":876792,\\\"timestamp\\\":1764860095},{\\\"imageId\\\":876793,\\\"timestamp\\\":1764860096},{\\\"imageId\\\":876794,\\\"timestamp\\\":1764860232},{\\\"imageId\\\":876795,\\\"timestamp\\\":1764860237},{\\\"imageId\\\":876796,\\\"timestamp\\\":1764860242},{\\\"imageId\\\":876797,\\\"timestamp\\\":1764860272},{\\\"imageId\\\":876798,\\\"timestamp\\\":1764860274},{\\\"imageId\\\":876799,\\\"timestamp\\\":1764860274}]\",\"used_image_ids_json\":\"[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]\",\"view_version_number\":\"133\",\"viewports_json\":\"{\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":17}}},\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":87}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "labrador_id" : "",
   "keywords" : [
      "aftenposten",
      "trine eilertsen",
      "schibsted",
      "nyhet",
      "ledelse"
   ],
   "image_caption" : "Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter."
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "modified" : "1764943893",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "lock" : "",
   "teaserTitle" : "",
   "image" : "876793",
   "stats_word_count" : "2409",
   "noneditorial" : "",
   "articleNotes" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin",
   "readTime" : "10",
   "term" : {},
   "site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "created" : "2025-12-03T09:53:38+01:00",
   "showonfp" : "1",
   "siteDomain" : "https://www.m24.no",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\/876067\"]",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "section_tag" : "nyhet",
   "isInternalPaywall" : "",
   "summary_short_title" : "",
   "viewports_json" : "{\"mobile\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":28},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":17}}},\"desktop\":{\"fields\":{\"title_style_json\":{\"text_size\":87}}}}",
   "id" : "876067",
   "hideAds" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "firstname" : "Tormod",
         "email" : "",
         "description" : "Journalist",
         "lastname" : "Haugstad",
         "description2" : "",
         "public_url" : "",
         "imageUrl" : "/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35",
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "tormod@medier24.no",
         "id" : 855457
      }
   ],
   "hidefromapp" : "",
   "tags" : "aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "created_by_name" : "Haugstad, Tormod",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "croph" : "71.67",
         "x" : "0",
         "y" : "5.83",
         "cropw" : "100"
      },
      "height" : {
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "croph" : "100",
         "x" : "0",
         "metadata_key" : "fch"
      }
   },
   "hasNotes" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin",
   "title_style_json" : "{\"text_size\":61}",
   "isContentMarketing" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "showbylineonfp" : "",
   "image_count" : 6,
   "published_url" : "/aftenposten-ledelse-schibsted/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom/876067",
   "created_by" : "Haugstad, Tormod",
   "visibility_status" : "P",
   "stats_read_time" : "10minutes",
   "byline_ids" : [
      855457
   ],
   "bodytext" : "Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen en lønnsomhet på 27,5 prosent de siste fem årene. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.",
   "seotitle" : "Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin",
   "view_version_number" : "133",
   "lockSessionId" : "9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2",
   "has_published" : "141 197",
   "showcomments" : "",
   "byline_names" : "Tormod Haugstad",
   "publishhidden" : "0",
   "seodescription" : "Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene å kuttene som er gjort i Aftenposten for å for å transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.",
   "frontCropUrl" : "?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0",
   "kicker" : "",
   "used_image_ids_json" : "[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":876775,\"timestamp\":1764858912},{\"imageId\":876773,\"timestamp\":1764858912},{\"imageId\":876774,\"timestamp\":1764858913},{\"imageId\":876776,\"timestamp\":1764859278},{\"imageId\":876777,\"timestamp\":1764859278},{\"imageId\":876778,\"timestamp\":1764859279},{\"imageId\":876779,\"timestamp\":1764859414},{\"imageId\":876781,\"timestamp\":1764859419},{\"imageId\":876780,\"timestamp\":1764859420},{\"imageId\":876782,\"timestamp\":1764859642},{\"imageId\":876783,\"timestamp\":1764859646},{\"imageId\":876784,\"timestamp\":1764859648},{\"imageId\":876785,\"timestamp\":1764859775},{\"imageId\":876786,\"timestamp\":1764859776},{\"imageId\":876787,\"timestamp\":1764859778},{\"imageId\":876788,\"timestamp\":1764859952},{\"imageId\":876789,\"timestamp\":1764859956},{\"imageId\":876790,\"timestamp\":1764859974},{\"imageId\":876791,\"timestamp\":1764860095},{\"imageId\":876792,\"timestamp\":1764860095},{\"imageId\":876793,\"timestamp\":1764860096},{\"imageId\":876794,\"timestamp\":1764860232},{\"imageId\":876795,\"timestamp\":1764860237},{\"imageId\":876796,\"timestamp\":1764860242},{\"imageId\":876797,\"timestamp\":1764860272},{\"imageId\":876798,\"timestamp\":1764860274},{\"imageId\":876799,\"timestamp\":1764860274}]",
   "paywall" : "1",
   "subtitle" : "Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.",
   "stats_lix" : "35",
   "published" : "2025-12-05T05:05:00+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         141,
         1764881570,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764891548,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764891710,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914592,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914679,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764914724,
         "P"
      ],
      [
         197,
         1764914807,
         "A"
      ],
      [
         197,
         1764922975,
         "A"
      ],
      [
         141,
         1764943877,
         "A"
      ],
      [
         141,
         1764943893,
         "A"
      ]
   ],
   "page_template_alias" : "default",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "imageCaption" : "Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.",
   "subtitle_style_json" : "{\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "14224",
   "isSpesial" : ""
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 19088,
   "author" : "Tormod Haugstad",
   "category" : "nyhet",
   "change_type" : "new",
   "content" : "Trine Eilertsen (56) har ved årsskiftet seks år bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks år. I løpet av de snart 12 årene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem årene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen en lønnsomhet på 27,5 prosent de siste fem årene. Så hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok på bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med å ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti år siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke å hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved å ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lå snittet på abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe måtte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. Så ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for å tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi måtte endre journalistikken vår. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med å fortelle hva som har skjedd, men også forklare hvorfor. Og vi må gjøre det ordentlig. Når redaksjonen er omtrent bare halvparten så stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi måtte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for å både øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt måtte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sånn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til å lese. Derfor har vi de siste årene sagt at vår målgruppe består av både unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel på en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 år gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var å leve i en pågående krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det å følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status på fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er også bakgrunnen for at vi har valgt å ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet å legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble også sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For å styrke oss nasjonalt måtte vi flytte medarbeidere til andre stoffområder. Vi skulle øke på lyd, vi skulle styrke oss på oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene på et område uten å ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som også er blitt viktig med tanke på yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to