Herold

Rentekutt til alle, eller skattekutt for noen få? Ja, det var skremselspropagandaen spinndoktorer i Arbeiderpartiet klarte å trylle fram i valget. Selv om det er indirekte, har politikerne stor innflytelse over rentene, og det var kanskje nettopp det spinndoktorene ville framheve på våre trikker under valgkampen i 2025. Men dette må være tidenes flaueste selvmål når man ikke har impulskontroll på egne budsjetter.

Har Norges regjering lov å være tabloid så kan jeg også være tabloid. Den friheten benytter jeg meg av i dette innlegget. Vi har hatt 13 rentehevinger under dagens regjering, og styringsrenten i Norge er på den høyeste på 18 år. I våre naboland Sverige og Danmark er styringsrenten på under to prosent. Effekten av høy rente er dyre boliglån, trangere økonomi og en byggebransje i en varslet krise. Høy rente rammer også kommuneøkonomien. Kanskje er til og med noe av dagens inflasjon egenprodusert på grunn av manglende tiltak.

Det er sentralbanken som setter renten er mantraet til finansministeren. JA det er vel noe alle vet; at Norge skiller den økonomiske politikken i to. Finanspolitikken og Pengepolitikken. For det første er sentralbanken uavhengig, men den er ikke ufeilbarlig, og for det andre ER det regjeringen som styrer finanspolitikken (skatter, avgifter og offentlig pengebruk) gjennom sine statsbudsjetter og reviderte budsjett. Får vi da se innstramminger i offentlig pengebruk nå i revidert?

Ida i Sentralbanken har snart sagt hundre ganger at hun legger sine rentebaner basert på offentlig pengebruk. Utgiftene på statsbudsjettet er nå 2200 milliarder og har økt med over 600 milliarder under dagens regjering. Dette er en enorm økning! Selv er jeg visst også enorm siden det ikke er lov å si tjukk lengre. Denne massive økningen er definitivt ikke å lytte til hva Ida sier og advarer mot, men snarere tvert imot - en stimulering til høy, og vedvarende høy rente.

Alle har fått bedre råd er svaret på folks bekymringer rundt egen økonomi. Jeg har tidligere pekt på at dette selvfølgelig ikke stemmer. Det hjelper ikke med barnetrygd og gratis SFO for personer uten barn etc.

Vi har i to år fått mer i lønnsøkning enn prisene stiger brøler Jens og Jonas i euforisk glede gjennom TV-skjermen. I seg selv glimrende, men hva tenker Ida da: Kjøpekraften økes – vi øker renten. Man snakker nærmest med to tunger og skaper stadig nye negative spiraler.

Vi bør kanskje se på mandatet til sentralbanken (for det kan politikere enkelt gjøre noe med uansett hvor uavhengig sentralbanken er). Vi kan kanskje til og med justere inflasjonsmålet tilbake til 2,5% som det var i 2018. For vi er vel i en heeeeeeelt spesiell situasjon også her sammenlignet med andre land (brukes ofte av regjeringen for å bortforklare ting). Det siste er nok ikke løsningen, men vi må uansett slutte å behandle bare symptomene og starte å behandle årsaken.

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser (Finanspolitisk utvalg) overleverte Stoltenberg en ny rapport 3. februar i år. Her understrekes det på samme måte som Ida, at det må kuttes i pengebruken. Ekspertutvalget foreslår til og med lavere skatt på arbeid sammen med mange andre punkter.

Denne rapporten er nok i en skuff for å støve ned alle rede, for regjeringen møter bare kritikk med mot-brøl og klarer til og med å vri debattene over til at «hvis den andre siden hadde styrt hadde det vært mye verre» osv, og svarer eksempelvis på innspillet om redusert skatt at «vi har redusert inntektsskatten med 18 milliarder i vår periode» (67 kr i måneden for en inntekt på 650 000,-).

Nå må vi slutte å la regjeringen skylde på at andre potensielt har politikk som fører til ditt og datt. Se dere i speilet, for det er dere som styrer nå og har lagt siste års budsjetter. Ta reelt ansvar for finanspolitikken på en slik måte at hun som styrer pengepolitikken, en dame som definitivt ikke er ufeilbar selv om hun er uavhengig, ikke kan finne stadig nye unnskyldninger for å øke renten ved neste korsvei.

...og viktigst: Vedta Statsbudsjetter og reviderte budsjetter som stimulerer til rentekutt i stedet for å skylde på at det er handlingsregelen som gir oss mulighet til å miste impulskontroll og bruke usannsynlig mye offentlige penger, som i neste omgang sender et finanspolitisk budskap til pengepolitikk-Ida om å holde renten oppe og kanskje til og med øke den.