Herold

Den påståtte årsverksinntekten på 655.000 kroner kaster en forvirrende skygge over årets jordbruksforhandlinger. Tallet presenteres som bondens lønn, men for alle som kjenner norsk jordbruk og beregningsmåten, er dette en real PR-blemme, ikke et reelt forhandlingsgrunnlag.

For hvem støtter bonden som tjener 655.000 kroner? Sannsynligvis ingen. Men dette er ikke bondens faktiske inntekt, men et politisk styrt regnestykke for å hindre nødvendige endringer av norsk jordbrukspolitikk. Disse overdrevne inntektstallene er helt sentrale i suksesshistoria om den norske landbruksmodellen, der politikere som vil bruke mindre penger og bondeledere som ikke vil ha endringer, har felles interesse av oppblåste inntektstall til bøndene.

Ved å ikke trekke fra alle drifts og investeringskostnader, framstår dette som inntekt i tallgrunnlaget, og dermed skjules de fatale økonomiske konsekvensene av dagens jordbrukspolitikk. Drøyt 110.000 kroner av summen på 655.000 kroner er lagt til i såkalt «normering» – en straff for antatt ineffektivitet. I tillegg inngår flere hundretusen i mangelfull kapitalavkastning. Jordbruket forventes å stille med kapital for å opprettholde gårdsdriften, investere i nytt utstyr og sikre fremtidig produksjon uten at det gis normal avkastning. Avkastning til kapitalen ikke er noe annet enn nødvendig grunnlag for videre drift.

Tar man hensyn til normering og mangelfull kapitalavkastning (beregna med et lavt estimat), som tallmaterialet feilaktig regner som inntekt, men som i realiteten er kostnader for bonden, faller den reelle årsverksinntekten sammenlignbar med en vanlig lønn, ned til 247.000 kroner. Gapet er ikke 63.000 kroner, men 471.000 kroner.

Hvorfor er disse tallene viktige å vise fram? Jo, i Norge er den økonomiske hverdagen blitt tøffere. Vi ser økende fattigdom, kostnadsøkninger og reell nød. Mange jobber i 100 prosent stillinger med lønn godt under 650.000 kroner, og i flere yrker er lønningene ned mot 350.000 kroner. Samtidig øker kostnadene for mat, strøm og bolig langt mer enn folks inntekter. Folk sliter.

Midt oppi denne virkeligheten skal altså jordbruket synliggjøre og be om støtte til sin armod. Samtidig som de presenterer et inntektstall (655.000 kr) som er langt høyere enn mange vanlige folks lønn. Når folk flest ser dette, blir bøndenes krav urimelige. Særlig i en tid der alle andre, med langt lavere inntekter, sliter. Jordbruket sjøl skaper avstand og misnøye, i stedet for å vise realitetene og invitere til solidaritet, engasjement og forståelse.

Skal norsk jordbruk oppnå bedre lønnsomhet og høyere sjølforsyning, kreves ærlighet om virkeligheten. Hadde jordbruket vært ærlige om at sjølforsyninga er ned mot 30 prosent og at sammenligningsinntekta er på 250 000 kroner, hadde dette resultert i dramatiske endringer. Summen på 655.000 kroner er et politisk regnestykke som får dramatikken til å forsvinne. Bondeledere og politikere kan fortsette å fortelle suksesshistorien om den norske landbruksmodellen som ikke trenger endringer.

Men denne oppblåste bondeinntekta forvirrer folk, skader tilliten og undergraver støtten fra de som jordbruket trenger aller mest. Et jordbruk som nekter å tale sant om egen økonomi, vil aldri få folkets solidaritet. Og uten den, vil bonden som «tjener» 655.000 kroner, stå helt alene.