Herold

Produksjon av egg øker med 180 millioner kroner i året.

(Nettavisen) Norske eggforbrukere kan måtte betale en stor ekstraregning for kjønnssortering av verpehøns.

Nortura bekrefter overfor Nettavisen at bønder får et pristillegg på 2,90 kroner per kilo egg dersom de har kjøpt inn verpehøner som er «kjønnssortert i egget» – en metode som brukes for å unngå at nyklekte hanekyllinger blir avlivet.

Tiltaket er innført av dyreetiske hensyn, men kommer med en betydelig kostnad.

Ny metode for kjønnssortering av egg: Koster 180 millioner

– Hele opplegget er bygd på tull, synsing og følelser. Når dette utgjør en merutgift på nesten 200 millioner i året i en bransje som allerede er presset helt ut mot marginen, så blir det helt klin hakkende tullete, sier eggbonde og tidligere Farmen-vinner Halvor Sveen til Nettavisen.

Verpehøns som er kjønnssortert etter den nye metoden koster 58 kroner ekstra, nesten dobbel pris. Med drøyt tre millioner nye verpehøner hvert år blir merkostnaden dermed på drøyt 180 millioner kroner hvert år.

Men det Sveen kaller «tull» er et stort framskritt, mener en annen eggbonde.

– Jeg klarer ikke å forsvare at en hanekylling skal avlives etter klekking. Det er ingenting jeg sier som kan forsvare det. Og hvis vi da kan bruke teknologi som løser et etisk problem, som vi lenge har visst om, så er det et naturlig steg for meg å velge en mer ansvarlig matproduksjon, sier Birgitte Tronshaug til Nettavisen.

Den gamle metoden er nemlig ganske rå og brutal etter manges mening. Eksperter sorterer ut de nyklekkede hanekyllingene og setter dem på et samlebånd som ender i en svær kjøttkvern. Der detter de nedi og blir avlivet umiddelbart.

Eggprisen øker: Bønder får kompensasjon fra Nortura

Den nye metoden innebærer at eggene gjennomlyses av en spesialmaskin som kan skille ut egg med haner og høner. Dermed unngår man å ruge ut hanene, og dermed slipper man å avlive millioner av hanekyllinger.

Maskinen er kostbar, og det finnes bare noen få i Europa.

Fram til nå har det vært en hemmelighet hva merprisen har vært. Nortura ville ikke svare på dette, da Nettavisen spurte i april i fjor, men nå bekrefter de merkostnaden.

– Det stemmer at kjønnssorteringen gir økte produksjonskostnader. Bonden får derfor en kompensasjon på 2 kroner og 90 øre per kilo egg som kommer fra denne produksjonsformen, sier kommunikasjonsrådgiver Marthine Petersen.

Prisøkningen på 2,90 per kilo betyr at bonden får økt sin pris med mellom 10 og 15 prosent. Det varierer litt etter størrelsen på eggene.

Hva prisøkningen blir i butikken er ikke klart, for den settes av kjedene.

Prior-egg i butikken: Umulig å se hvilke egg som er kjønnssortert

Nortura har som mål at alle Prior-egg skal komme fra verpehøner som har blitt kjønnssortert.

– Vi er i rute med volumet vi har målsatt og er over på ny produksjonsmetode for mer enn tilsvarende volumet til Prior.

– Grunnet behovet for ulike eggstørrelser kan vi likevel ikke garantere for at dette gjelder alle Prior-egg helt enda. Vi trenger en litt større «buffer» for å sikre at vi til enhver tid kan fylle alle de ulike eggpakningene, sier hun.

For kundene er det umulig å vite om eggene man kjøper kommer fra verpehøner som er kjønnssortert.

– Vi har ikke egne eggpakninger for eggene fra ny produksjonsmetode, da disse blir tilfeldig fordelt, sier Petersen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=89540

Kritikk av dyrevelferden: Fire millioner verpehøner kastes

Halvor Sveen holder til i Rendalen i Innlandet og har fortsatt verpehøner sortert etter den gamle metoden.

Han mener problemet er at mange i dagens samfunn er fremmedgjort når det gjelder dyreproduksjon.

– At vi skal doble prisen på ei verpehøne for å redde en nyklekt hanekylling som knapt har hjernekapasitet, er bare tull. Man møter seg selv fullstendig i døra, spesielt når metoden ikke fungerer hundre prosent og vi ender opp med å avlive kyllinger uansett.

Dette er riktignok et svært lite antall. Men Sveen mener det også det er en form for dobbeltmoral i systemet.

– En nyklekt hanekylling avlives i løpet av to–tre tidels sekund, mens når hønene er ferdige som verpehøner, blir de avlivet med CO₂. Den prosessen tar mye lengre tid enn det tar å avlive hanekyllingene, sier han.

Han mener også det må være langt mer uetisk at vi kaster verpehønene i stedet for å bruke dem som mat.

– Det er helt forkastelig at over fire millioner høner i Norge kun blir destruert i stedet for å bli brukt til mat. Det er en total katastrofe, sier han.

Etikk og dyrevelferd: – Handler ikke om å bli fanatisk

Eggbonde Birgitte Tronshaug forsvarer at man bruker penger på å kjønnssortere eggene som skal bli til verpehøner.

– Det er snakk om etikk og moral. Hvorfor skal vi produsere et liv som skal tas livet av med én gang? Jeg synes det er egentlig forkastelig. Så når vi endelig får en løsning på det, så må jo det være helt prima.

Hun mener det er viktig at kundene får vite mer om produksjonen, og at det gjør det lettere å forstå hvorfor prisen går opp.

Tronshaug mener det er viktig å utvikle og forbedre produksjonen og dyrevelferden. Selv har hun satt inn vinduer i hønsehuset på Rennebu i Trøndelag. Hun har også laget en 100 kvadratmeter stor luftegård, selv om det ikke er krav om noe av dette.

– Ville du ha vurdert og ta inn verpehøner som ikke er kjønnssortert?

– Nei. For å si det sånn da, så har jo jeg tatt imot de hanene som var igjen fra et parti som var til ikke-kjønnssorterte høner da. Så jeg har seks haner sammen med jentene mine.

Så legger hun til:

– Nå skal ikke jeg bli fanatisk, altså Halvor er jo en jeger, jeg er jeger. Dette handler ikke om å redde liv, men å unngå å ta liv unødig. Og ikke minst handler det om å ruste bransjen for framtida, både etisk og teknologisk, sier Tronshaug.

Nortura forsvarer pengebruken

– Vi kommer ikke unna at tiltak for dyrevelferd som regel har en kostnad. Det må selvfølgelig tas med i en helhetsvurdering, og det har vi også gjort når det gjelder kjønnssorteringen av rugeegg, sier kommunikasjonsrådgiver Petersen.

– For oss er dette et etisk valg, men også en investering i tilliten til både egen og norsk eggproduksjon.

Hun viser til at de var først i Norden med metoden.

– Dette reflekterer bransjens felles målsetting om å fortsatt holde et generelt høyt nivå på dyrevelferd i Norge.

Video-berikelse til artikler: Fikk du med deg disse?

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076