Herold

Både Finansavisen og Dagen er blant dagens medier som fikk et smekk fra PFU. Aftenbladet reddet av beklagelse.

Ti saker ble behandlet i onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) – to av dem, som ble forskjøvet fra forrige møte, gikk for lukkede dører. Én sak blir utsatt til neste møte. Rask oversikt: NN mot Gudbrandsdølen Dagningen NN mot Kragerø Blad Vestmar IKKE BRUDD: Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH mot NRK IKKE BRUDD: Per Gunnar Ottosen mot Stavanger Aftenblad IKKE BRUDD: Evje og Hornnes kommune mot Setesdølen BRUDD: Christoffer Røstad ved adv. mot Finansavisen BRUDD: Reinert Skadsem pva. Norgesdemokratene mot Utrop BRUDD: Endre Stene mot Dagen BRUDD: Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad BRUDD: Vilbergskogen sameie 2 ved styret mot Eidsvoll Ullensaker Blad UTSETTES: Gyda Oddekalv mot Subjekt Vilbergskogen sameie 2 ved styret mot Eidsvoll Ullensaker Blad BRUDD: 2.2 Klager er Vilbergskogen sameie 2 ved styret, og innklaget er Eidsvoll Ullensaker Blad. Saken gjelder artikler om en mann som skal ha skremt beboere, og det klages på VVP pkt. 2.2, 2.3, 3.2 og 4.14. Klager mener journalisten hadde bindinger til sameiet, deltok i interne diskusjoner og at dette ikke ble opplyst om. Styret mener også saken skapte frykt, bygget på svakt kildegrunnlag og identifiserte både bomiljøet og mannen for en begrenset krets. Eidsvoll Ullensaker Blad avviser brudd og mener saken gjaldt opplevd utrygghet og myndighetenes håndtering av saken. Avisen viser til anonymisering av mannen, et bredt kildegrunnlag inkludert bekreftelse fra politiet, og at journalistens lokale tilknytning ikke utgjorde en presseetisk interessekonflikt. Utvalget mener at påstandene i saken ikke krevde at avisen kontaktet sameiet. De mente derimot at journalisten havnet i en dobbeltrolle da han som seksjoneier kom med ytringer i sameiets lukkede Facebook-gruppe før han skrev om saken i avisen. Utvalget mener det ikke hadde vært tilstrekkelig å opplyse om det som bakenforliggende forhold. – Her er det ikke bare manglende opplysninger, her er det en dobbeltrolle som ikke lar seg kombinere, sier Ingrid Rosendorf Joys. Økonomiske motiver er ikke en forutsetning for en fellelsesverdig dobbeltrolle, påpeker PFU-leder Anne Weider Aasen. – Hvis du er i styret i idrettslaget og jobber med en konflikt der, så går du ikke som journalist både til styret der og sier at du skal løse det i avisa – og skriver om det samtidig – uten å problematisere det overfor publikum. Det er veldig klart, helt uavhengig av økonomiske motiver. Eidsvoll Ullensaker Blad felles på 2.2 om dobbeltroller og bindinger. Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad BRUDD: 3.2 Klager er Fredrikstad kommune, og innklaget er Fredriksstad Blad (FB). Saken gjelder en artikkel om en suspensjon av en leder etter en varslingssak, og det klages på VVP pkt. 3.2 og 4.14. Kommunen mener artikkelen bygger på anonyme kilder og uverifiserte påstander om «vendetta» og en iscenesatt sak. Den mener kommunen ikke fikk forelagt de konkrete beskyldningene, som de mener er graverende for deres omdømme. Fredriksstad Blad avviser brudd og mener kritikken hovedsakelig var rettet mot varsleren, ikke kommunen. Avisen viser til kildekontroll blant flere ansatte, anonymisering av hensyn til identifisering, og at kommunen ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse i denne saken. Utvalget er enige i at det er varsleren, og ikke kommunen som har klaget inn saken, som har rett på samtidig imøtegåelse. FB var berettiget i bruken av anonyme kilder, mener utvalget. Men de påpeker at det skjerper kravene til kildebredde og kontroll av opplysninger – og at de burde kontaktet kommunen som en vesentlig kilde burde ha blitt kontaktet for opplysningskontroll i arbeidet med saken. De mente også at fremstillingen av avisens arbeid var misvisende, fordi det kunne fremstå for leseren som at kommunen var kontaktet, men ikke ville svare. Fredstriksstad Blad felles på 3.2 om kontroll av opplysninger. Endre Stene mot Dagen BRUDD: 2.3 Klager er Endre Stene, og innklaget er Dagen. Saken gjelder en artikkel om Stenes oppreisningsavtale med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og