Herold

Både mote og journalistikk sliter i 2026. «The Devil Wears Prada 2» viser hvor mye, men er også en del av problemet.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

FILM

«The Devil Wears Prada 2»

Regi: Davil Frankel

Premiere: 1. mai 2026

«The Devil Wears Prada 2» er nok en av årets, og kanskje tiårets, mest etterlengtede filmer. Det har gått 20 år siden verden fikk den nå ikoniske originalfilmen «The Devil Wears Prada», og nyheten om en oppfølger med alle de sentrale skuespillerne fikk fans til å juble.

Bilder fra innspillingen og trailerne fikk riktignok blandet mottakelse. Noen mente stylingen så billig ut, at lyset var feil og at oppfølgeren kom til å ødelegge arven etter originalen.

Det gjør den ikke. Men kritikerne får likevel rett i mye.

Moderne problermer

Magasinet Runway, en fortsatt like åpenbar parallell til virkelighetens Vogue, har flyttet fokuset fra papirmagasin til nettbasert innholdsproduksjon. Akkurat når eieren av mediekonsernet er klar til å promotere redaktør Miranda Priestley (Meryl Streep) til innholdssjef for hele konsernet (slik Vogues Anna Wintour i dag er innholdssjef i hele Condé Nast), skjer en skandale. Runway har tankeløst promotert et «speed fashion»-selskap, og hele internett er kjempesinte på Miranda.

Det er tydelig at denne filmen har vært i produksjon en stund, for dette hadde virkelig ikke blitt en så stor skandale i dagens medielandskap. I tillegg blir det latterlig med denne «speed fashion»-begrepsbruken. Har de ikke fått lov til å si «fast fashion»?

Uansett hadde denne mikroskandalen blåst over så fort i 2026. Men i filmens univers må det hentes inn en ridder for å redde selskapet, og valget faller på den nå svært anerkjente og nylig arbeidsløse journalisten Andrea «Andy» Sachs (Anne Hathaway).

Andy skal drive avdelingen for featurejournalistikk, for det er dypere historiefortelling som skal redde magasinets kredibilitet. Det, og gjenopprette forholdet til Runways største annonsør, Dior. Der må de overtale Emily Charlton (Emily Blunt), som var Andys nærmeste overordnede da hun var Mirandas assistant i 2006.

Fanfiksjon?

Ingen av karakterene har endret seg nevneverdig siden den gang. Karrierene deres har utviklet seg, men personlighetene er helt like. Faktisk er alle andre enn nå selvsikre Andy tilbake til de menneskene de var i starten av originalen, og det meste av karakterutvikling speiler bare det de lærte for 20 år siden.

Både dialogen og en rekke scener refererer også åpenbart tilbake til originalen. Slik føles filmen nesten som fanfiksjon, heller enn en utvikling av historien. Men filmen henter seg inn, fordi når de først måtte velge en problemstilling å putte inn i denne omskrivingen, valgte de helt riktig.

Da mener jeg ikke «speed fashion». For, selv om filmen begynte med en litt avleggs, om så evigaktuell problemstilling, er den store konflikten mye mer tidsriktig. Faktisk tør de å gå hardt ut i sitt endelige premiss: Innviklede eierstrukturer og privat kapitalvirksomhet underbygger og kveler selv de mest etablerte kulturelle premissleverandørene.

Når Runways øverste eierselskap skifter hender, truer det både magasinet, redaksjonen og det lille de har igjen av journalistisk integritet. Konsulenter hentes inn, bunnlinja står i fokus og alle avdelinger skal skvises tørre.

BJ Novak fra «The Office» gjør en slags grunnere, teitere versjon av «Successions» Kendall Roy. Både karakteren hans og måten han snakker om finans virker mest parodisk, men han er i det minste typete nok til å gjøre seg til skurk.

Klærne taper

Problemstillingen er altså overraskende spiss. Men, nettopp derfor er det så påfallende at det er moten og klærne, det magasinet Runway lever og ånder for å formidle, som kommer dårligst ut av filmen.

De siste årene har filmkommentatorer i alle former stilt seg selv, og Hollywood, det samme spørsmålet: Hvorfor ser ikke filmer lenger ut som filmer? Fargelegging, lyssetting, utsnitt, dybdeskarphet og kamerafokus har blitt sammenlignet mellom dagens filmer og filmer fra 10, 20 og 30 år siden. Mange har klagd på at nyere filmer ser ut som de er tatt opp som om det skulle vært mobilvideoer.

«The Devil Wears Prada 2» har alle de ovennevnte problemene. Fargene er på samme tid for varme, for blasse og for mørke. Kameraene beveger seg mye, mye av både for- og bakgrunnen er uskarp, og det er alltid ansikter som står i fokus. Som under en date-scene, hvor vi i flere minutter ikke får se så mye som en panne fordi vi er så tett på de to ansiktene det veksles mellom.

Med dette som utgangspunkt er det fryktelig vanskelig å lage en seriøs hyllest av motemagasinet som formidler av kunst, stil og kultur. Filmen selv klarer jo ikke vise frem klærne. Vakre antrekk er ute av fokus, vises kun i et millisekund mens kameraet flyr forbi, de kuttes fra brystet og opp eller de forsvinner i dårlig lys og kjipe farger.

Høy produksjonsverdi

Noe som skinner, og som må ha kostet enten enorme summer eller mye smisking med staten Italia, er lokasjonene. Filmen får bruke storslåtte bygg i Milano som byens ikoniske katedral og Galleria Vittorio Emanuele II, Villa Balbiano ved Comosjøen, og fasjonable leiligheter, hus og bygg i New York og The Hamptons.

Det hele oser av produksjonsverdi. Og det er mer med filmen som treffer også. Skuespillerne har god kjemi, satirebrodden er der når humoren går ofte på bekostning av de mest ufyselige rikingene, og manuset er tidvis svært godt.

Lista for gode filmmanus begynner å ligge lavt, nå som særlig Netflix skriver enda mer mer forenklet, kjedelig skvip for hver nye serie. Men da er det forfriskende at en film som dette, en Disney-produksjon som åpenbart skal treffe veldig bredt, tør å legge noe mellom linjene og la oss vente på svar her og der.

Mye å like

Med alle verdens ressurser tilgjengelig, og helt soleklare forventninger fra både film- og motefans, er det nesten underlig at denne filmen klarte å bomme på akkurat det å fremme mote.

I 2006 turte etter sigende nesten ingen motehus å låne produksjonen klær, i frykt for å havne i klinsj med Vogue-redaktør Anna Wintour. Nå som vi vet at hun ikke hater filmen, har designere sikkert stått i kø for å få inn kjoler, dresser og andre kreasjoner. Og så ser man dem knapt.

Til syvende og sist står kamera- og lysarbeidet i veien for at filmen får underbygge, heller enn å undergrave, sitt eget premiss.

Likevel vil selv moteglade fans av «The Devil Wears Prada» kunne like denne oppfølgeren. Både fordi den er deilig nostalgisk, og fordi problemene den tar opp i bunn er hyperrelevante for både motebransjen og journalistikken.