Herold

Dieselutgiftene og kunstgjødselprisene har skutt i været. Det vil bøndene ha kompensert for i årets jordbruksoppgjør.

Saken oppsummert:

• Årets krav er på 4,2 milliarder kroner.
• Bøndene krever kompensasjon for økte kostnader på diesel og kunstgjødsel blant annet som følge av krigen i Midtøsten.
• Det er et inntektsgap mellom bønder og andre yrkesgrupper, og Stortinget har vedtatt at dette skal utjevnes innen 2027.
• Produksjoner som bidrar til selvforsyning, som ammeku og sau, har dårlig økonomi og må prioriteres, mener bøndene.
• Norges selvforsyningsgrad er på vel 40 prosent, og det er satt et mål om å øke den til 50 prosent innen 2030.
• Bøndene ønsker at myndighetene prioriterer beredskap og selvforsyning høyere.
• NHH-professor Ola Grytten sier at et godt jordbruksoppgjør vil føre til dyrere matvarer og høyere rente, men at forbrukerne har god vilje til å støtte lokalt jordbruk.

Prisøkningene kommer som en konsekvens av krigen i Midtøsten, og må få følger i årets jordbruksoppgjør, mener bøndene.

I dag la de fram kravet sitt til Staten.

Dette er hovedpunktene:

• 4,2 milliarder kroner for å dekke kostnadsvekst og øke inntektene det kommende året.
• Inntektsgapet på 63 000 må tettes innen 2027.
• Korn-, grønt- og potetproduksjon prioriteres for å styrke selvforsyningen.
• Sau- og ammekuproduksjon prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt.

Bondeorganisasjonene presenterer kravet framfor årets jordbruksforhandlinger

Bøndene ønsker at de økte kostnadene skal kompenseres fullt ut. De mener dessuten at kravet vil få svært lite å si for forbrukerne.

– Forståelsen for matproduksjon er imidlertid fortsatt ikke god nok, sier Helene Marie Grov. Hun er leder i Dalsbygda Bondelag i Østerdalen.

Grov mener det ikke er automatikk i at en bare kan dra på butikken og handle det en trenger. Det vil hun skal verdsettes.

Jordbruksavtalen

• Hvert år forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med Staten om rammevilkårene for landbruket.
• De to bondeorganisasjonene opptrer på vegne av alle norske bønder, og alle bønder får ta del i ordningene som blir avtalt.
• Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket.
• Det skal føres forhandlinger mellom staten og jordbruket om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen.

Kilde: regjeringen.no

Helene Marie Grov er spent på hva Regjeringen tenker om framtida og økonomi i jordbruket.

Etter at USA og Israel angrep Iran har prisene på blant annet diesel og kunstgjødsel skutt i været. Begge deler er avgjørende for å holde produksjonen av mat i gang, og bøndene krever at dette kompenseres fullt ut i årets forhandlinger.

Da budsjettnemnda for jordbruket la fram sine tall i midten av april, viste de at det fortsatt er et inntektsgap mellom bønder og andre grupper. I fjor var dette gapet på 63300 kroner, og det økte, ikke minst fordi både Staten og bøndene selv bommet på hvor stor kostnadsveksten kom til å bli inneværende år.

Hva er Budsjettnemnda for jordbruket?

• Budsjettnemnda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
• NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) innehar sekretariatsfunksjonen.
• Mandatet er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stillingen i jordbruket, og blir brukt som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.

Kilde: Norges Bondelag

Kostnadene har løpt fra inntektene, mener jordbruksorganisasjonene.

Statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset oppfatter kravet som høyt. men streker under at regjeringen er opptatt av å bruke forhandlingsinstituttet til å trygge norsk matproduksjon, og at de nå skal gå nøye inn i kravet fra jordbruket.

1. mai legger Staten fram sitt tilbud til bøndene.

Stortinget vil ha utjamning

Stortinget har vedtatt at bondens inntekt skal jamstilles med andre yrkesgrupper innen 2027. Når disse tallene gikk feil veg i fjor, mener bøndene at de må gå rett veg i år. Ikke bare det – det som har vært forskjellen, mener de må nulles ut.

Forhandlerne har også en jobb å gjøre med forskjeller innad i landbruket.

– Budsjettnemndas tall viser helt tydelig at de produksjonene som i størst grad bidrar til sjølforsyning – og bruk av norske ressurser – har elendig økonomi, mener Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Det mener han truer matberedskapen i Norge.

Tor Jacob Solberg er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Solberg sikter blant annet til produksjonene ammeku og sau, som er de som hadde dårligst økonomiutvikling i fjor.

Jordbruksorganisasjonene er enige om at disse må løftes nå.

• Hva gjør du hvis det skulle bli krig i Norge?

