Dette innlegget er et tillegg til og en støtte til Rødt Molde sitt viktige innlegg om nedleggelsen av Familieenheten på Knausen.

Nedleggelsen av Familieenheten på Knausen må også forstås i en større sammenheng

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Som medlem i Rødt Molde ønsker jeg å utdype konsekvensene av nedleggelsen av Familieenheten på Knausen. Dette handler ikke bare om et lokalt kutt, men om et nasjonalt mønster som svekker kontinuitet, tilgjengelighet og rettigheter for barn og unge i psykisk helsevern.

Reportasjen om nedleggelsen av Familieenheten på Knausen handler ikke bare om en lokal omorganisering. Den er del av et større, godt dokumentert nasjonalt mønster: Når døgn- og spesialisttilbud for barn og unge bygges ned, får det konsekvenser som strekker seg langt utover én enhet og én kommune.

Les også:

1. Kontinuitet og tilgjengelighet svekkes

Helsedirektoratet har i flere rapporter understreket at barn og unge med psykiske helseutfordringer trenger stabile behandlingsforløp og lav terskel for hjelp. Døgnplasser fungerer som et sikkerhetsnett når polikliniske tiltak ikke er nok. Når slike plasser forsvinner, øker risikoen for brudd i behandling og lengre ventetid.

2. Akutt- og legevaktstjenester blir overbelastet

Statsforvalterens tilsyn viser at når døgnkapasitet reduseres, ender flere barn og unge i akuttmottak eller legevakt. Disse tjenestene er ikke dimensjonert for langvarige psykiske helseproblemer, og resultatet blir ofte kortvarige, fragmenterte tiltak uten nødvendig stabilitet.

Les også:

3. Polikliniske tjenester svekkes indirekte

Fagmiljøene peker på at døgnbehandling og poliklinikk er gjensidig avhengige. Når døgnplasser forsvinner, øker presset på poliklinikkene, noe som gir lengre ventetider og mindre tid per pasient. Dette rammer særlig barn med sammensatte behov.

4. Kortsiktige innsparinger gir høyere kostnader på sikt

Offentlige utredninger om psykisk helse og barnevern viser at tidlig innsats og kontinuitet er mer kostnadseffektivt enn behandling når problemene har eskalert. Nedbygging av tilbud fører ofte til flere akuttinnleggelser, større press på kommunale tjenester og mer omfattende behandlingsbehov senere.

5. Sosial ulikhet forsterkes

Forskning fra Folkehelseinstituttet og Bufdir viser at når offentlige tilbud svekkes, øker risikoen for at familier med lavere inntekt faller utenfor. De som har råd, kjøper private tjenester. De som ikke har det, får et mer fragmentert og mindre tilgjengelig tilbud.

6. Barns rettigheter må vurderes konkret – ikke i teorien

Barnekonvensjonen og pasient- og brukerrettighetsloven stiller krav til forsvarlighet, tilgjengelighet og kontinuitet. En nedleggelse av et sentralt tilbud for barn og unge krever derfor en grundig vurdering av hvordan disse rettighetene faktisk skal ivaretas i praksis.

Når fagmiljøene roper varsku, bør vi lytte

Nasjonale fagpersoner som Randi Rosenqvist, Hans Erik Heier og Are Saastad har nylig advart Helsereformutvalget om at norsk psykiatri er i fritt fall, og at Norge trenger vesentlig flere døgnplasser – ikke færre. Når slike stemmer ber om en total kursendring, fremstår nedleggelsen av Familieenheten på Knausen ikke bare som et lokalt kutt, men som en del av en nasjonal skandale.

Nedleggelsen av Familieenheten på Knausen er ikke et isolert tiltak.

Den er en lokal konsekvens av et nasjonalt mønster: Når døgn- og spesialisttilbud for barn og unge svekkes, øker ventetidene, kontinuitet brytes, akuttjenester overbelastes, og sosial ulikhet forsterkes.

Dette er godt dokumenterte effekter som må inngå i vurderingen når et så viktig tilbud for barn og unge legges ned.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal