Herold

PFU kunne ikke se at avisen i tilstrekkelig grad tok nødvendige redaksjonelle grep da avisen publiserte flere sterke, udokumenterte påstander i et debattinnlegg. Mangelen utgjorde et brudd på presseetikkens krav om å utøve kildekritikk og opplysningskontroll. Utvalget fant også at avisens moderering av en leserkommentar brøt med god presseskikk da den først ble slettet etter fem døgn.

Kragerø Blad Vestmar (KV) publiserte i januar 2026 et leserinnlegg der en tidligere ansatt beskrev sin tid som sykepleier ved et navngitt sykehjem som «det verste marerittet i livet». Skribenten pekte blant annet på en tillitsvalgt som en av årsakene.

Klagers syn: Den tillitsvalgte mente seg identifisert gjennom henvisningen til rolle og navn på sykehjemmet, samt konkrete forhold som ble omtalt. Klager viste også til en kommentar i kommentarfeltet, der det kom frem hvilken avdeling ved sykehjemmet det handlet om. Klager reagerte videre på at den aktuelle kommentaren ble liggende ute i fem døgn før den ble slettet. Hun opplevde seg også utsatt for alvorlige, udokumenterte og usanne påstander, som hun mente det ikke var mulig å imøtegå grunnet egen taushetsplikt. Slik klager så det, var avisens kildekritikk dessuten mangelfull, og hun etterlyste dokumentasjon som kunne underbygge det publiserte. Klager anførte at avisen aldri tok direkte kontakt med henne, men at hun ble kjent med påstandene via arbeidsgiveren, som fikk innlegget tilsendt før publisering.

Mediets syn: Kragerø Blad Vestmar opplyste at skribenten fritok kommunen fra taushetsplikten, slik at det skulle være mulig å svare. Videre påpekte avisen at den kontaktet kommunalsjefen om innlegget og avtalte at hun skulle videreformidle det til de berørte partene. Slik avisen så det, ble alle parter derigjennom gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen opplyste også at den ikke kjente klagers identitet før hun tok kontakt etter publisering. Videre avviste KV at klager ble identifisert for andre enn dem med inngående kjennskap til sykehjemmets organisering og ansatte. Når det gjaldt de publiserte påstandene, viste avisen til at det først og fremst handlet om skribentens opplevelser, men at avisen også var forelagt dokumentasjon som underbygget at skribenten har hatt et konfliktfylt forhold til enkelte ved sykehjemmet. Etter avisens syn ble kommentarfeltet også håndtert i tråd med god presseskikk, da dette ble stengt utenfor kontortid, før det ble stengt permanent. Avisen bekreftet at den aktuelle kommentaren ikke ble fanget opp før klager gjorde KV oppmerksom på den, men at den da ble slettet.

PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager mener seg identifisert gjennom publiseringen, og ser at det er publisert informasjon som gjør at en begrenset krets kan forstå hvem som omtales. Etter utvalgets vurdering handler det imidlertid ikke om identifisering for en større krets, og utvalget minner om at de som har kjennskap til omtalte forhold fra annet hold, ofte vil kunne forstå hvem en omtale gjelder. PFU konkluderer med at anonymiseringsgraden her er innenfor det presseetisk akseptable, jf. 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Et debattinnlegg som utløste rett til samtidig imøtegåelse

Den påklagede publiseringen var et debattinnlegg, og PFU understreker viktigheten av at mediene tilrettelegger for at ulike stemmer kommer til orde i mediene, og gir rom for sterke meninger og kritikk. Som utvalget har påpekt en rekke ganger skal det være stor takhøyde på meningsplass. Det betyr likevel ikke at meningsinnlegg er fritatt presseetikkens krav. I dette tilfellet ble det utvilsomt publisert den typen sterke beskyldninger som utløser krav til redaksjonen om å innhente samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.Utvalget noterer seg at avisen ikke kjente til klagers identitet før publisering, men at den likevel sørget for at klager ble kjent med anklagene, slik presseetikken krever, idet redaksjonen ba kommunalsjef for helse og omsorg videreformidle innlegget til de berørte partene, som klager. PFU konstaterer at klager også bekrefter at hun fikk innlegget.

Videre registrerer utvalget at klager mener hun likevel ikke hadde reell mulighet til å svare, grunnet egen taushetsplikt. Samtidig konstaterer utvalget at den tidligere ansatte som skrev det påklagede debattinnlegget hadde opphevet taushetsplikten. Utvalget oppfatter det slik at kommunalsjefen på overordnet nivå imøtegikk anklagene, også på klagers vegne, gjennom svarinnlegget som på korrekt vis ble publisert samtidig som det påklagede debattinnlegget. Slik utvalget ser det, ble klager gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, og utvalget mener det også er grunn til å berømme redaksjonen for dens håndtering av imøtegåelsesretten.

Påstander må underbygges

PFU finner publiseringen likevel problematisk, vurdert opp mot VVP 3.2 og kravet til kildekritikk og opplysningskontroll. Selv om man ikke kan kreve samme redaksjonelle kontroll av alle typer påstander på meningsplass som i nyhetsjournalistikken, stilles det krav til kontroll av hva som kan publiseres på debattplass.

Det påklagede debattinnlegget inneholdt flere sterke, konstaterende påstander om konkrete forhold og situasjoner som utvalget ikke kan se er dokumentert eller tilstrekkelig underbygget, verken overfor avisens lesere eller PFU. Utvalget registrerer at avisen opplyser å ha sett dokumentasjon som underbygger at skribenten hadde et konfliktfylt forhold til noen av de ansatte og ledelsen på sykehjemmet. Utvalget kan imidlertid ikke se at det skulle holde som grunnlag for å publisere de konkrete påstandene, på den måten det ble gjort.

Utvalget viser til kravet om å kontrollere opplysninger så langt det lar seg gjøre, og at mediene må ta nødvendige grep i de tilfeller der påstander ikke lar seg dokumentere, for eksempel gjennom redigeringer av innsendte bidrag. Det kan utvalget ikke se er gjort i tilstrekkelig grad i dette tilfellet.

Leserkommentar skulle vært fanget opp

I henhold til VVP 4.17 skal redaksjonene også ha rutiner som sørger for at innlegg som bryter med god presseskikk fanges opp og fjernes så snart som mulig. PFU konstaterer at en leserkommentar som inneholdt sterke beskyldninger mot klagers avdeling ble liggende ute i flere dager, før klager gjorde avisen oppmerksom på den. Utvalget merker seg at avisen erkjenner at kommentaren ble oversett. Selv om kommentaren umiddelbart ble slettet da redaksjonen ble klar over den, konkluderer PFU med at avisens moderering i dette tilfellet ikke var i tråd med presseetikkens krav.

Kragerø Blad Vestmar har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.17.

Oslo, 29. april 2026

Anne Weider Aasen,Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Kjetil H. Dale, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes.