Herold

Kjære Jannicke Almenningen!

Visste du at ett av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder fremdeles er «jævla homo, det er homo, ikke hver så homo»? Debatten om hvorvidt skole og barnehage skal markere Pride dukker opp med jevne mellomrom, ofte med påstanden om at dette gjør utdanning til en politisk arena. Det er jeg uenig i. Å markere Pride handler ikke om partipolitikk eller ideologisk indoktrinering, men om verdier som allerede er dypt forankret i skolens og barnehagens samfunnsmandat.

Skolen og barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, likeverd og inkludering. Dette er ikke omstridte politiske standpunkter, men grunnleggende prinsipper i lover, rammeplanen for barnehagen og læreplanverket. Når Pride markeres i pedagogiske sammenhenger, er det som en del av arbeidet med mangfold, trygghet og fellesskap, ikke som et krav om at barn skal mene eller være noe bestemt.

I barnehagen og skolen møter barna våre voksne og andre barn med ulik bakgrunn, ulike familiesammensettinger og ulike liv. Noen barn har en mor og en far, noen har to mødre eller to fedre og noen har kanskje bare en forelder. Noen har foreldre som skiller seg fra majoriteten på måter som kan gjøre dem sårbare for utenforskap. Det å anerkjenne at disse familiene finnes, og at alle mennesker skal møtes med samme respekt er ikke politikk, det er omsorg og forebygging.

Det er også viktig å skille mellom det å informere og det å påvirke. Skolen skal ikke fortelle barn hva de skal mene i politiske spørsmål, men den skal gi kunnskap og fremme verdier som gjør dem i stand til å delta i samfunnet med respekt for andre. Dette på lik linje som at skolen ikke skal forkynne religion- Det å lære at noen mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for blant annet diskriminering og hatefulle ytringer er en del av å forstå samfunnet vi lever i.

For mange barn og unge kan Pride-markering være et signal om trygghet: at skolen eller barnehagen er et sted der de ikke trenger å skjule hvem de er, eller hvem familien deres er. For andre er det en mulighet til å lære empati og forståelse for mennesker som lever annerledes enn dem selv. Og om det at det ved våre skoler flagges med regnbueflagg i hele juni klarer å gjøre at bare ett barn kanskje endelig føler seg trygg i skolegården, da er markeringen verdt det!

Dersom vi fjerner markering av Pride fordi temaet oppleves som «politisk», risikerer vi å gjøre det motsatte av det skole og barnehage er ment å gjøre: skape rom for alle. Mangfold forsvinner ikke fordi vi slutter å snakke om det. Men barns mulighet til å forstå, inkludere og stå opp for hverandre kan bli svakere. Om vi først skal fjerne pride, la oss fjerne alt barna lærer om kristen arv og tradisjon. Jeg tror ikke på kristendommen, men det har jeg måtte lære om gjennom 13 års skolegang. Ikke nok med det, nå skal skolene tvinges til å delta på skolegudstjeneste, for det har stortinget vedtatt. Selvfølgelig skal vi ikke fjerne religionslære fra skolen, men da kan vi ikke fjerne Pride heller.

Å markere Pride i skolen og barnehagen er derfor ikke å gjøre disse arenaene politiske. Det er å ta verdigrunnlaget på alvor. La oss ikke gå baklengs inn i fremtiden, men heller ta 2 skritt frem, sammen! Jeg gleder meg til vi som kommune nå i juni er arrangør for Follo Pride og å se alle de flotte flaggstengene våre svaie med regnbueflagget. Visste du forresten at vi er landets første kommune som har laget en egen prosedyre for hvordan vi som kommune skal markere pride? Jeg er skikkelig stolt av å både jobbe og være folkevalgt i en kommune som er fremtidsretta og tar mangfoldet på alvor! Håper vi sees under prideparaden lørdag 13 juni!