Reaksjoner er på kravet:

Rødt:

• Forventer at regjeringa kommer landbruket i møte på 4,2 milliarder kroner, og at dette er et rimelig krav. (Geir Jørgensen, stortingsrepresentant)

MDG:

• Løsningen er ikke mer subsidier til kunstgjødsel og diesel, men derimot flere bønder som lager mat på lokale ressurser. (Une Bastholm, næringspolitisk talsperson)

SP:

• Regjeringa må ta matberedskapen på alvor, og derfor trengs det et solid jordbruksoppgjør i vår. (Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson)

FrP:

Fremskrittspartiet er kritisk til kravet og advarer mot økt statlig styring. (*Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant)*

KrF:

– Inntektsgapet i landbruket er helt ute av kontroll. Det er en selvfølge at dette nå må tettes. (*Harry Valderhaug, landbrukspolitisk talsperson)*

SV:

– Noreg har ikkje ein einaste bonde å mista. SV forventar at tilbodet frå staten svarer på den alvorlege situasjonen me står i. (Ingrid Fiskaa, næringspolitisk talsperson, SV)

Kan bety dyrere matvarepriser og høye renter

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole ledet i sin tid det såkalte Grytten-utvalget som vurderte inntektsmålingene i jordbruket.

Han er ikke overrasket over kravet til bøndene, og ser det i lys av de store kostnadsøkningene.

Forbrukerne vil merke til økte matvarepriser og høyere rente, dersom det blir et godt jordbruksoppgjør.

NHH-professor Ola Honningdal Grytten ledet ekspertutvalget som så jordbrukets inntekt.

– Hvis det blir et godt oppgjør for bøndene, så må vi regne med at matprisene også vil stige. Dette fordi en del av det blir tatt ut i økte priser. Økte subsidier betyr større skattekostnad. Men samtidig så er det stor vilje blant forbrukerne, som ønsker å kjøpe norsk produsert mat, forklarer Grytten.

Imidlertid mener han det ikke er gode nok insentiv til å være kostnadseffektiv i jordbruket, og at det med fordel bør bedres.

– Investeringskostnadene for bøndene har økt mye. Ordningen vi har i dag gir ikke nok insentiv til å være kostnadseffektiv. Dermed er det slik at når inntekten stiger, så stiger også kostnadene.

Usikker verden

Verdensbegivenhetene påvirker i høg grad jordbruksforhandlingene. Enkelte analytikere har antydet at prisene på kunstgjødsel vil kunne øke med så mye som 60 prosent dersom Hormuzstredet ikke åpnes for normal ferdsel.

Uten kunstgjødsel vil produksjonen av mat reduseres drastisk. Ledelsen i Yara, en av verdens største produsenter av gjødsel, mener nær halvparten av verdens matproduksjon er basert på bruk av kunstgjødsel.

Høyere kunstgjødselpriser vil forplante seg til hele priskjeden på mat, og etter angrepet på Iran har den økt med nesten 15 prosent.

Hvis ikke kunstgjødsel er tilgjengelig, mener produsentene av gjødsel at halvparten av verdens matproduksjon står i fare.

For diesel er økningen enda større. Avgiftsfri diesel, som bøndene bruker, økte med vel 35 prosent i ukene etter krigsutbruddet.

Norges selvforsyning øker ikke

Norge har en selvforsyningsgrad på vel 40 prosent.

For å styrke beredskapen har Regjeringen satt et mål om å øke selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer til 50 prosent innen 2030.

Bondelagsleder Camilla Rostad i Innlandet mener arbeidet med matberedskap ikke går fort nok.

– Dette arbeidet går for tregt, sier Camilla Rostad leder i Innlandet Bondelag. Hun mener Landbruksdepartementet nå må få fart på dette arbeidet om målet skal nås.

Myndighetene slo nylig fast at distribusjon av mat i Norge skal ha prioritet i en krisesituasjon.

– Men det hjelper ikke å ha orden på logistikken om en ikke har noe mat å distribuere, sier Rostad.

Hun synes tida vi lever i er både uforutsigbar og rar, og at verdensledere gjør de utroligste ting. Det mener hun bør være nok til at myndighetene setter beredskapen høyere oppe på dagsorden.

Bondelagslederen mener det er stor vilje til å investere og trygge matproduksjonen framover, men at midlene som stilles til rådighet for dette burde vært større.

– Bønder må se seg tjent med å kunne bli med videre, spesielt med nye krav løsdrift i melkeproduksjon, påpeker hun.

Hun og lokallagslederen i Dalsbygda er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Sistnevnte håper jordbruksorganisasjonen står hardt på kravene, og håper det er støtte å hente i folket.

– Jeg synes ikke det er urimelig at vi tjener like mye som sammenlignbare grupper, sier melkebonde Helene Marie Grov i Dalsbygda.

God dyrehelse er viktig i norsk landbruk.