Herold

Metalldetektorister fant det som arkeologene kaller en «myntskatt uten sidestykke i norsk sammenheng» på et jorde på Rena.

Det er litt av en skatt som Innlandet fylkeskommune, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum i Oslo viser frem onsdag:

Nær 3000 mynter fra vikingtid – i veldig fin tilstand!

– Dette er helt utrolig. Et once in a lifetime-funn, sier arkeolog May-Tove Smiseth til VG.

Verdien av funnet er på høyde med store skattefunn i Sverige, Danmark og England.

På et jorde på Rena i Østerdalen er nemlig det som utvilsomt er Norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden nå funnet. Myntene skal ha blitt funnet spredd utover jordet ved Glomma.

Kulturmyndighetene er svært rause i sine beskrivelser av funnet og kaller det «en myntskatt uten sidestykke i norsk sammenheng».

Myntskatten ble oppdaget av to detektorister som raskt varslet arkeologene i Innlandet fylkeskommune.

Smiseth jobber som arkeolog i Innlandet og hun er ansvarlig for metalldetektorfunn i Innlandet. Hun forteller at dette funnet ble gjort så sent som 10. april i år av to metalldetektorister på privat søketur.

– Detektoristene fant 19 mynter som lå litt spredt på et jorde. De tok kontakt med oss og vi startet et søk og fant etter hvert 90 mynter, sier hun.

Graver opp mynt, se video:

Veldig raskt skulle det bli veldig mange flere mynter.

– Det plinget i detektorene overalt. Det var helt vilt å høre. Det var som å høre et pinball-spill, sier hun og fortsetter:

– Nå er vi oppe i over 3000 sølvmynter. De er i veldig fin stand. Vi har ennå ikke tatt opp alt.

Hun forteller at dette er Norgeshistoriens desidert største funn av mynter fra vikingtiden. Forrige rekord var på 1849 sølvmynter. De ble funnet på Årstad ved Egersund i 1836.

Smiseth forteller at myntene på Rena ble funnet i jordlaget i åkeren men at de opprinnelig har ligget i en slags beholder av organisk materiale som har råtnet med årene.

Hun forteller at funnområdet er ca. 150 meter langt og 20–30 meter bredt. Myntene er kommet til overflaten ved pløying av jordet.

– Når tror dere myntene ble nedgravd?

– Ut fra det vi foreløpig har funnet ut, er myntene gravd ned engang mellom år 1040 og 1050. Noen av de eldste er fra 980 og de yngste fra 1040, sier hun.

På mange av dem er det veldig tydelig hva som står skrevet, forteller arkeologen.

– Det er engelske, tyske og danske og et par norske.

Noen av myntene skal være preget av store, historiske konger og herskere som kong Æthelred 2., den tyske herskeren Otto den 3 og danskekongen Knut den mektige, sier hun.

Det er funnet fire mynter fra Harald Hardrådes tid, i tillegg til polske og bøhmiske mynter.

Den norske kongen Harald Hardråde, regnes som den siste vikingkongen, etter at han falt ved slaget ved Stamford Bridge i år 1066.

– Vi har veldig få funn av norske mynter fra vikingtid, så dette er ganske fantastisk, sier Smiseth.

Det er vanskelig å vite hvorfor skatten ble gravd ned, mener Smiseth.

– Funnstedet er rett ved Glomma, og det kan tenkes at noen som har vært på flukt har lagt til ved dette jordet og gravd ned skatten her, sier hun.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har følgende kommentar til funnet:

– Dette er et historisk funn. At det i tillegg er fra vikingtiden, gjør det enda mer spektakulært. Dette hadde ikke vært mulig uten godt arbeid av Innlandet fylkeskommune, og særlig de private metallsøkerne. Dette funnet fortjener hele Norge å få oppleve, sier han.

Svært sjeldent i Norge

Store myntskatter fra vikingtiden forekommer svært sjelden i Norge, og funnet markerer et nytt høydepunkt i norsk arkeologi. Forrige gang en stor myntskatt fra vikingtiden ble funnet i Norge var i 1950.

Den største og flotteste skatten fra Vikingtid som noen gang er funnet er Hoen-skatten som ble avdekket i 1834 av en fattig husmann som holdt på å grave en grøft gjennom en myr og avdekket en skatt som besto av 50 smykker, 20 mynter og 200 perler. Man antar at skatten ble gravd ned mellom år 875 og 890.

Myntene er fredet

Området blir nå sikret og arkeologene jobber i samarbeid med detektorister om å undersøke funnstedet, i tett dialog med Kulturhistorisk Museum og Riksantikvaren. og søk pågår fortsatt.

Funn av denne typen er automatisk fredet etter kulturminneloven. Alle funn som daterer seg fra tiden før reformasjonen i 1537 er automatisk fredet. Når det gjelder mynter er alle funn fra før 1650 fredet.