det klages på VVP pkt. 2.2, 2.3, 3.1, 3.2, 4.1, 4.2, 4.4, 4.13 og 4.14. Klager reagerer på Dagens bruk av anonyme kilder og mener avisen publiserte personrettet kritikk mot ham uten reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Han mener også avisen burde opplyst om journalistens tidligere arbeidsforhold i NLM-magasinet Utsyn. Dagen avviser brudd og viser til at avtalen var av offentlig interesse i et langvarig sakskompleks om NLM. Avisen mener reaksjonene var godt dokumentert gjennom bred kildekontakt, at anonymitet var nødvendig, og at Stene fikk tilbud om samtidig imøtegåelse. Utvalget mener avisen skulle opplyst om at journalisten som skrev saken, tidligere var ansatt i NLM som journalist i misjonsmagasinet Utsyn. De konkluderer med at Dagen har brutt god presseskikk på 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold). Utvalget diskuterte i hvilken grad det var berettiget å omtale saken basert på anonyme kilder. De mente frykt for mulige represalier generelt er en legitim grunn til å bruke anonyme kilder, men flere i utvalget mente sakens alvorlighetsgrad var av en begrenset art og at begrunnelsen for bruken dermed er svak. – Det er ingen sterke reaksjoner i teksten. Jeg synes det er dårlig håndverk, sier Eivind Ljøstad. Han stusset flere ganger på at Dagen ikke fikk noen av dem til å stille åpent i saken. – Det vanlige ville i hvert fall jeg tenkt, er at hvis journalisten kommer og sier at «jeg hører det er mange sterke reaksjoner» om noe, da bør beskjeden være fra redaktøren at hvis vi skal vinkle på det, så må vi få noen til å stå fram, sier Ljøstad. PFU-leder Anne Weider Aasen rettet også kritikk mot Dagen for å ikke svare ut alle påstander fra klager om Dagen-kommentator Espen Ottosens mulige tilknytning til klagesaken. Dagen felles på punkt 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold. Reinert Skadsem pva. Norgesdemokratene mot Utrop BRUDD: 4.14 Klager er Reinert Skadsem på vegne av Norgesdemokratene, og innklaget er Utrop. Saken gjelder et debattinnlegg om partiets syn på norskhet, og det klages på VVP pkt. 1.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4 og 4.14. Klager mener innlegget inneholder grove og uriktige påstander, blant annet om at partiets kampanjeplakat skal vise et «etnisk rent» Norge og at partiets politikk ekskluderer store deler av befolkningen. Han reagerer særlig på sammenligningen med nazistenes «rensing» og mener partiet skulle fått samtidig imøtegåelse. Utrop avviser brudd og viser til at teksten er tydelig merket som meningsstoff i seksjonen «Ytring». Redaksjonen mener innlegget bygger på politiske vurderinger av partiets program og retorikk, og at kritikken ikke utløste krav om samtidig imøtegåelse. Utvalget var omforent om at det er presseetisk akseptabelt i et meningsinnlegg å komme med kraftige angrep i form av karakteristikker på et parti og deres politikk – blant annet sammenligningen med nazismen – uten å tilby samtidig imøtegåelse. De mente derimot at innlegget inneholdt en sterk anklage av faktisk art mot en enkeltpolitiker i form av en påstand om en politianmeldelse, som skulle utløst samtidig imøtegåelse. Sekretariatet forklarte at til tross for at klager selv ikke har klaget inn den konkrete påstanden av faktisk art i klagen, mener de det er rett presseetisk å vurdere momentet, særlig fordi klager anfører brudd på 4.14 om samtidig imøtegåelse. – Jeg skjønner godt at klager synes at dette er en rammende artikkel, og at man opplever karakteristikkene av egen politikk som veldig skarpe, sier PFU-leder Anne Weider Aasen, men understreker at det skal være stor takhøyde i meningsinnlegg. – Det er meningsytringer om politikken og det politiske prosjektet til partiet, og det er noe annet enn dette med fakta og påstander som er veldig rammende mot en enkeltperson. Utrop felles på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Christoffer Røstad ved advokat mot Finansavisen BRUDD: 4.4 og 4.13 Klager er Christoffer Røstad, ved advokat Andreas C. Halse, og innklaget er Finansavisen. Saken gjelder artikler om Røstads betalingspraksis, og det klages på VVP pkt. 3.1, 3.2, 4.1, 4.4 og 4.13. Klager mener Finansavisen bygget saken på feil og utelatelser, blant annet