Herold

Fra Norge skal han ha dirigert geriljakrigere i Kamerun via WhatsApp. Nå sitter Cho Lucas Ayaba varetektsfengslet på Ullersmo.

Han er siktet for forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorrelaterte forhold.

Selv kaller Ayaba seg president for en væpnet motstandskamp.

Siden han ble pågrepet av politiet 24. september 2024, har Ayaba skrevet mye: brev til sitt folk, brev til sin hær, bøker, dikt og slampoesi. Tekstene har han ofte gitt samme stedsangivelse:

«Oslo Gulag».

VG og den tyske storavisen Der Spiegel møter Cho Lucas Ayaba på besøksrommet i Ullersmo fengsel nordøst for Oslo. Han har dress, caps og et blåhvitt halskjede med bokstaven A. Bokstaven står for Ambazonia, den selverklærte staten nordvest i Kamerun, som ingen land i verden anerkjenner.

Ayaba mener han er presidenten deres og for ham handler konflikten ikke først og fremst om separatisme.

– Det handler om okkupasjon, sier han.

Fengselet tillater ham ikke telefon eller internett. I halvannet år har han ikke hatt direkte kontakt med soldater, kommandanter eller støttespillere på bakken.

Når blir motstand til terror?

Ayaba fremstiller seg som frigjøringsleder. Kripos mener han har medvirket til terror, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. At han i årevis har styrt væpnede grupper i Kamerun fra Europa – uten hensyn til sivile tap.

Saken mot Ayaba handler ikke bare om en brutal konflikt i Kamerun. Den handler også om hvordan krigføring har endret seg.

En opprørsleder trenger ikke lenger stå ved fronten. Han kan bo i Europa, samle penger på Facebook, sende beskjeder i WhatsApp-grupper og gi ordrer til menn med våpen på et annet kontinent.

Etterforskerne mener det var slik Ayaba ledet deler av krigen i Kamerun: fra Norge, via telefonen.

I et Facebook-innlegg som etterforskerne mener Ayaba delte, het det:

«God morgen, mitt folk. La oss intensivere krigen. Hver drepte fiendeenhet redder livet til en ambazonier.»

Men Ayaba avviser at han er terrorist.

– Vi tjener de sivile. Vi kjemper på vegne av de sivile, sier han, og insisterer på at kampen handler om å beskytte, ikke angripe sivilbefolkningen.

VG og tyske Der Spiegel har i månedsvis undersøkt saken, gjennomgått rettsdokumenter og forelagt Ayaba en rekke konkrete anklager.

I et svar skriver Abaya at han har oppfordret sitt folk til å forsvare seg mot det han beskriver som Kameruns statserklærte krig.

Kameruns kolonihistorie

Konflikten kan ikke forstås uten Kameruns kolonihistorie. Området var først tysk koloni, før Frankrike og Storbritannia delte det mellom seg etter første verdenskrig. Da Kamerun ble selvstendig på begynnelsen av 1960-tallet, ble landet samlet med en franskspråklig majoritet og en engelskspråklig minoritet.

Det er i denne engelskspråklige minoriteten Ayaba og separatistbevegelsen har sin base.

Ifølge Ayaba har regjeringen systematisk brutt ned de engelskspråkliges politiske institusjoner, rettssystem og skolesystem.

– Vi har forsøkt siden 1961 å bygge sameksistens på grunnlag av likhet og respekt. Kamerun har avvist det, sier han.

Konflikten eskalerte i 2016 og 2017, etter protester fra lærere, advokater og aktivister i de engelskspråklige regionene.

Kameruns president Paul Biya (93) og hans regjering slo med hard hånd ned på demonstranter, som krevde at engelsk språk skulle brukes i klasserom og rettssaler i de engelsktalende regionene.

Sikkerhetsstyrker skjøt med skarp ammunisjon fra lavtflygende helikoptre inn i menneskemengder, og videoer av ubevæpnede demonstranter som ble banket opp begynte å sirkulere på nettet.

Signalet var tydelig om at regjeringen ikke hadde tenkt å gi etter for kravene til den engelsktalende minoriteten. Da radikaliserte deler av opposisjonen seg.

– 30. november 2017 erklærte presidenten krig mot oss, sier Ayaba.

Nesten ti år senere har kampene utviklet seg til en brutal fastlåst konflikt. Mer enn 6500 mennesker er drept og over en halv million fordrevet, ifølge International Crisis Group.

Fra aktivist til krigsleder

Ayaba bygget livet sitt rundt menneskerettigheter. Slik beskriver han selv overgangen fra aktivist til krigsleder.

Etter å ha flyktet fra Kamerun kom han til Tyskland som blindpassasjer i 1998. I 2008 kom Ayaba til Norge. Han hadde da fått tysk statsborgerskap, skrevet en masteroppgave om oppgjør og forsoning i Rwanda etter folkemordet og møtt sin andre kone, en liberisk kvinne bosatt i Oslo. Her var han avisbud og vasket kontorer mens han arbeidet med en doktorgrad i internasjonale menneskerettigheter.

Nå mener Kripos at mannen som studerte menneskerettigheter, kan knyttes til forbrytelser mot menneskeheten.

Ayaba avviser dette og beskriver det istedenfor som legitim væpnet motstand.

– Jeg påberopte vår rett til selvforsvar, sier han.