år har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for å styrke vår egen journalistikk på Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi måtte lage en egen nyhetsredaksjon, men så begynte vi å undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for å bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall på det? – Ja og de er helt nye. Målgruppen er 25 til 35 år, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan få størst glede av byen jeg bor i. Vi har nå 105.000 følgere på Instagram og 250.000 på TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som når 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vår bare de siste seks månedene. Så jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor håper jeg også at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. Når vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver å kopiere konseptet og tar det som et tegn på at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt å si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er så mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for å bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett å knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved å øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 år ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis på frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi må satse mye på markedsføring også i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nå 243.578 abonnenter digitalt og på papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var på 524.500. – Frem til nå har fallet i abonnenter vært på 9 til 12 prosent i året. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nå øker vi mer digitalt enn vi faller på papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer å opprettholde sin posisjon som størst på papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger så høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, så er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vårt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser på A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til å løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem går jo så det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for å guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet å gjøre. Det er i alle fall blitt moderne å lese eller høre på bøker igjen. Derfor er det også aktuelt å samarbeide mer med Podmes satsing på lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de også dele på produkt- og teknologiressursene. – Nå samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges på nytt og da er spørsmålet: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi også drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser på tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse må implementeres hos alle ansatte for å få en god effekt, noe vi jobber med akkurat nå. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av våre egne folk. Transkribering er en ting, vi har fått Kompis-leser som går gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter må vi jobbe med å få opp farten for det kan være mye tid å spare. Fantastisk med stiftelseOgså i år vil avisen gå med et «fint overskudd» for å bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermånedene i år gikk med til nedbemanning da 350 årsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 årsverk, medregnet de som skal gå av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et årsresultat på litt over 138 millioner av en omsetning på 1,34 milliarder. Konsernbidraget var på 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiår og var på en måte vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du står midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft år hvor vi har kuttet masse kostnader. Nå er vi på et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver å gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi må gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der såkalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld på TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine på TV det der nei. Men det er viktig å erkjenne feil og vi må være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke å være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire år i sjefsstolen måtte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrådt på samme måte med den erfaringen du har nå? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dårlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at når du først kommer med et dårlig budskap, så får jo folk helt sjokk. Så blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg må være så åpen som mulig - så tidlig som mulig. Familien på NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fått seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. Så kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning å slutte da. Det ville ikke vært lett for meg å si «kom igjen, folkens, nå skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altså, når den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pågripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg også om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne våre. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for å lage middag til sine. Hun går ikke på andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd på Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – Når du bor i dette området som vi har gjort i 15 år, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fått lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og båtliv. – Vi har vært gjennom to år hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sånt som alle må gjennom, men det er blytungt mens det står på.",
   "created_at" : "2025-12-05 22:27:48",
   "id" : 26372,
   "image_local_path" : "/downloads/19088_c382daea0c272f293afdc0304b95c508.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.m24.no/876793.webp?imageId=876793&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Trine Eilertsen på nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har når det gjelder økningen i digitale abonnenter.\",\"keywords\":[\"aftenposten\",\"trine eilertsen\",\"schibsted\",\"nyhet\",\"ledelse\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Trine Eilertsen (56) har ved Ã¥rsskiftet seks Ã¥r bak seg som sjefredaktør i Aftenposten. Før det var hun politisk redaktør i nærmere seks Ã¥r. I løpet av de snart 12 Ã¥rene har avisen vært gjennom en brutal omstilling. Det har vært flere nedbemanninger og nye journalistiske prioriteringer. Men de siste fem Ã¥rene har avisen bidratt med solide overskudd til eierne. I fjor sommer overtok Stiftelsen Tinius eierskapet. Bortsett fra en liten dupp i 2022 har avisen en lønnsomhet pÃ¥ 27,5 prosent de siste fem Ã¥rene. SÃ¥ hva har Trine Eilertsen gjort med avisen som altfor lenge slet med det misvisende kallenavnet «tanten i Akersgaten» - ingen a-endinger der takk? – Vi satset nok pÃ¥ bredde altfor lenge. Vi kom fra en tradisjon som papiravis med nyheter, økonomi, kultur og sport. Men vi var tidlig ute med Ã¥ ta betalt digitalt da vi for alvor startet med det for ti Ã¥r siden. Vi fikk ca. 20.000 digitale abonnenter og klarte ikke Ã¥ hevde oss i konkurransen om antall sidevisninger sammenlignet med VG, Dagbladet og NRK. Ved Ã¥ ta betalt for A-magasinet og flere saker fikk avisen god vekst fram til 2019. Da lÃ¥ snittet pÃ¥ abonnenter rundt 100.000 og veksten stanset. Noe mÃ¥tte gjøres for komme seg over «grunnfjellet» av abonnenter. SÃ¥ ble det skifte av sjefredaktør. Trine Eilertsen overtok stolen etter Espen Egil Hansen. Da var det allerede satt i gang et prosjekt for Ã¥ tydeliggjøre avisens posisjon. – Vi spurte leserne om hva de forbinder med Aftenposten. De svarte «det vet vi ikke» og det er jo ikke en posisjon man vil ha. Vi mÃ¥tte endre journalistikken vÃ¥r. Vi forsto at vi ikke bare kan nøye oss med Ã¥ fortelle hva som har skjedd, men ogsÃ¥ forklare hvorfor. Og vi mÃ¥ gjøre det ordentlig. NÃ¥r redaksjonen er omtrent bare halvparten sÃ¥ stor som i glansdagene, sier det seg selv at vi mÃ¥tte velge bort mye innhold. Ukraina-strategienKommersielt var det behov for Ã¥ bÃ¥de øke antall digitale abonnenter, men ikke minst beholde dem. Redaksjonelt mÃ¥tte mer innhold rettes mot nye lesergrupper, spesielt yngre lesere. – Mye av det vi gjorde var optimalisert for godt voksne menn. Det er de som er mest opptatt av nyheter. Og trafikklogikken er jo sÃ¥nn at vi gjerne tilpasser innholdet til de som leser oss mest. Problemet er bare at f.eks. yngre kvinner da sjelden vil finne noe som de har lyst til Ã¥ lese. Derfor har vi de siste Ã¥rene sagt at vÃ¥r mÃ¥lgruppe bestÃ¥r av bÃ¥de unge og gamle kvinner og menn. Et konkret eksempel pÃ¥ en slik strategisk prioritering er dekningen fra Ukraina-krigen. Avisa engasjerte den da 25 Ã¥r gamle Gina Grieg Riisnæs som korrespondent for Øst-Europa med adresse i Kyiv. Hun laget saker om hvordan det var Ã¥ leve i en pÃ¥gÃ¥ende krig i tillegg til saker om kamphandlinger. – Det viste seg at det Ã¥ følge mennesker over tid treffer bredere og bedre enn den klassiske journalistikken om troppeforflytninger og status pÃ¥ fronten. Per Anders Johansen har gjort det samme i sin tid som korrespondent. Og dette er ogsÃ¥ bakgrunnen for at vi har valgt Ã¥ ha Per Kristian Aale i Moskva selv om arbeidsforholdene hans er svært krevende. I februar tok Eilertsen et nytt grep da hun besluttet Ã¥ legge ned sportsavdelingen - en avis uten sport var jo uhørt i tidligere tider. Reaksjonene ble ogsÃ¥ sterke internt. – De som vil ha sport, vil ha mye sport. Det er viktig for VG, men ikke like viktig for oss. For Ã¥ styrke oss nasjonalt mÃ¥tte vi flytte medarbeidere til andre stoffomrÃ¥der. Vi skulle øke pÃ¥ lyd, vi skulle styrke oss pÃ¥ oppvekst og helse, lage flere dokumentarer og fortelle flere sterke historier. Ofte har vi skrudd opp ambisjonene pÃ¥ et omrÃ¥de uten Ã¥ ta ned noe annet. Vink-suksessenEt grep som ogsÃ¥ er blitt viktig med tanke pÃ¥ yngre og kvinnelige lesere, er Vink-satsingen. I snart to Ã¥r har Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg drevet Vink i Aftenposten og sosiale medier. – Parallelt med at Amedia startet Avisa Oslo hadde vi bestemt oss for Ã¥ styrke vÃ¥r egen journalistikk pÃ¥ Oslo. Tidligere ville vi tenkt at vi mÃ¥tte lage en egen nyhetsredaksjon, men sÃ¥ begynte vi Ã¥ undersøke hva folk i Oslo ønsker seg fra oss. Og det de sa var at de ikke hadde oversikt. Dermed bestemte vi oss for Ã¥ bli den uavhengige guiden som forteller hva som skjer hvor og masse anmeldelser. Det er blitt en stor suksess. – Har du tall pÃ¥ det? – Ja og de er helt nye. MÃ¥lgruppen er 25 til 35 Ã¥r, bosatt i Oslo, og fokus er hvordan jeg kan fÃ¥ størst glede av byen jeg bor i. Vi har nÃ¥ 105.000 følgere pÃ¥ Instagram og 250.000 pÃ¥ TikTok. I tillegg har vi et nyhetsbrev som nÃ¥r 40.000. Vi har doblet Google-trafikken vÃ¥r bare de siste seks mÃ¥nedene. SÃ¥ jeg vil vel si at disse jentene har knekt noen koder. De er blitt et fenomen. Eilertsen sier at de sjelden bruker Vink-jentenes egne navn. – De er ikke influensere, men de er fortsatt unge og kjempetalentfulle. Og derfor hÃ¥per jeg ogsÃ¥ at de kan gjøre andre ting i Aftenposten senere. NÃ¥r vi rekrutterer, ønsker vi jo at folk skal utvikle seg hos oss. Eilertsen har sett at andre medier prøver Ã¥ kopiere konseptet og tar det som et tegn pÃ¥ at det har vært vellykket. – Vet du noe om hva Vink har hatt Ã¥ si for antall nye abonnenter? – Nei, men jeg tror ikke det er sÃ¥ mange som konsekvens av det vi gjør i sosiale medier. Den koden som kreves for Ã¥ bringe lesere fra sosiale medier inn til hovedproduktet er ikke lett Ã¥ knekke. Men det er en bro til yngre lesere. Vi bygger merkevare ved Ã¥ øke kjennskap til Aftenposten. Eilertsen mener mange undervurderer hvor mange unge som ikke er vant til aviser. Undersøkelser viser at de fleste under 30 Ã¥r ikke har noe forhold til Aftenposten. – Deres foreldre har jo kanskje heller ikke hatt en papiravis pÃ¥ frokostbordet. Mine barn har det fordi jeg jobber i avis. For mange er dette helt science fiction. Det er bakgrunnen for at vi mÃ¥ satse mye pÃ¥ markedsføring ogsÃ¥ i sosiale medier. OpplagsøkningenAftenposten økte med 2894 abonnenter i den siste opplagsundersøkelsen og har nÃ¥ 243.578 abonnenter digitalt og pÃ¥ papir. To tredjedeler er digitale. Lesertallet var pÃ¥ 524.500. – Frem til nÃ¥ har fallet i abonnenter vært pÃ¥ 9 til 12 prosent i Ã¥ret. Og det har vært høyere enn veksten digitalt. Akkurat nÃ¥ øker vi mer digitalt enn vi faller pÃ¥ papir, sier Eilertsen. Dette betyr at Aftenposten klarer Ã¥ opprettholde sin posisjon som størst pÃ¥ papir. Sammenlignet med VG og Dagbladet har Aftenposten flere ganger sÃ¥ høyt papiropplag. – Papiravisen er kjempeviktig for oss. Selv om kostnadene til trykk og distribusjon er høye, sÃ¥ er papirutgaven svært lønnsom. I fjor tilsvarte det en stor del av overskuddet vÃ¥rt. Aftenposten prioriterer helgeutgavene ved at de fortsatt satser pÃ¥ A-magasinet og en lørdagsutgave med et portrettintervju, en trendsak og anmeldelser av musikk, film, teater og bøker. – Den er lagt opp til at du sitter der med kaffekoppen din lørdag formiddag og kanskje har lyst til Ã¥ løfte blikket litt og bli inspirert. – Leses anmeldelser godt? – Ja, noen av dem gÃ¥r jo sÃ¥ det griner. Vi prioriterer hardt hva vi skal anmelde og har diskutert mye rundt journalistiske virkemidler for at de skal bli lest. I tillegg kuraterer anmelderne flere utgivelser fra samme forfatter eller i samme sjanger for Ã¥ guide leserne. Eilertsen ser