om krav som var bestridt, redusert eller betalt før publisering. Han reagerer også på negative karakteristikker framsatt av anonyme kilder, særlig påstander om svindel, og mener tittel og ingress ga et misvisende bilde. Finansavisen avviser brudd og viser til at saken belyste betalingskonflikter over tid, med flere åpne og anonyme kilder og dokumentasjon. Avisen mener Røstad fikk svare på sentrale påstander, at tittel og ingress hadde dekning, og at det etter kontakt med klager ble lagt inn presiseringer i artikkelen rundt enkelte forhold. PFU-utvalget er i stort samstemte om at Finansavisen mangler dekning (4.4) for å skrive at «nå kommer det fram at han har et lass av ubetalte regninger, som han har unngått å betale i lang tid» og at han «skylder flere hundre tusen til håndverkere og leverandører», som det står i en undertittel i papiroppslaget. Selv om klager har hatt en rekke betalingskrav mot seg, skulle redaksjonen tatt hensyn til at dette ikke var tilfellet på publiseringstidspunktet, mener utvalget. Eivind Ljøstad skryter på generelt grunnlag av Finansavisens tabloidkunst. – Og her stemmer jo egentlig alt, bortsett fra at det har skjedd en innbetaling rett før publiseringen. Og det burde de tatt med, sier Ljøstad. Utvalget feller også avisen for punkt 4.13 om snarlige rettelser, fordi artikkelen først ble korrigert over to måneder etter publisering. Finansavisen felles for punkt 4.4 (dekning for innganger) og 4.13 (snarlige rettelser). Evje og Hornnes kommune mot Setesdølen IKKE BRUDD Klager er kommunedirektør Frantz Are Nilsen i Evje og Hornnes kommune, og innklaget er Setesdølen. Saken gjelder et meningsinnlegg med en tilhørende KI-illustrasjon, og det klages på brudd på VVP pkt. 2.2, 2.3, 4.1 og 4.14. Klager mener innlegget fremsetter påstander som skaper et inntrykk av kameraderi, habilitetsbrudd og økonomiske misligheter, og at ansatte blir indirekte identifiserbare i lokalsamfunnet. Klager anfører videre at de ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse og kritiserer manglende åpenhet om nære relasjoner mellom skribenten av innlegget og journalist og redaktør. Skribenten er gift med en journalist i avisen. Journalisten er søsteren til ansvarlig redaktør. Setesdølen avviser brudd og fremholder at innlegget er del av den løpende samfunnsdebatten, hvor samtidig imøtegåelse ikke praktiseres. Avisen mener det ikke er fare for identifisering, at kommunen må tåle kritikk, og at familiære relasjoner til de ansatte i avisen ikke kan begrense innleggsforfatterens ytringsfrihet. Utvalget mener de familiære relasjonene ikke var av en slik karakter at avisen ikke kunne publisere innlegget. De innstilte på å felle avisen på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Utvalget var enige om at en beskyldning om kameraderi i seg selv ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse, og at slike utspill, og bruken av en karikert KI-illustrasjon, er noe som må tåles på meningsplass – der det skal være stor takhøyde. To av utvalgets medlemmer ønsket å diskutere om det utløser imøtegåelse eller tilsvarsrett for kommunen å skrive at de kjøpte en tomt til en for høy pris – og koble dette til kameraderi og kultur for sløsing i kommunen. – Sløsing er ikke en eksakt størrelse, og å mene at noen sløser er en subjektiv verdivurdering. At kommunen har en kultur eller en ukultur, det må man også kunne mene uten at det utløser retten til samtidig imøtegåelse, mener utvalgsleder Anne Weider Aasen. Utvalget understreker at beskyldninger av faktisk art utløser samtidig imøtegåelse, også i meningsinnlegg. Weider Aasen og Eivind Ljøstad mener at opplysningene rundt pris egentlig burde falt under 3.2 om faktakontroll. Flere i utvalget mente omtalen utløste tilsvarsrett (4.15), og ikke samtidig imøtegåelse (4.14). Flertallet konkluderte med at avisen ikke har brutt god presseskikk. PFU-leder Weider Aasen sier de skal skrive en strengere uttalelse, der de skriver at påstandene om pris «er helt i grenseland for hva man burde få svare på». Per Gunnar Ottosen mot Stavanger Aftenblad IKKE BRUDD Klager er grunneier Per Gunnar Ottosen, og innklaget er Stavanger Aftenblad. Saken gjelder dekning av en eiendomstvist i Stavanger, og det klages på VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.3, 4.13 og 4.17. Klager mener avisen bygget dekningen på et feil premiss om at han «fikk» 116 kvadratmeter av kommunen, selv om arealet ble omregulert og fortsatt er kommunalt eid. Han mener også omtalen var ensidig, skapte et belastende personfokus som «eiendomsutvikler», og at det han anser som manglende moderering i kommentarfeltet førte medførte flere beskyldninger mot ham. Stavanger Aftenblad avviser brudd og mener saken var av offentlig interesse og bygget på et bredt kildegrunnlag. Avisen erkjenner upresis ordbruk på papirforsiden, men viser til at dette ble rettet og beklaget, og fastholder at vinklingen på saken var et legitimt redaksjonelt valg. Eivind Ljøstad mente innstillingen til utvalgets uttalelse var for «snill» når det gjaldt rettelsen av inngangen på papir. Det tok én uke fra publisering til rettelsen kom. Han var bekymret for at utvalget skal signalisere at man kan gjøre en «ganske drøy feil» eller «en drøy vinkling», men hvis du innrømmer det og retter det opp, «så er det greit», selv når rettelsen kommer sent. Flere i utvalget var kritisk til den sene rettelsen. PFU-leder Anne Weider Aasen skrøt av avisens beklagelse der de tar selvkritikk for vinklingen, men utfordret på om det frikjenner den originale feilen. Avisen beklaget selv etterlatt inntrykk, og skrev at tittelen var faktisk feil. – Jeg synes det er flott at man skal gi strafferabatt for innrømmelse. Men så er jeg litt usikker på om vi er litt vel rause her, gitt feilens alvorlighetsgrad, sier Weider Aasen. Utvalget konkluderte med at Aftenbladet ikke har brutt god presseskikk. De landet under tvil på at beklagelsen var nok til å veie opp for feilen, men var kritisk til at rettelsen tok for lang tid. Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr, NOAH mot NRK IKKE BRUDD Klagerne er Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH, og innklaget er NRK. Saken gjelder ni publiseringer om rovviltforvaltning. Samtlige klagere anfører at NRK har brutt punkt 2.2 og 2.3 i Vær varsom-plakaten (VVP), mens NOAH mener NRK også har brutt punkt 1.2, 1.4, 3.2, 3.3, 3.7, 4.1, 4.4 og 4.14. Klagerne mener en NRK-journalists tilknytning til reindrift skaper bindinger som skaper tvil om uavhengigheten, og at dette ikke er godt nok opplyst om. NOAH mener i tillegg at sitater fra organisasjonen ble brukt i en annen kontekst enn avtalt, at sentrale opplysninger manglet, og at dekningen ga et skjevt bilde av rovviltkonflikten. NRK avviser brudd og mener journalisten ikke har økonomiske interesser i reindrift som gjør ham inhabil. Redaksjonen viser til at artiklene inneholdt en merknad om journalisten nederst, bredt kildegrunnlag og at premisset var avklart overfor NOAH, og at deres sitater var korrekt gjengitt. Utvalget var mest opptatt av et mulig brudd tilknyttet habilitet. Både Frode Hansen og Eivind Ljøstad slo fast at det koker ned til om NRK-journalisten har en form for økonomisk binding til reindriftsnæringen. Utvalget syntes det var vanskelig å ta stilling til spørsmålet om det forelå en økonomisk binding, slik klager hevder og NRK avviser, med informasjonen som forelå. De konkluderte med at de ikke hadde noen annen mulighet enn å legge NRKs påstand til grunn og at kringkasteren ikke har brutt god presseskikk. Gyda Oddekalv mot Subjekt UTSETTES TIL NESTE MØTE Klager er leder i Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, og innklaget er Subjekt. Saken gjelder en kommentarartikkel og et Instagram-klipp som omtaler Demokratiappen, og det klages på VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.13 og 4.14. Klager mener Subjekt publiserte en rekke feilaktige og udokumenterte påstander om blant annet deling og lagring av data, prisnivå, eierforhold og kobling til Generasjonspartiet. Hun mener påstandene var belastende, skulle vært kontrollert og forelagt henne før publisering, og at rettelsene i etterkant var utilstrekkelige. Subjekt avviser brudd og viser til at artikkelen var en tydelig merket kommentar med polemisk og humoristisk form. Redaksjonen mener opplysningene hadde dekning, at saken gjaldt en offentlig debatt om personvern og teknologi, og at klager fikk tilbud om tilsvar eller intervju.