Mens broen ligger nede
Å la være å åpne Kanalbroen frem til den tekniske feilen er funnet og utbedret er selvsagt det eneste riktige. Men saken viser også hvor feil det blir at vi ikke har mer enn én fastlandsforbindelse for biltrafikken.
Søndag kveld dannet det seg lange bilkøer på begge sider av den snart 70 år gamle klaffebroen over Kanalen. Det var den ene klaffen som ikke ville lukke seg ordentlig igjen. Etter et kvarters tid lå den nede, men bommene som sperret for trafikken ville ikke åpne seg. Etter hvert begynte flere fotgjengere å trosse sperringen og spasere over, mens bilene måtte vente i over en time før bommene ble åpnet og det ble mulig å kjøre.
Heldigvis gikk stengningen ikke ut over noens liv og helse. Brannvesenet har stasjon på Borgheim, og andre utrykningsbiler kan i nødsfall benytte gangbroen. For folk flest er en time i kø en søndag kveld naturligvis forbasket irriterende, men ingen katastrofe. Men hva om dette hadde hendt en hverdagsmorgen hvor mange skulle til jobb? I så fall kunne det fått konsekvenser for langt flere enn de stakkars bilistene i køen. Derfor er en hendelse av denne typen uakseptabel.
I skrivende stund er broen fremdeles ikke åpnet igjen. Frem til feilen er funnet og utbedret, vil Vestfold fylkeskommune fornuftig nok ikke ta noen sjanser. Ennå er det en god stund til båtsesongen er i gang for alvor, og de som ikke kan passere under broen får heller finne seg i å gå rundt Nøtterøy. Sikkerheten til befolkningen på øyene må selvsagt veie tyngst. Noen har tatt til orde for å holde broen permanent stengt nettopp av hensyn til samfunnssikkerheten, men etter vårt syn ville det være synd å gå til et slikt skritt. Tønsberg er en kystby og en båtby. Å stenge broen ville svekke byen som turistmål i sommersesongen. Plan A bør heller være å undersøke om det er praktisk og økonomisk mulig å heve beredskapen slik at periodene med driftsstans blir kortere hvis tekniske problemer oppstår igjen.
Men det er ikke bare problemer med maskineriet som i en gitt situasjon kan skape trøbbel for trafikken over Kanalbroen. Færder kommune, Kaldnes og Husøy har til sammen ca. 30.000 innbyggere. Dette er dermed det mest folkerike øysamfunnet i Norge som bare har én reell vei- og/eller fergeforbindelse til fastlandet. Det er uholdbart. Å komme i gang med den nye fastlandsforbindelsen Ramberg-Smørberg haster.
Vi har full respekt for at noen ville hatt en annen trasé. Men Ramberg-Smørberg er det eneste alternativet som har en finansiering, og det eneste som er grundig utredet etter at regjeringen Solberg i 2015 bestemte at Vestfjordforbindelsen og Østalternativet skulle skrotes. Å vrake Ramberg-Smørberg nå sender fastlandsforbindelsen ut i total uvisshet. Over et tiårs arbeid går tapt.
Vi har også full respekt for at mange misliker å måtte betale bompenger for den nye fastlandsforbindelsen og de andre tiltakene i bypakken. Staten burde uansett bidratt til finansieringen i et prosjekt som berører så mange mennesker og har så stor beredskapsmessig betydning. Men skal vi vente på at staten blar opp, må vi vente lenge, for å si det forsiktig. Den tiden har vi ikke.