Herold

Det kan høres ut som saken er ferdig. At Teknologi- og industrifag (TEK) ved Horten videregående er bestemt lagt ned. Men det er ikke hele bildet. Dette er et politisk valg – og politiske valg kan endres.

Et flertall i fylkestinget har vedtatt å fase ut tilbudet fra 2029. Det er riktig. Men det betyr ikke at beslutningen er god.

For samtidig er én ting helt klart. Behovet har vært kjent hele veien. Næringslivet i Horten trenger fagarbeidere. Bedriftene etterspør kompetanse innen teknologi og industri. Dette har ligget til grunn i hele prosessen. Likevel velger flertallet å svekke et utdanningstilbud som nettopp leverer denne kompetansen.

Det er nettopp derfor innspillene fra Hortens ordfører, Christina Bratli (AP), har vært viktige for oss. Hun har bidratt til å konkretisere hva dette faktisk handler om lokalt. Ikke bare en formulering i et vedtak, men konsekvenser for folk, bedrifter og utviklingen av Horten.

Derfor foreslo vi i Arbeiderpartiet en annen løsning. I et forslag fremmet av Elin Agdestein Gran sa vi ja til å samle hovedtilbudet for TEK ved Harriet Backer videregående, for å bygge et sterkere fagmiljø. Samtidig foreslo vi at det skulle vurderes å opprettholde et tilbud ved Horten videregående, basert på behov, søkning og dialog med næringslivet fram mot 2029.

Med andre ord vil ikke vi i Arbeiderpartiet låse oss til en nedleggelse flere år fram i tid,men gjøre en ny vurdering basert på behov og kunnskap når den tid kommer.

Det er en mer nøktern og praktisk tilnærming. En som både tar hensyn til behovet for sterke fagmiljøer og samtidig holder fast ved det som er viktig for Horten.

Forslaget ble stemt ned.

Og så begynner reaksjonene å komme, fra næringslivet og politikken. I Gjengangeren går Linn Fagerberg ut og sier det rett ut: «Jeg er fryktelig skuffet over mitt eget parti.» Det er sterke ord, og de kommer fra en som selv representerer Høyre.

Det er ikke hverdagskost at egne folkevalgte reagerer slik på et vedtak partiet selv har vært med på å få gjennom. Når det skjer, er det et tydelig tegn på at noe ikke har truffet. At beslutningen ikke oppleves godt nok forankret, heller ikke i egne rekker.

Da blir det også naturlig å spørre: hva er det egentlig Høyre har gjort her?

For det er deres flertall som har presset gjennom en løsning som svekker et fagmiljø, samtidig som behovet for fagarbeidere har vært kjent hele veien.

Det henger dårlig sammen.

Vi snakker om å styrke yrkesfagene og sikre kompetanse til industrien. Men når det gjelder, velger Høyre å samle og kutte.

Det finnes et bedre alternativ. Det la vi på bordet.

Og det er fortsatt mulig å justere kursen. Nedleggelsen ligger noen år fram i tid, og det gir rom for å tenke seg om én gang til.

Dette handler ikke bare om en skole. Det handler om hvordan vi sikrer kompetanse og arbeidsplasser i regionen framover.