Herold

Russetida flyttes etter 17. mai. Nå får både russen og Norge kraftig kritikk fra eks-lærer og samfunnsdebattant Sanna Sarromaa.

Kort fortalt

• Sanna Sarromaa, tidligere lærer, kritiserer norsk skole og russetidens plassering etter 17. mai.
• Hun mener at norsk ungdom prioriterer fritid og festing over skolearbeid.
• Sarromaa viser til hjemlandet Finland, hvor eksamener ikke ble avlyst under pandemien, og kritiserer det hun kaller ekstrem karakterinflasjon i Norge.
• Hun hevder at norske elever har dårligere faglige grunnkunnskaper enn før, noe som svekker deres nivå i høyere utdanning.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Sarromaa er tidligere lærer og jobber i dag som kommentator i tidsskriftet Minerva.

Hun er også tett på årets russefeiring på hjemmebane: Hun er mor til en elev som er russ i år.

Bakgrunnen for debatten er en større endring i norsk skole. Av hensyn til eksamen er selve russetida i stor grad flyttet til etter nasjonaldagen.

Sarromaa mener hele diskusjonen bommer.

- Det brenner på dass, men er det noen som bryr seg? Neida! Vi er i Norge! Vi har olje, vi behøver ikke å kunne regne, lese og skrive, sier hun til Dagbladet.

- Hele fjøla

Sarromaa, som er fra Finland, viser til ferske tall om elevers innsats:

- Ungdata-undersøkelsen viser en markant nedgang i andelen elever som bruker mye fritid på lekser og skolearbeid. Vi har ikke noe belegg for å si at elevene prioriterer skole, dessverre. De prioriterer skole i altfor liten grad over hele fjøla, dessverre.

- Dagens ungdom er slaskete.

Sanna Sarromaa

Hun mener russetida i seg selv er et symptom på noe større.

- At man i det hele tatt har en russetid (ikke en russedag, som i Finland, altså én dag! 1!) forteller mye om Norge og kulturen i Norge. Det er fritid og festing som gjelder, ikke hardt arbeid og faglige resultater, sier hun.

Og hun fortsetter:

- Samfunnet er velstående og avslappet, elevene likeså. Da er det ikke rart at broene kollapser og togene stanser.

- Typisk norsk

Flyttingen av russetida etter 17. mai får heller ikke ros.

- Det er også typisk norsk at man flytter eksamen. Altså, skolen tilpasser seg. Hva hvis man bare hadde forbudt alle russeaktiviteter, bortsett fra én eneste dag? Da kunne man hatt en russedag, resten av dagene hadde vært skole og hardt arbeid, sier hun.

Hun viser til pandemien, hvor eksamen ble avlyst.

- ... mange ganger til og med, også når man slett ikke trengte det. Det er også «Only in Norway». Det var ingen eksamener som ble avlyst i Finland på grunn av koronaen.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Finland var bedre, ifølge Sarromaa

Sarromaa peker deretter på andre verdenskrig. Da ble eksamenene avlyst i Finland «et par ganger», ifølge henne.

- ... men aldri på grunn av koronaen. Fordi man prioriterer skole og kunnskap!

Sarromaa går langt i sin vurdering av dagens elever.

- Dagens ungdom er slaskete. De behøver ikke å stå på for skole, for det faglige nivået er lagt helt ned på gulvet for at alle skal bestå. Dette er jo i tråd med Arbeiderpartiets kunnskapspolitiske strategi: Alle skal med, men ingen skal langt, sier hun.

Hun viser til det hun kaller den «ekstreme karakterinflasjonen».

- Det har vært en dobling av antall seksere på noen år, og et gap mellom eksamensresultater og standpunktkarakterer der standpunkt er høyere. Kravene i skolen er justert ned. Har du 2 eller 3 i et fag, betyr det at du ikke kan noen verdens ting i det faget.

- Aldri vært dårligere

Sarromaa mener selve lengden på russetida er en del av problemet.

- Russetida som en tid som varer og varer, bør definitivt strammes inn. De kan ikke lese og skrive, men å feste, det kan de. Det er ikke deres feil, men systemets. Det er ikke på noe tidspunkt blitt stilt krav til dem.

Kritikken knyttes også til utviklingen i skolen.

- Norske PISA-resultater har aldri vært dårligere. Ifølge Udirs statistikk mangler 41 prosent av elevene minimumskompetanse man trenger for å være godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. 41 prosent! Det regjeringsoppnevnte Fellesskoleutvalget betegner situasjonen som alvorlig.

Hun spør:

- Er det da mer russetid vi trenger eller mer kunnskap og læring? For meg er svaret ganske åpenbart.

Hun viser også til signaler fra universiteter og høyskoler.

- Beskjedene som kommer fra høyere utdanning er at studentene har dårligere faglige grunnkunnskaper nå enn før og det svekker deres faglige nivå. De hverken kan eller orker å lese.