Herold

Gamle «småting» som utvidede plattinger og levegger er ulovlige og må fjernes. Men i stedet for å se på dette som en belastning, bør vi se det som en gyllen mulighet for en nødvendig «kystreparasjon».

Når hytteeiere i Fredrikstad og på Hvaler kontakter oss for å modernisere, starter prosessen alltid med en gjennomgang av eiendommens historie. I mange tilfeller avdekker vi tiltak som aldri har vært omsøkt eller godkjent: utvidede plattinger, levegger, boder eller terrenginngrep. Ofte er dette gjort i god tro over flere tiår, uten tanke på søknadsplikt.

Sjokket kommer gjerne når de oppdager at disse «småtingene» sperrer for nye planer. I dagens byggesaksbehandling må hele eiendommen dokumenteres, og ulovligheter må som hovedregel rettes opp – gjennom riving eller fjerning – før nye tillatelser gis.

Byggetiltak i strandsonen: FB ble med på befaring

Dette er ikke enkeltsaker. Erfaringen fra vår lokale skjærgård er at dette gjelder en betydelig andel av eiendommene. Over tid har det skjedd en bit-for-bit-utbygging. En terrasse som er utvidet litt, et gjerde for å skjerme mot vinden, eller en trapp i terrenget. Hver for seg virker inngrepene små, men samlet sett endrer de landskapet og allmennhetens tilgang til den dyrebare kystlinjen vår.

Strandsonen i Østfold har en særstilling. Den skal både romme privatliv og sikre fellesskapets rett til ferdsel. Lovverket i 100-metersbeltet er strengt av en grunn: å ivareta naturverdier og hindre privatisering. Selv der ferdselsretten formelt gjelder, kan fysiske tiltak som møblerte uteplasser og tydelige private soner gjøre at turgåere føler de trenger seg på og snur.

Hvorfor har det blitt slik? For mange har hytta vært et fristed med lav terskel for praktiske tilpasninger. Kunnskapen om regelverket har variert, og håndhevingen har historisk sett ikke vært like synlig som i dag.

De siste årene har imidlertid kommunene langs Oslofjorden intensivert oppfølgingen. Det stilles strengere krav til dokumentasjon, og gamle synder kommer for dagen når nye søknader sendes inn. For hytteeiere kan dette oppleves som en stor belastning, men det gir også en gyllen anledning til å foreta en «kystreparasjon».

Rederarving tapte grensekampen om Hakan-kiosken

Med kystreparasjon mener vi en bevisst opprydding i tiltak som over tid har bidratt til økt privatisering eller uheldig landskapspåvirkning. Det trenger ikke være dramatisk. Det kan handle om å redusere en terrasse, fjerne et utdatert gjerde eller tilpasse nye konstruksjoner bedre til svaberg og vegetasjon.

Som arkitekter ser vi ofte at slike justeringer faktisk gir bedre arkitektoniske løsninger. Mindre, terrengtilpassede inngrep oppleves mer naturlige og gir høyere visuell kvalitet enn store, dominerende flater. Ved å kartlegge eksisterende forhold og gå i dialog med kommunen tidlig, kan man finne løsninger som balanserer hytteeierens behov med fellesskapets interesser.

Arkitekt-saken: Inngang til skjult kjeller gjemt under plattingen

De færreste har hatt til hensikt å omgå loven, men summen av mange små inngrep har konsekvenser. Strandsonen er en begrenset ressurs. Debatten blir ofte polarisert mellom privat eiendomsrett og allmenne hensyn, men vår erfaring er at det finnes en middelvei.

Kystreparasjon handler ikke om å peke ut syndebukker, men om å justere kursen. Ved å rette opp i ulovligheter får eierne alt «på stell». Det gir god samvittighet, man slipper frykten for tilsyn, og man unngår komplikasjoner ved et fremtidig salg.

Å forvalte Fredrikstad- og Hvaler-skjærgården krever bevissthet om både det private og det felles. En opprydding kan være krevende her og nå, men på lang sikt styrker det både eiendommens verdi og fellesskapets tilgang til den vakre kysten vår.