ikke bort fra at interessen for anmeldelser har noe med skjermtretthet Ã¥ gjøre. Det er i alle fall blitt moderne Ã¥ lese eller høre pÃ¥ bøker igjen. Derfor er det ogsÃ¥ aktuelt Ã¥ samarbeide mer med Podmes satsing pÃ¥ lydbøker. Nytt eierskap viktigI juni i fjor skjedde det noe som Trine Eilertsen mener er svært positivt. Da kjøpte Stiftelsen Tinius ut Schibsteds medievirksomhet. Den børsnoterte delen med rubrikkselskaper under navnet Vend Marketplaces ble skilt ut. Dermed ble alle merkevarene innen medier samlet - og da kan de ogsÃ¥ dele pÃ¥ produkt- og teknologiressursene. – NÃ¥ samarbeider vi mye mer om teknologiutvikling. Jeg mener det fungerer godt, selv om det er kort tid siden dette ble realisert. Vi er blitt et nordisk medieselskap som skal rigges pÃ¥ nytt og da er spørsmÃ¥let: Hva trenger vi? Vi trenger ikke alt vi hadde da vi ogsÃ¥ drev med markedsplasser. I sommer kjøpte Schibsted TV4 i Sverige, noe som nok vil bety mye for utvikling av Aftonbladet og posisjonen i Sverige. De vil samarbeide om annonser pÃ¥ tvers i markedet. – Vi kan dele mer og særlig er dette viktig for bruk av KI-verktøyene. Disse mÃ¥ implementeres hos alle ansatte for Ã¥ fÃ¥ en god effekt, noe vi jobber med akkurat nÃ¥. – Er det verktøy dere kjøper eller lager selv? – Det er veldig mye som utvikles av vÃ¥re egne folk. Transkribering er en ting, vi har fÃ¥tt Kompis-leser som gÃ¥r gjennom alle tekstene og varsler om for lange setninger. Det kan lages forslag til titler eller optimale søk. – Blir det brukt? – Ja, noen bruker det hele tiden og noen bruker det aldri. I vinter mÃ¥ vi jobbe med Ã¥ fÃ¥ opp farten for det kan være mye tid Ã¥ spare. Fantastisk med stiftelseOgsÃ¥ i Ã¥r vil avisen gÃ¥ med et «fint overskudd» for Ã¥ bruke Eilertsens uttrykk. 20 prosent av inntektene kommer fra annonser, mens resten er abonnement. Dermed har avisen en trygg økonomisk grunnmur. Flere av vintermÃ¥nedene i Ã¥r gikk med til nedbemanning da 350 Ã¥rsverk i Schibsted skulle kuttes. Aftenposten har redusert staben med i underkant av 30 Ã¥rsverk, medregnet de som skal gÃ¥ av med tidligpensjon i løpet av 2026. I fjor hadde Aftenposten et Ã¥rsresultat pÃ¥ litt over 138 millioner av en omsetning pÃ¥ 1,34 milliarder. Konsernbidraget var pÃ¥ 113 millioner. Med stiftelsen som eier slipper man utbytte. – Jeg har jobbet i et børsnotert univers i flere tiÃ¥r og var pÃ¥ en mÃ¥te vant til det, men logikken bak kvartalsresultatene kan være ganske krevende om du stÃ¥r midt oppe i endringer som du ikke ser resultatene av umiddelbart. Vi har lagt bak oss et røft Ã¥r hvor vi har kuttet masse kostnader. NÃ¥ er vi pÃ¥ et sted hvor vi kan tjene penger. Da er det jo fantastisk at vi har eiere som ikke skal utbytte. Det er rett og slett motiverende at det vi tjener kan investeres tilbake i virksomheten, sier Trine Eilertsen. Selv skriver hun ikke mye lenger. Hun skriver nyhetsbrev til abonnentene hver uke. – Jeg prøver Ã¥ gjøre det litt personlig, men jeg merker at mange abonnenter liker at jeg beskriver noen dilemmaer eller krevende vurderinger som vi mÃ¥ gjøre. Eller at vi har gjort feil. Nylig deltok hun i «Debatten» der sÃ¥kalte alternative medier fikk kritisere redaktørstyrte medier. «Eilertsen hadde ikke sin beste kveld pÃ¥ TV», skrev hennes egen kommentator Frank Rossavik i etterkant. – Det var nok ikke de mest lysende 15 minuttene mine pÃ¥ TV det der nei. Men det er viktig Ã¥ erkjenne feil og vi mÃ¥ være ydmyke for kritikk. Jeg liker bedre ordene ansvarlige medier enn redaktørstyrte. Hvis du ikke forholder deg til Vær varsom-plakaten hjelper det ikke Ã¥ være redaktørstyrt. Trine Eilertsen forteller at hun har endret seg som leder siden hun ble sjefredaktør i Bergens Tidende allerede i 2008. I løpet av fire Ã¥r i sjefsstolen mÃ¥tte hun lede to store nedbemanninger. Den første som for en stor del kunne forklares med finanskrisen, mens den andre ble mer krevende ettersom Facebook og andre sosiale medier kapret stadig mer av trafikken. – Ville du opptrÃ¥dt pÃ¥ samme mÃ¥te med den erfaringen du har nÃ¥? – Nei, jeg ville gjort mye annerledes. Jeg ville ikke bekymre folk med informasjon om hvor dÃ¥rlig det gikk og holdt tilbake informasjon. Jeg erfarte at nÃ¥r du først kommer med et dÃ¥rlig budskap, sÃ¥ fÃ¥r jo folk helt sjokk. SÃ¥ blir de sinte fordi jeg ikke har sagt fra tidligere. Jeg har lært at jeg mÃ¥ være sÃ¥ Ã¥pen som mulig - sÃ¥ tidlig som mulig. Familien pÃ¥ NordbergDa bruduljene i BT var over i 2012, hadde Trine Eilertsen fÃ¥tt seg kjæreste, Simen Granviken, som jobber som politisk journalist i Adresseavisen, men med