Historisk seier for Elisabeth
Plus
â Dette sender en betryggende beskjed til alle pasienter i Norge.
Elisabeth Raasholm Larbys saksĂžkte staten som fĂžlge av forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av sykdommen endometriose.
Saken har vakt nasjonal oppmerksomhet.
Etter Ä ha fÄtt avslag hos Norsk pasientskadeerstatning i 2019, fikk hun fullt medhold i tingretten i 2024. Staten anket avgjÞrelsen, men nÄ har ogsÄ lagmannsretten kommet til samme konklusjon: Elisabeth Raasholm Larby har altsÄ vunnet for andre gang.
Til stede i retten
Endometrioseforeningen var der under hele rettssaken i lagmannsretten.
â Det var oppsiktsvekkende Ă„ hĂžre pĂ„stander som gĂ„r pĂ„ tvers av forskning og etablert kunnskap om endometriose, fra staten. At Elisabeth vant fram, er etter vĂ„rt syn en riktig og viktig avgjĂžrelse, sier styreleder i foreningen, Marte Ăien.
Foreningen er kritisk til deler av fremstillingen av endometriose fra statens sakkyndige:
â Vi opplevde at det ble fremsatt pĂ„stander om endometriose som er i strid med forskning og etablert medisinsk kunnskap. Det er bred faglig enighet om det motsatte av det som ble hevdet, sier Ăien.
Ăien peker pĂ„ selvmotsigelser i beskrivelser av sykdommen.
â Det er vanskelig Ă„ forstĂ„ hvordan manglende oppfĂžlging fĂžrst forklares med at sykdommen utvikler seg langsomt, for deretter Ă„ bli forklart med en svĂŠrt rask og uvanlig progresjon, sier hun.
Uenigheter i retten
Under rettssaken var dette et sentralt stridspunkt. Raasholm Larbys sakkyndige gynekologer avviste at en slik utvikling var medisinsk sannsynlig, forklarer endometrioseforeningen.
â Overlege og gynekolog Guri Majak uttalte i retten at endometriose har egenskaper som kan ligne kreft, og at sykdommen kan infiltrere ulike organer â slik den hadde gjort i Elisabeths tilfelle. Dette er en prosess som tar lang tid. Videre sa hun at hun heller aldri hadde hĂžrt om noen form for kreft med en sĂ„ rask progresjon som statens sakkyndige gynekolog mente at Elisabeth hadde hatt, sier Ăien.
Endometrioseforeningen opplevde ogsÄ at statens sakkyndige for allmennlegesiden og den rettsoppnevnte sakkyndige for allmennlegesiden hadde begrenset oversikt over saken de hadde vurdert.
â De blandet sammen journalnotater og virket svĂŠrt usikre under utspĂžrringen, men var likevel bastante pĂ„ at Elisabeth hadde fĂ„tt behandling i trĂ„d med god medisinsk praksis. NĂ„r denne typen faglige vurderinger legges frem i en slik rettsprosess, understreker det hvor alvorlig denne saken er, sier Ăien.
Reiser spÞrsmÄl om rolleforstÄelse
Endometrioseforeningen mener ogsÄ at rettssaken reiste spÞrsmÄl om rolleforstÄelse.
â Vi opplevde til dels uklar rolleforstĂ„else, bĂ„de i vurderingene som ble gjort og i hvordan medisinske spĂžrsmĂ„l ble presentert i retten, sier Ăien.
â Det ble blant annet hevdet at man kan gĂ„ pĂ„ jobb dagen etter kikkhullskirurgi for endometriose. Det er feil, og en bagatellisering av et inngrep som for mange pasienter er omfattende og belastende. NĂ„r dette fremstilles slik av statens advokat, er det sĂŠrlig alvorlig, sier hun.
FornĂžyd med domstolens avgjĂžrelse
Selv om partene i saken har vÊrt uenige om mye, har de ifÞlge foreningen vÊrt samstemte om én sentral detalj: JournalfÞringen fra den ene fastlegen til Raasholm Larby var mangelfull og ikke i trÄd med god medisinsk praksis.
â Selv om journalene er svĂŠrt kortfattede og mangler sentral informasjon, har staten likevel ment at Larbys etterfĂžlgende utdyping og forklaring ikke skal tillegges vekt. Det har vi hele veien vĂŠrt sterkt uenige i, sier Larbys advokat i lagmannsretten, Janne Larsen.
Hun forteller at de blant annet la frem annen dokumentasjon, som legeerklÊringer, journalfÞringer knyttet til hÞyt skolefravÊr og resepthistorikk pÄ medisiner som ikke er nevnt i journalene, men som stÞtter Larbys forklaring.
â Larby kan vise til mye som underbygger at hun oppsĂžkte legen igjen og igjen, uten at hun ble bedre eller fikk nĂždvendig helsehjelp. Lagmannsretten har eksplisitt uttalt at det ikke er tale om utfylling av journal basert pĂ„ Larbys etterfĂžlgende forklaring, men en tolkning av fastlegenes egne og mangelfulle journalnotater. Vi er spesielt glade for at domstolen har sett det samme som oss her, sier Larsen.
â Det er viktig at mangelfull journalfĂžring faktisk fĂ„r konsekvenser og gĂ„r i favĂžr av den skadelidte, legger hun til.
Pasientene skal ikke straffes
Ăien mener dommen sender et viktig signal.
â Dersom legen ikke journalfĂžrer i trĂ„d med gjeldende praksis, slik at journalfĂžringen er dĂ„rlig skrevet eller mangelfull, er det ikke du som pasient som skal straffes. Du skal ikke tape dobbelt opp.
â Dette sender en betryggende beskjed til alle pasienter i landet, uansett hva de oppsĂžker helsehjelp for. Du skal ikke motta sĂ„ mangelfull helsehjelp som Elisabeth opplevde, og deretter bli straffet fordi legen heller ikke har journalfĂžrt godt nok, sier hun.
Hun hÄper dommen vil bidra til Ä styrke tilliten til bÄde helsesektoren og rettsstaten.
â Det er ikke sĂ„ rart at det finnes mye mistillit til helsevesenet blant endometriosepasienter nĂ„r vi hĂžrer historier om bagatellisering, psykologisering og normalisering, og samtidig har en diagnosetid pĂ„ syv Ă„r. Denne dommen sender et klart signal: Pasienter har rettigheter, og de skal tas pĂ„ alvor, avslutter Ăien.
đ Published by 2 sources - Compare:
