Herold

Nesten 3000 mynter er funnet – spredd utover et jorde ved Rena. Og letinga er enda ikke over.

For noen uker siden var venneparet Vegard Sørlie og Rune Sætre på tur på et jorde ved Rena i Østerdalen.

Med seg hadde de en metalldetektor. Det skulle bli starten på noe stort.

For i bakken fant de noen helt spesielle mynter.

– Vi tenkte liksom at det var jævlig artig å finne noen sånne mynter. Men vi ante jo ikke hva som ville komme, da.

Riksantikvaren varsler onsdag at de gir 1,2 millioner kroner til videre undersøkelser av funnet. Midlene går til til arkeologiske undersøkelser, og kjøring av georadar på området.

– Ganske uvirkelig

– Det er litt vanskelig å forstå hvor stor det egentlig er, sier arkeolog May-Tove Smiseth.

Funnet, som har fått navnet Mørstad-skatten, markerer et nytt høydepunkt i norsk arkeologi.

– Dette skjer så utrolig sjelden. Det er ganske uvirkelig, faktisk, sier arkeologen.

Da hun ble varslet om at to privatpersoner hadde funnet 19 mynter fra vikingtiden på Rena, tenkte hun «oi, det var da ganske mye».

Men da hun og kollegaer fra Innlandet fylkeskommune dro til jordet for å gjøre ettersøk, fant de 90 mynter bare den første dagen.

Å gå over jordet med en metalldetektor var som å høre et pinball-spill, forteller Smiseth.

– Det peip helt vilt i metallsøkeren da de gikk bortover, det var helt utrolig å høre. Jeg måtte spørre om dette var mynt det vi hørte.

Så langt er det samlet inn over 2900 mynter. Det betyr at Mørstad-skatten er norgeshistoriens største funn fra vikingtiden.

Og de finner stadig flere mynter.

Store myntfunn fra vikingtiden i Norge

I pressemeldingen fra Innlandet fylkeskommune blir funnet omtalt som en myntskatt uten sidestykke i norsk sammenheng.

Sist gang en stor myntskatt fra vikingtiden ble funnet i Norge, var i 1950. Da ble 964 mynter avdekket i Trondheim.

Og det aller største funnet – før dagens – var i 1836. Da ble 1849 sølvmynter funnet under en stor stein på gården Årstad ved Egersund.

Stakk opp fra bakken

Myntene nærmest poppet opp fra jorda.

– De ligger ikke mer enn 20–30 centimeter under bakken. Noen så grunt at de har stukket opp fra bakken i tillegg.

Myntene er i svært god stand, og noen av dem har en kombinasjon av trykk og mynttype som gjør dem spesielle, ifølge arkeolog May-Tove Smiseth.

Arkeologene har henta inn en georadar som kan «se» dypt i jorda. Den fant ingenting i dybden.

– Det er kun skatten som er nedgravd her.

– Så en eller annen viking har bare gravd ned skatten?

– Ja, det kan faktisk være det. Det har ikke stått noe hus eller vært noe aktivitet her, bare dyrking. Det er noen som har gjemt bort en skatt og ikke kommet tilbake for å hente det.

Grunneieren av jordet er ordføreren i Åmot.

• En av de siste gangene en georadar ble tatt i bruk, hjalp den til med å kartlegge Domkirkeodden i Hamar

Retningslinjer for metallsøking

• Bruk ikke metallsøker på fredet grunn og sett deg inn i bestemmelsene i Lov om kulturminner. Er du i tvil om et område, ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen i ditt område.
• Meld fra om funn av mulig arkeologisk interesse til fylkesarkeolog eller ansvarlig museum. Ikke vask, rens, puss eller manipuler en gjenstand på noen måte som du tror kan være innleveringspliktig, legg den i en ziplock pose og lever den inn. Meld fra om funn av mulig arkeologisk interesse til fylkesarkeolog eller ansvarlig museum.
• Husk innleveringsplikten på før-reformatoriske gjenstander (dvs. eldre enn 1537), samt på mynter eldre enn 1650. Samiske kulturminner eldre enn 100 år, og båter mer enn 100 år (skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av disse).
• Bruk ikke metallsøker uten grunneiers tillatelse. Gjelder også kommunal/statlig grunn.

Kilde: Trondheim metallsøkerklubb

Fra slutten av 900-tallet

Myntene som er funnet, er fra slutten av 900-tallet og helt til starten av 1000-tallet.

Det er lenge før Birkebeinerne for over Rena med vesle kong Håkon Håkonsson (det var i år 1206), og heller nærmere Harald Hårdrådes levetid (han var konge fra 1045-1066).

– Myntene er i veldig god stand, det er ganske utrolig og vanvittig, sier Smiseth.

Bit av en sølvspenne, såkalt hakksølv, fra Mørstad-skatten. I vikingtiden var det vekten av sølvet som var det avgjørende og man kunne også betale med avkuttede sølvbiter

Myntene blir sendt til Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Deretter skal de bli kategorisert, konservert og dokumentert.

– Det er enestående. Virkelig enestående i norsk kontekst. Også er det sånn at dette holder seg på et veldig høyt nivå, sammenlignet med tilsvarende skatter i Danmark, Sverige – til og med England, sier professor Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum.

De første myntene ble funnet 10. april. Da gikk Vegard Sørlie (til venstre) og Rune Sætre over kornåkeren med metalldetektorer. De hadde grunneierens tillatelse.

Stor betydning for videre studier

Et fåtall av myntene er norske.Hvordan de har endt opp her, og hva de har blitt brukt til, vet foreløpig ingen.

– Vi har mynter fra det tysk-romerske riket, det danske, det polske... Så her får vi altså hele Europas historie i Østerdalen.

Det har aldri blitt gjort lignende funn i Østerdalen.

– På den måten har vi fått et holdepunkt for å studere den tidligere mynt- og pengehistorien vår i et område som vi ikke har hatt mulighet i før. Så dette har en stor betydning for studier av den tidlige norske mynthistorien.

Riksantikvaren gir 1,2 millioner kroner til videre undersøkelser av funnet. Midlene går til arkeologiske undersøkelser, og kjøring av georadar på området.

De er særlig interessert i hvorfor myntskatten ble lagt ned akkurat på Rena.

– Hvorfor ble myntskatten lagt ned akkurat her på Rena, og hvem la den her? Kan selveste Harald Hardråde ha noe med dette å gjøre? Kanskje arkeologene nå kan gi oss flere svar, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.