Herold

Statnett har i praksis trykket på stoppknappen for Nord-Norge ved å stanse nye reservasjoner av nettkapasitet nord for Svartisen.

Det skjer i et svært utfordrende geopolitisk landskap hvor beredskap og det å hevde suverenitet må løftes på agendaen. Resultatet er at prosjekter stopper opp, investeringer uteblir og arbeidsplasser ikke blir skapt.

Skal dette ikke bli en full stans, må politikerne trykke på startknappen igjen. Det kan de, men det krever tydelige prioriteringer.

Med dette vedtaket vil næringer som skal sikre mat, arbeidsplasser og utvikling, ikke få den strømmen de trenger. Uten kraft stopper ikke bare utviklingen opp – den lar seg rett og slett ikke gjennomføre. Statnetts midlertidige stopp rammer ikke bare enkeltbedrifter og lokalsamfunn langs kysten, men hele Norge.

Uten sikker tilgang på kraft mister vi evnen til å levere mat, skape verdier, utvikle næringsliv og opprettholde beredskap.

Til syvende og sist er det befolkningen i Norge som taper. Sett fra Nydalen i Oslo, hvor Statnett har hovedkontor, virker Nord-Norge kanskje som en utkant. Faktum er at det er en forutsetning for hele Norge, Europa og verden. Her produseres mat til Norge, til Europa og verden.

Her skapes verdier, arbeidsplasser og aktivitet som er avgjørende for både verdiskaping og beredskap.

Norge er en av Europas viktigste leverandører av sjømat. I en tid der matsikkerhet igjen er blitt et sikkerhetspolitisk spørsmål, forventes det at vi opprettholder og øker produksjonen.

Det ansvaret kan vi ikke ta hvis vi samtidig stenger tilgangen på kraft. Samtidig stiller regjeringen stadig strengere krav til omstilling, elektrifisering og ny teknologi. Alt dette krever kraft. Men uten kraft stopper ikke bare utviklingen opp – den lar seg ikke gjennomføre.

Konsekvensene er alvorlige for matsikkerhet, industriutvikling, verdiskaping og bosetting langs kysten.

Dette er ikke noe Statnett kan løse alene. Når kapasiteten er begrenset, må det være tydelige politiske føringer for hva som skal prioriteres. Samfunnskritisk produksjon av mat, også sjømat, energi og kritiske mineraler må gis en helt annen prioritet i planarbeid.

Statsforvaltere og andre myndigheter må få tydelig beskjed om at vi nå må endre kurs. Vi lever i en tid hvor slik produksjon må få forkjørsrett. Nord-Norge kan ikke settes på vent.

Hvis politikerne vil ta ansvar for beredskap og utvikling i Nord-Norge, må de også ta ansvar for kraften.

Det betyr å gjøre reelle prioriteringer: Hva er viktigst for Norge – og hvem skal få tilgang på kraften.