Herold

Podkast: Er frontfagsmodellen en religion, som leder oss på strak vei mot et todelt, dårlig og dyrt Helse-Norge?

– Vi må nok ganske mange hundre tusen, og kanskje til og med millioner, opp i lønn for at ørten industriarbeidere skal komme springende for å jobbe som sykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Men det hadde vært fint med flere menn i et yrke med 90 prosent kvinner, fastslår lederen i Norsk Sykepleierforbund.

Striden står om frontfagsmodellen, den norske lønnsdannelsen, og sykepleierlønn i offentlig sektor i siste utgave av Dagsavisen-podkasten Politisk preik.

Hør episoden:

I debatten står sykepleiernes frontkjemper ansikt til ansikt med frontfagsmodellens standhaftige forsvarer, Dagsavisen-kommentator Kjell Werner.

Den siste tiden har ordskiftet mellom de to vært preget av bibelske referanser i Dagsavisens debattspalter, men debattredaktør og programleder Jo Moen Bredeveien leder de to inn på den rette vei.

– Da må lærerne holde igjen

Problemet er at sykepleiere i kommune og stat, i overveldende kvinnelig flertall, ligger langt etter kolleger i offentlig sektor og en mannsdominert, offentlig ingeniørstand hva gjelder lønn.

Helsetjenesten sliter tungt både med å beholde sykepleiere og med å rekruttere nye.

– Frontfagets funksjon kan fortsette å fungere hvis vi får et lønnsnivå som er høyt nok til at vi klarer å beholde og rekruttere sykepleiere, sier Larsen.

Hun viser til at offentlig ansatte ingeniører, med like lang utdanning, tjener 300.000 kroner mer enn offentlig ansatte sykepleiere.

– Hvis vi ikke bruker industrilønna som en norm, vil industriarbeidsplasser gå tapt dersom andre yrker får mer i lønn. Og vi vil få en lønns- og prisspiral, som vi hadde på 80-tallet, advarer derimot Kjell Werner.

Selv om han er enig i virkelighetsbeskrivelsen fra sykepleierforbundet, lar han seg ikke rikke om frontfaget.

– Hvis noen skal få mer, må andre få mindre, og da må Unio tørre å si for eksempel at lærerne må holde igjen. Den offentlige kaka er så og så stor. Hvis vi skal bruke mer penger på offentlige tjenester, vil det skape inflasjon, slår Werner fast.

Se klipp fra episoden her:

Lønnsgap, beredskap og USA

Larsen poengterer at alt henger sammen, også der en stadig større del av det norske statsbudsjettet vil gå til beredskap og forsvar, der saniteten også trenger et sterkt sivilt helsevesen.

– Det er også et spørsmål om kommunene må velge mellom å ansette lærere eller sykepleiere. Ingen kommune vil kunne ha noe som helst næringsliv eller industri hvis de ikke har både sykepleiere og lærere til stede, påpeker Larsen.

Det er ikke mulig å løfte et gap på 300.000 kroner gjennom tariffoppgjør, mener hun.

– Vi har jo regnet på det, og det vil ta 150 år å få noen få prosents utjevning.

Larsen kommer også med en advarsel:

– Hvis vi ikke gjør noe med det nå, vil det være en strak vei mot en todelt helsetjeneste, der markedet vil styre. Da kan vi se til USA, og det begynner å bli dyrt med de helsetjeneste. Da begynner vi å snakke om hvor det er mulig å bo i Norge, hvor det er mulig å drive næring, for da får vi ikke en sterk, offentlig helsetjeneste spredt rundt i landet, og heller ikke der Forsvaret skal bygge seg opp.

Hør også episoden om lønnsoppgjøret her:

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!