Herold

Kommende torsdag røper sentralbanksjef Ida Wolden Bakke det veldig mange lurer på. Skal renta opp?

Det er for tiden mange meninger om sentralbankens rentepolitikk.

Noen mener at renta bør settes opp, noen mener at den bør settes ned, og noen mener at selve målet med rentepolitikken er feil.

Norges Bank selv antyder at renta skal opp i løpet av 2026, kanskje to ganger.

Mitt syn er at renteøkning er riktig medisin, men kanskje ikke to økninger trengs.

Forskriften for pengepolitikken beskriver målet for Norges Bank, og de avveiningene som sentralbanken må gjøre. Dagens utforming av forskriften er bestemt av Regjeringen og ble gitt Norges Bank 2. mars 2018.

Rentebeslutninger

Fra de treførste paragrafene i forskriften vises det til at pengepolitikken skal sikre en stabil pengeverdi gjennom en lav og stabil inflasjon.

Dette målet er presisert gjennom et inflasjonsmål på 2 prosent. Inflasjonsmålet skal være fleksibelt, i den forstand at pengepolitikken også skal bidra til stabil produksjon og sysselsetting.

Norges Bank haraltså fått sitt mål av Regjeringen, og det overordnede målet i jobbeskrivelsen er stabil inflasjon på 2 prosent.

For å oppnå dette målet er hovedvirkemiddelet styringsrenta.

Ved å endre denne renta påvirkes en rekke faktorer i økonomien, som til syvende og sist også vil få effekt på inflasjonen.

Fra mars 2025til mars 2026 var inflasjonen 3,6 prosent. Dette er høyere enn hva vi ønsker og hva som var forventet.

Det er vanlig at inflasjonen varierer over tid. Fra år 2000 og fram til i dag har den på det laveste vært 0,4 prosent (2004), og på det høyeste 5,8 prosent (2022).

For 2026 anslår teknisk beregningsutvalg (TBU) at inflasjonen vil bli 3,2 prosent.

I inflasjonsmålet tilNorges Bank er det den underliggende inflasjonen som legges til grunn. Dette kalles også kjerneinflasjonen, og dette er inflasjonen justert for avgifter og energipriser.

Grunnen til å ta ut energiprisene er at disse beveger seg mer enn andre priser, og ville gitt hyppige renteendringer om sentralbanken skulle reagert på alle. Og mest sannsynlig uten rask nok effekt. Det tar nemlig et par år før renteendringer slår ut på inflasjonen, så det har liten hensikt å forsøke å påvirke inflasjonen løpende.

Fra mars 2025 til mars 2026 var kjerneinflasjonen 3 prosent. Ifølge prognosene til Norges Bank vil denne gradvis krype ned, men ikke ned mot 2 prosent før i 2029.

Sist inflasjonen var på målet var i 2021.

Flere debattinnlegg og kronikker

Det er fleregrunner til at inflasjonen er høy. I dagens ordskifte hører vi fra flere at den høye inflasjonen er drevet av forhold som Norge ikke har kontroll på.

Dette er for eksempel krigen i Ukraina og krigen i Midtøsten, som har gitt økte priser på drivstoff, økte energipriser, strømpriser og generelt høyere råvarepriser. Usikkerheten knyttet til leveransen i råvaremarkedene bidrar også. Dette trekker opp den importerte inflasjonen, og driver opp inflasjonen her hjemme.

Selv om denimporterte inflasjonen er betydelig, er inflasjonen i Norge uten importpriser på rundt 4 prosent. Og før konflikten i Midtøsten hadde Norge inflasjon på i overkant av 3 prosent. Inflasjonen var altså for høy i utgangspunktet.

Hva driver så opp inflasjonen her hjemme? Kort sagt, tre ting:

... middels høy aktivitet med påfølgende privat forbruk.

...relativt høy offentlig etterspørsel.

... middels høy lønnsvekst.

Ingen av disse er dominerende hver for seg, men sammen stimulerer de den samlede etterspørselen i økonomien.

Aktiviteten holdes i gang av en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) som forventes å bli rundt 2 prosent i 2026, og lav arbeidsledighet på rundt 2,1 prosent.

Konsumveksten blant private husholdninger ble 2,7 prosent i 2025, en markant økning fra året før.

Oljepengebruken forventes åholde seg rundt den såkalte handlingsregelen på 3 prosent, men med et gigantisk oljefond, kan bruken lande på 600 milliarder kroner i årets statsbudsjett.

Vårens lønnsoppgjør endte med at frontfaget krever 4,4 prosent lønnsvekst. Dersom inflasjonen faktisk blir 3,2 prosent, betyr det en vekst i kjøpekraften på 1,2 prosent.

I fjor krevde også frontfaget 4,4 prosent, men lønnsveksten endte på 4,8. Blir det slik også i år vil reallønnsveksten bli 1,6 prosent.

I lys av den høye inflasjonen er det sentralbankens jobb å vurdere om den skal gjøre noe.

Enkelte mener at riktig medisin er å sette renta ned. Tanken er at renta er som en kostnadsfaktor for bedriftene. Å sette renta ned bidrar dermed til lavere kostnadsvekst, og bedriftene kan justere ned prisene.

Selv om det ligger noe i dette argumentet, er det etter min mening ikke nok til å snu opp ned på de andre kanalene renta virker gjennom. Det er ikke opplagt at prisene senkes når marginene kan øke.

Lavere rente vil øke etterspørselen etter kapital og ferdigvarer, samt redusere incentivet til å spare. Dette trekker inflasjonen opp.

Dessuten vil lavere rente kunne svekke kronekursen, som også driver opp inflasjonen hjemme.

Minst like viktig er hvordan renta virker på inflasjonsforventningene. Rentenedgang øker inflasjonsforventningene, som igjen kan skape økt etterspørsel nå, og økte lønnskrav.

Min mening er at renta bør settes opp, men kanskje bare én gang i løpet av 2026.

Dette avhenger av hvordan økonomien utvikler seg, og om sentralbanken klarer å påvirke inflasjonsforventningene.

Selv om delerav inflasjonen skyldes forhold utenfor vår kontroll, vil likevel en renteøkning dempe de forholdene vi til en viss grad kan påvirke.

Utfordringen er at det kan dempe aktiviteten og øke arbeidsledigheten, noe som kanskje er en grunn til at sentralbanken ikke har økt den tidligere eller mer.

Likevel er det sentralbankens hovedoppgave å dempe inflasjonen, og høy inflasjon er ingen tjent med.

Dessuten må kanskje andre institusjoner som inntektspolitikken og statsbudsjettet rigges bedre for en stabil og lav arbeidsledighet.

Andre saker fra dt.no

Mads Hansen med syrlig stikk til influenserparet: – Hyklersk

Disse vil ha toppjobben – se søkerlista her

Stjålet Pushwagner-bilde levert tilbake: – Tatt på senga

Sveins undertekst bruk