Herold

Anklagene fra NSR mot Finnmark fylkeskommune i forbindelse med 200-årsmarkeringen for fastsettelsen av den russisk-norske grensen fremstår som dobbeltmoralistiske.

Forhandlingene i 1826 mellom Norge/Sverige og Russland/Finland inkluderte ikke skoltene. Det er etter hvert blitt etablert som korrekt historie at hensynet til skoltene brydde man seg lite om.

Likevel reagerer NSR kraftig i dag på at skoltene angivelig ikke er tilstrekkelig inkludert i markeringen. Problemet er at de samme miljøene over tid selv har bidratt til å marginalisere skoltene.

Sametinget og NSR sin behandling av skoltene

Sametinget, som i stor grad har vært dominert av NSR, har hatt flere saker der skoltenes interesser formelt skulle ivaretas. I praksis har ressursene ofte tilfalt nordsamiske miljøer. Dette gjelder blant annet samarbeidsprosjekter med russisk side, der skoltene naturlig burde hatt en sentral rolle.

Det finnes også konkrete språkpolitiske eksempler. For noen år siden gikk Sametinget inn for å fjerne skoltespråket fra Europarådets liste over minoritetsspråk i Norge – og fikk tilslutning til dette. Når man i dag ønsker å “revitalisere” skoltespråket, fremstår det som et skalkeskjul som åpner for nye midler og nye posisjoneringer innenfor det samiske systemet.

Også i symbolbruk ser vi en skjevhet. I karttjenester og offentlig språkbruk for Neidenelva brukes det nordsamiske navnet Njávdámjohka, mens det skoltiske navnet Njauddâmjokk ikke løftes frem – til tross for at området ligger i skoltenes kjerneområde.

Et lite søk på Google maps viser dette.

Dette blir gjennomført med forsett.

Stor- og minoritetspolitikk

Samtidig må vi forstå den større konteksten. Gjennom århundrene har forholdet mellom Russland og Vest-Europa vært preget av konflikt. I nord har det folkelige forholdet mellom Finnmark og Murmansk vært relativt godt – det er storpolitikken som har skapt spenningene.

Dette går begge veier. Russland har blitt invadert fra vest flere ganger. Napoleon og Hitler representerer noen av de mest brutale forsøkene i historien. Dette preger fortsatt russisk strategisk tenkning.

I dag er situasjonen igjen endret. Krigen i Ukraina har styrket NATO. Finland og Sverige er blitt medlemmer, og Vest-Europa har økt sine militærbudsjetter betydelig.

Samtidig befinner vi oss i et internasjonalt finsk-ugrisk minefelt.

Finsk-ugriske folkegrupper i Russland marginaliseres i økende grad. Formelle representasjonsorganer er ofte kontrollert av myndighetene. Putin søker å gjøre både ukrainere og finsk-ugriske folk til russere.

Kvensk Fremtid – Yleiskielen Tulevaisuus har over tid valgt å stå i dette landskapet. Vi opprettholder kontakt med den finsk-ugriske verden som kvener/finner, skolter og samer er en del av.

I dette bildet har norske samiske miljøer i stor grad valgt å stå utenfor det finsk-ugriske samarbeidet. Strategien synes å være å unngå sammenligning med andre finsk-ugriske grupper.

Allerede i 2021 truet Russland med å trekke seg fra den finsk-ugriske verdenskongressen i Tartu. Vi var blant flere som ønsket at Russland ikke gjorde det. Russland ble med og nok engang var russisk hovedspråket.

I dag er Russlands rolle svekket. Etter Ukraina-krigen har det ikke vært arrangert noen ny verdenskongress. I stedet er det etablert et Åpent finsk-ugrisk forum. Første samling ble lagt til Narva i Estland i 2025 – ved grensen til Russland – og engelsk er nå hovedspråk.

Putin er svekket militært og språklig.

Når egen kultur settes over alle andre

Norske samer har, sammenlignet med flere finsk-ugriske folk i Russland, blitt behandlet relativt humant.

Samtidig svekker avstanden til det finsk-ugriske fellesskapet en bredere forståelse av hvordan beslektede folk faktisk har det.

Den finsk-ugriske verdenskongressen har vedtatt at alle finsk-ugriske folkegrupper er urfolk – inkludert kvenene.

Her oppstår en grunnleggende forskjell. Internasjonalt bygger urfolksrett på likeverd og balanse. I Norge tolkes det ofte slik at samiske hensyn skal ha forrang over alle andre.

Overført til andre deler av verden ville den norske modellen raskt skapt alvorlige konflikter.

I dette landskapet blir skoltene i Norge stående nederst.

NSR bør gå i seg selv før de angriper bamsen fra Vadsø

Flere sentrale NSR-politikere har i etterkant kritisert Finnmark fylkeskommune for å ekskludere skoltene fra 200-årsmarkeringen.

Det er vanskelig å ta kritikken seriøst. Programmet til både fylkeskommunen og Sør-Varanger kommune var godt.

Dersom det NSR-ledede Sametinget faktisk ønsket å løfte frem skoltene, hadde de hatt alle muligheter til det. Sandra West kunne for eksempel overlatt sin hilsen til Venke Törmänen – en konkret og tydelig måte å gi skoltene en stemme på.

I stedet ser vi det motsatte: Kritikk, uten tilsvarende vilje til å bruke egne posisjoner når det gjelder.

Det er derfor grunn til å stille et enkelt spørsmål: Handler dette om skoltene – eller om politisk markering?

Skal NSR være troverdige i sin kritikk, må de først gå i seg selv.