kontor i Oslo. SÃ¥ kom den første sønnen og da gikk flyttelasset til Oslo og NRK hvor hun begynte som politisk kommentator. – Det var nok en klok beslutning Ã¥ slutte da. Det ville ikke vært lett for meg Ã¥ si «kom igjen, folkens, nÃ¥ skal vi samarbeide» etter alle sluttpakkerundene. Jeg hadde behov for Ã¥ gjøre noe helt annet uten noe stort personalansvar. Å kommentere politikk var veldig gøy, men da jobben som politisk redaktør i Aftenposten ble ledig, fristet det enda mer. – Kan du bli NRK-sjef en gang? – Nei, altsÃ¥, nÃ¥r den blir ledig og det tror jeg blir en god stund til. Da er jeg nok for gammel. – Aftenposten publiserte saken om pÃ¥gripelse og ransaking av Danby Choi etter at saken var henlagt. Hvorfor? – Vi mente var prinsipielt interessant og uvanlig at en sjefredaktør fikk beslaglagt sin mobiltelefon. Redaktørforeningen uttalte seg ogsÃ¥ om den siden. Men det er sannsynligvis en av de sakene vi burde forklart bedre for leserne vÃ¥re. – Du kan jo skrive om det i nyhetsbrevet ditt? – Det var et godt tips. Takk. Mann og barn venter. Trine Eilertsen skal hjem for Ã¥ lage middag til sine. Hun gÃ¥r ikke pÃ¥ andre julebord enn Aftenpostens. Familien har bodd pÃ¥ Nordberg siden de flyttet til Oslo, men kjøpte seg i fjor en større enebolig til drøyt 30 millioner. – NÃ¥r du bor i dette omrÃ¥det som vi har gjort i 15 Ã¥r, kan du bare sitte og se ut av vinduet mens eiendommens verdi stiger. Det markedet er ganske ekstremt, men vi trives der. Jeg er blitt et hagemenneske. Siden barna driver med ski og fotball i Lyn blir det en del kjøring til treninger. Selv har hun fÃ¥tt lite tid til egne fritidsinteresser med ski, fjellturer og bÃ¥tliv. – Vi har vært gjennom to Ã¥r hvor jeg har mistet begge foreldrene mine og svigermor etter sykdom. Det er jo sÃ¥nt som alle mÃ¥ gjennom, men det er blytungt mens det stÃ¥r pÃ¥.\\\",\\\"byline_ids\\\":[855457],\\\"byline_names\\\":\\\"Tormod Haugstad\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-03T09:53:38+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Haugstad, Tormod\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"71.67\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"5.83\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=876793&panox=0&panoy=5.83&panow=100&panoh=71.67&heightx=0&heightw=100&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"\\\",\\\"email\\\":\\\"\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Tormod\\\",\\\"id\\\":855457,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=856040&y=17.23&cropw=61.25&whRatio=0.67&x=17.38&bbRatio=1&croph=61.35\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Haugstad\\\",\\\"public_email\\\":\\\"tormod@medier24.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten til Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"has_published\\\":\\\"141 197\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"876067\\\",\\\"image\\\":\\\"876793\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Trine Eilertsen pÃ¥ nyhetsdesken i Aftenposten. – Jeg mener nyhetsjournalistikken er grunnlaget for den suksessen vi har nÃ¥r det gjelder økningen i digitale abonnenter.\\\",\\\"image_count\\\":6,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isInternalPaywall\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[141,1764881570,\\\"A\\\"],[197,1764891548,\\\"A\\\"],[197,1764891710,\\\"A\\\"],[197,1764914592,\\\"A\\\"],[197,1764914679,\\\"A\\\"],[197,1764914724,\\\"P\\\"],[197,1764914807,\\\"A\\\"],[197,1764922975,\\\"A\\\"],[141,1764943877,\\\"A\\\"],[141,1764943893,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"9d3f680d-54a3-407e-82b1-a7542d1827f2\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1764943893\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"paywall\\\":\\\"1\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-05T05:05:00+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\/trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\/876067\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/aftenposten-ledelse-schibsted\\\\\\\\\\\\\\/klar-trines-grep-for-a-gjore-aftenposten-lonnsom\\\\\\\\\\\\\\/876067\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"10\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyhet\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Aftenposten-redaktør Trine Eilertsens forteller om strategiene Ã¥ kuttene som er gjort i Aftenposten for Ã¥ for Ã¥ transformere sikre en lønnsom avis og innovativ journalistikk.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Trine Eilertsen grep i Aftenposten - Schibsteds nye pengemaskin\\\",\\\"showbylineonfp\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.m24.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"14224\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"35\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"10minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"2409\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"aftenposten, trine eilertsen, schibsted, nyhet, ledelse\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Trines grep for Ã¥ gjøre Aftenposten lønnsom\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":61}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876775,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858912},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876773,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858912},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876774,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764858913},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876776,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859278},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876777,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859278},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876778,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859279},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876779,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859414},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876781,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859419},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876780,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859420},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876782,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859642},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876783,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859646},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876784,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859648},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876785,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859775},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876786,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859776},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876787,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859778},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876788,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859952},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876789,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859956},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876790,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764859974},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876791,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860095},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876792,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860095},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876793,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860096},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876794,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860232},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876795,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860237},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876796,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860242},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876797,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860272},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876798,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860274},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":876799,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1764860274}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[856040,876789,876774,876779,876780,876797,876791,876793,876792,876786]\\\",\\\"view_version_number\\\":\\\"133\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":17}}},\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":87}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-05 04:05:00",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Tøffe prioriteringer og omfattende nedbemanning. Aftenposten er blitt en pengemaskin under Trine Eilertsens ledelse.",
   "tags" : null,
   "title" : "Trines grep for å gjøre Aftenposten lønnsom",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}