Selvmordsstatistikken - et bevis på resultatet av raseringen av psykiatrien
I går kom selvmordstallene for 2025. Og NRK la vekt på at de med dårlig økonomi, har høyere risiko for å ta sitt eget liv.
De nevner ikke sammenhengen mellom psykisk sykdom og dårlig økonomi. Med deres logikk, har man da dobbelt så høy risiko.
Når det i tillegg har skjedd en total rasering av psykiatrien og dens tilbud, de siste 20 år, ja da begynner risikoen å bli stor.
Hvis man er så heldig å få hjelp, er den ytterst sjelden tilstrekkelig.
Hvorfor er det så ufattelig vanskelig for politikerne å se sammenhengen mellom selvmord og stadig dårligere tilbud i psykiatrien?
Er man så uheldig å lide av kroniske lidelser, som meg, så blir du nedprioritert.
Du passer ikke inn i "helbredelses-skjemaet". Så du ender opp i kommunen. Hvis du er heldig, og kommunen ikke er lutfattig.
Man tjener ikke penger på psykiatrien. Og ihvertfall ikke på oss som ikke blir friske.
Hvor gikk det så galt?
Og ikke minst, hva slags verdisyn har politikerne på psykisk syke?
Når skal de forstå at et sykehus, DPS eller annet tilbud innen helsevesenet - ikke kan gå med overskudd?
Man trenger ærlig talt ikke være rakettforsker for å forstå hva som trengs for å få ned selvmordstallene.
De kan begynne med velvilje og et bedre menneskesyn.