La oss danse!
Dansens dager slo ut i full blomst i Halden lÞrdag 26. april. FÞrst ute pÄ gatenivÄ, sÄ i Folkets Hus. Og etterpÄ har dansen svirret i Sarpsborg. En internasjonal affÊre, dette med dans og ungdommelige markeringer.
Da jeg var ung gikk jeg pĂ„ danseskole i Teatret â hos Erna Henriksen. Vi var ganske mange. Nye fjes fra Aremark og Halden. SĂ„ spennende. Swing, boogie og Chachacha. Et enkelt piano i hjĂžrnet, men unna gikk det.
Siden er det blitt skrĂžpelig med mine danseferdigheter. De hviler. Men jeg liker dans. Har alltid gjort det. Rytmer og raske bevegelser
NĂ„ gleder jeg meg over et slikt lokalt arrangement som Dansens Dager. SĂ„ lyst og lett â for Ă„rstiden. Som hvitveis og gullstjerner i blomst, disse unge jentene â som kaster seg rundt i gode bevegelser. Skikkelig moro. Kropper i fint driv. Hva jeg undres over, er: Ă ffer er de ikke her de unge gutta? Er det bare fotball i deres hoder? Er ikke dans en veldig fin form for kroppsbeherskelse og bevegelse, kanskje? Og skal du bli en god danser, sĂ„ mĂ„ du trene. Eller er det flaut Ă„ gĂ„ pĂ„ danseskole? Jeg bare spĂžr.
Dans er jo egentlig noe for alle aldrer. Lett pÄ foten. Ikke mer og oftere enn kroppen orker, men forsÞk deg hjemme pÄ stuegulvet. En rytme eller to? Litt sydamerikansk, kanskje. Og plutselig er min gamle kropp i swing. Bikkja lurer: Hva er det som skjer.
Ingen store ambisjoner, bare glede over livet og over vÄren.
SĂ„ gĂ„ jeg inn til min egen rolighet. Finner frem FB, hopper over de mange ville dyrene â og lander i ballett-divisjonen. Der er verden stadig full av enorme forestillinger. FĂžr i verden var Margot Fonteyn og Rudolf Nurreyev var det ultimate paret. Slik eleganse, slik spenst i enhver bevegelse. Men ogsĂ„ etterpĂ„ har verden fortsatt med klassisk ballett â i SvanesjĂžen, i La Sylphide â eller Diamonds eller Don Quioxte. Masse fantastiske russiske dansere. Men ogsĂ„ hos fienden i Kiev kan de lette pĂ„ fĂžttene.
Dansen frigjĂžr, engasjerer og underholder.