Co-Conspirator 1

I amerikanske rettsdokumenter, som VG og Der Spiegel har sett, omtales Ayaba som «Co-Conspirator 1». To menn i USA er tiltalt for blant annet terrorfinansiering, sammensvergelse om bortføring og planlegging av bombeangrep. Ifølge etterforskerne samarbeidet de med Ayaba om å finansiere, planlegge og dirigere angrep i Kamerun.

I chattegrupper med navn som «War Council Coordination» skal mennene ha diskutert strategier, våpen, bomber og mål. Via sosiale medier skal de ha samlet inn penger til våpen og ammunisjon.

Ayaba kaller den amerikanske fremstillingen for «latterlig». Han understreker at en siktelse eller tiltale ikke er en dom, og forklarer at han ikke vil kommentere nærmere på grunn av den pågående rettsprosessen.

Samtidig avviser han ikke sin egen innflytelse.

På spørsmål om separatistbevegelsen er splittet, svarer han:

– De fleste av dem lytter til meg.

Han sier at mange av de øverste kommandantene ble trent av Ambazonia Defence Forces, ADF.

– Rundt 90 prosent av dem var folk vi satte inn, sier han.

Ayaba beskriver motstanden som et nettverk av lokale selvforsvarsgrupper.

– Jeg ba folk reise seg og forsvare sin blokk. Jeg kalte det blokk for blokk, nabolag for nabolag.

Bodde i fredelig nabolag

Frem til pågripelsen levde Ayaba et tilsynelatende vanlig familieliv i en bygd utenfor Oslo. Naboen beskriver ham som «en utrolig hyggelig fyr» som sto tidlig opp, kom sent hjem og jobbet hardt.

I rettsdokumentene tegnes et annet bilde. Der er Ayaba en krigsleder som skal ha gitt ordrer til væpnede menn i Kamerun fra Europa.

Ble kidnappet

I 2022 ble Regina Mundi, en 79 år gammel franskspråklig senator i Kamerun, bortført av væpnede ADF-krigere, ifølge amerikanske rettsdokumenter. Hun ble tvunget til å lese opp en uttalelse om at hun kunne byttes mot 76 ambazonske fanger.

Etterforskerne mener Ayaba senere skrev til en ADF-kriger at Mundi «ikke skal løslates, med mindre jeg gir ordre om det». Familien skal ha betalt 10.000 dollar i løsepenger, før hun ble befridd av kamerunske styrker.

Ayaba nekter for å ha beordret bortføringen. Men han omtaler Mundi som en støttespiller for president Paul Biyas regime.

– Hun har vært en av de viktigste kvinnene i pengeinnsamlingen for regimet, sier han.

Kollaboratører

– Vi må skille mellom sivile og kollaboratører, sier Ayaba.

Han mener lokale politikere, tradisjonelle ledere og andre som stiller seg til disposisjon for regimet, ikke alltid kan regnes som nøytrale sivile. Samtidig sier han at mange samarbeider under tvang, og at hvert tilfelle må vurderes.

I et innlegg etterforskerne mener Ayaba delte, sto det:

«Vi leter etter koloniguvernørene. Vi vil ta dere ut, døde eller levende.»

Ifølge amerikanske etterforskere opprettet Ayaba i januar 2023 en WhatsApp-gruppe kalt «Operation Rattlesnake». Målet skal ha vært å drepe en guvernør på vei til en feiring i Bamenda.

Angrepet skulle gjennomføres med hjemmelagde bomber. I dokumentene heter det at Ayaba foreslo å plassere en sprengfelle i en bil.

«Det kommer definitivt til å drepe sjåføren, men det er prisen man må betale», skal han ha skrevet.

Bombene eksploderte, men bommet på målet.

Året etter eksploderte en bombe på ungdomsdagen i Nkambe. Over hundre sivile ble skadet, de fleste kvinner og barn. En 15 år gammel elev døde.

Ayaba sier de fortsatt ikke har full klarhet i hva som skjedde.

– I løpet av mine ni år som leder har to angrep med eksplosiver skadet sivile. Det har vært taktiske feil, skriver han i en e-post til VG etter intervjuet.

Han hevder likevel at han har gjort mer enn andre frigjøringsledere siden 1945 for å beskytte sivile.

På ett punkt er han tydelig:

– Jeg tar ansvar for alt jeg har gjort. Krig er ingen spasertur i parken, sier Ayaba.

Men ansvaret han tar, er politisk. Han erkjenner ikke straffskyld.

– Sett meg i fengsel hvis jeg har gjort enkelte ting galt. Det er greit. Men jeg har gjort mitt ytterste. Jeg har vært en leder, sier han.

Han regner med å bli dømt.

– Ti år, femten år, det er greit.

Ayaba sier sjansen for at han selv får oppleve et fritt Ambazonia, er liten.

– Kanskje to prosent.

Likevel vil han ikke gi opp.

– Det du bør spørre om, er hvor langt jeg er villig til å gå. Jeg kommer aldri til å gi opp kampen mot urettferdighet.

Men når er en eksilleder en politisk frigjøringsfigur og når blir han en krigsleder som kan holdes ansvarlig for forbrytelser begått langt unna?

Det spørsmålet må Oslo tingrett ta stilling til når rettssaken mot Ayaba etter planen starter 15. september. Før det er det opp til riksadvokaten å ta ut endelig tiltale.