Herold

Bak Skorpa-krangelen ligger en nasjonalt styrt dugnad i bærekraftens navn. Det skal spare miljøet for klimautslipp tilsvarende 15.000 biler.

(Tidens Krav): Skorpa-konflikten er et resultat av et skifte i nasjonal arealpolitikk. Det er også et resultat av endringer i befolkningen – og et oppgjør med tiår med kommunal latskap.

Gjennom årene er det vedtatt nye byggeplaner uten å rydde opp i de gamle. Dette har ført til at ubrukte, foreldede utbyggingsområder har hopet seg opp som passive reserver i arkivene.

Oppryddingen av dette er noe av en nasjonal dugnad. I Kristiansund har prosessen vart i to år, men først i møte med forslag til vedtak – har det dukket opp motstand.

Fra mektig hold.

Bort fra tidligere praksis

Skorpa-prosjektet med planer om 330 boliger, eies av Sparebank 1 Nordmøre, som mildt sagt steiler over administrasjonens forslag til vedtak om å kutte i planene.

Prosessen har gått noenlunde knirkefritt i de to foregående årene. For det er liten uenighet om at planvask er nødvendig for å rydde opp i fortidens synder. I en utredning fra advokatfirmaet Holth & Winge, som danner den faglige ryggraden i prosjektet, beskrives dette:

«Framfor å treffe formelle vedtak om endring eller oppheving av eldre arealplaner, er nye arealplaner «lagt over» de eldre arealplanene, uten en tilstrekkelig avklaring av forholdet mellom dem».

Kommunedirektøren formulerer det slik i prosjektmandatet: «Det er et behov for å gå bort fra tidligere praksis i kommunene med å bare vedta nye arealplaner og ikke ta stilling til de gamle».

Blant byråkrater benevnes planvask som arealplanrevisjon, og betyr en systematisk og strategisk gjennomgang av kommunale arealplaner. Målet er enkelt nok; å sikre at planene er oppdatert ut fra dagens kunnskap, lovverk og politikk. Til dette hører et press fra statlig hold, hvor Regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027» krever at kommuner vurderer å ta ut arealer som ikke lenger bør bygges ut.

Det har til og med fulgt penger til oppgaven: Miljødirektoratet tildelte Kristiansund kommune 400.000 kroner i støtte gjennom ordningen «Natursats» for å få gjennomført ryddesjauen.

Flere små og eldre

Et av de mest sentrale dokumentene i planvasken er det faglige «Bolignotatet». Her drøftes kommunens framtidige boligbehov opp mot hva som allerede ligger i skuffen. Tallene tegner et tydelig bilde av en kommune i endring.

Befolkningsveksten fram mot 2050 forventes å være tilnærmet flat. Utfordringen er derfor ikke at vi blir så mange flere, men at vi blir eldre, og at vi bor i mindre husholdninger.

«Den mest sentrale faktoren for framtidig boligbehov er demografiske endringer. Vi ser en tydelig tendens til flere små husholdninger, bestående av én eller to personer, samt en økning i antall eldre over 67 år».

Kristiansund kommune har i dag en planmessig boligreserve på over 2.000 boliger. Gitt at det bygges drøyt 60 boliger i året i gjennomsnitt, har kommunen utbyggingsreserver for flere tiår framover. Problemet er at markedet er overfylt av store eneboliger, mens de eldre trenger sentrumsnære leiligheter med livsløpsstandard. Kommunen mener derfor at en overkapasitet av nye eneboligfelt i periferien vil svekke insentivene til å fornye og fortette sentrum.

Bærekraft

I tillegg til utviklingen i befolkningen, er det klima og naturmangfold som utgjør grunnmuren for planvasken. Nasjonale retningslinjer krever at kommunene integrerer klimatilpasning og reduserer nedbygging av naturens egne karbonlagre, som myr og skog. Særlig myr er viktig fordi det fungerer som et enormt karbonlager.

I kommunens vurderingsskjema refereres det konsekvent til Naturmangfoldlovens paragraf 8 til 10. Særlig paragraf 9, det såkalte «føre-var-prinsippet», brukes aktivt. En nylig naturtypekartlegging av Frei understreker alvoret:

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet».

Denne innstrammingen betyr at gamle planer, som ble vedtatt i en tid hvor klima og naturmangfold knapt ble ofret en tanke i planprosessene, nå er i direkte strid med FNs bærekraftsmål. Særlig bærekraftsmål 11 (Bærekraftige byer og lokalsamfunn) og prinsippet om «arealnøytralitet» veier tungt.

Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim.

Strenge kriterier

Planvasken startet i mars 2024 da bystyret vedtok den kommunale planstrategien for de nærmeste årene, hvor planvask defineres som et prioritert tiltak. I april 2025 vedtok bystyret formelt prosjektmandatet for planvasken, basert på strenge vurderingskriterier, og setter 22 utvalgte områder i Kristiansund kommune under lupen.

Dette er kriteriene:

(Kilde: Prosjektmandatet)

14.700 biler

Gevinsten av planvasken er beregnet til et kutt i potensielle klimagassutslipp på over 67.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer utslipp fra 14.700 biler.

Samtidig er det nettopp dette faglige skiftet – fra å maksimere antall utbyggingsklare tomter til å innføre arealnøytralitet og naturbeskyttelse – som nå kolliderer med behov som Sparebank 1 Nordmøre og andre investorer og eiere har, for forutsigbarhet og inntjening.