Herold

Likestillingskampen i Norge har kommet langt, men er ikke over. Kvinner jobber fortsatt oftere deltid, tar et større ansvar hjemme og har høyere sykefravær. Samtidig ser vi at mange menn opplever et sterkt arbeidspress som gjør det vanskelig å delta mer i omsorgsoppgaver. I anledning årets 1.mai-markering vil vi rette oppmerksomheten mot et tiltak vi mener vil bidra til økt livskvalitet for flere. En 6-timers arbeidsdag eller 30-timers arbeidsuke vil kunne bidra til en jevnere fordeling – ikke bare mellom kvinner og menn, men også mellom arbeid og liv.

Vi opplever at dette spørsmålet altfor ofte reduseres til et spørsmål om produktivitet eller økonomisk bærekraft. For oss handler dette først og fremst om noe langt mer grunnleggende: likestilling, inkludering og et arbeidsliv som faktisk rommer flere.

En kortere arbeidsdag kan være et konkret og kraftfullt inkluderingstiltak. For mennesker med helseutfordringer, nedsatt funksjonsevne eller belastende livssituasjoner, kan seks timers arbeid være forskjellen på å delta og å falle utenfor. Når flere kan stå i jobb, styrker vi både den enkelte og fellesskapet. For vi må løfte blikket: Likestilling handler ikke bare om kjønn. Det handler også om forskjeller mellom friske og syke, mellom de som klarer å stå i full jobb og de som faller utenfor. I dag er arbeidslivet i stor grad rigget for de som tåler høyt tempo og lange dager. Resultatet er at mange presses ut – ikke fordi de ikke vil jobbe, men fordi rammene ikke passer. Vi mener at en kortere arbeidsdag kan ha positive helseeffekter. Mer tid til hvile, fysisk aktivitet og sosialt liv kan bidra til å forebygge sykdom og redusere sykefravær. Et arbeidsliv som ikke sliter folk ut, men gir rom for bærekraftige liv, er et mål i seg selv.

Det er mange år siden fagbevegelsen sto samlet og kjempet gjennom åttetimers-dagen. Samfunnet har endret seg mye siden den gang, og vi må innse at både arbeid- og familieliv i dag skal fungere under helt andre vilkår. Mange kjenner tidsklemma på kroppen. Lange arbeidsdager kombinert med forventninger om å være til stede hjemme, følge opp barn, bidra i nærmiljøet og ta vare på egen helse, går ikke alltid opp. Det er ikke tilfeldig at både frivilligheten og dugnadsånden utfordres. Når tiden ikke strekker til, er det fellesskapsarenaene som ofte må vike. Dette er en utvikling vi ikke har råd til. Frivillighet og dugnad er bærebjelker i det norske samfunnet. De skaper tilhørighet, bygger lokalsamfunn og gir mennesker mening. En arbeidstidsreform som gir folk mer tid og overskudd, vil kunne styrke disse verdiene.

En arbeidstidsreform er ikke en enkel løsning på alle utfordringer. Den krever politisk vilje, kloke modeller og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Men det er kanskje nettopp derfor tiden er moden nå.

Støtt oss i kampen for et arbeidsliv som inkluderer flere, ikke færre. Et samfunn der det er plass til ulikhet i livssituasjon og helse. Og en hverdag der arbeid ikke går på bekostning av livskvaliteten, men bidrar til den.

Vi håper å se mange av dere på arrangementene 1. mai!