Herold

Den første synlige sprekken i Putins eliter har dannet seg, mener opposisjonstopp. - De henvender seg direkte til ham.

Den russiske krigsøkonomien er under press. I de russiske elitene snakkes det mer og mer direkte om de økonomiske vanskene landet nå står i.

Men et nylig grep fra Putins administrasjon skaper nå enda større misnøye, forteller to sentrale opposisjonspolitikere til Dagbladet.

Og denne gangen kommer kritikken og frustrasjonen fra regimelojale eliter - som nå henvender seg direkte til presidenten i full offentlighet.

Hardt ut

Flere akademikere og økonomer, deriblant økonomiprofessoren Robert Nigmatullin, gikk under Moscow Economic Forum usedvanlig langt i sine beskrivelser av den økonomiske situasjonen.

Krigen i Ukraina er ekstremt kostbar for Russland, som dessuten i stor grad er avskåret fra verdensøkonomien av sanksjoner.

Nigmatullin gikk langt i å implisere president Vladimir Putin personlig som ansvarlig for situasjonen.

- I parlamentet burde det være diskusjoner, det burde vært fundamentalt forskjellige partier. I vårt land har hele opposisjonen blitt et støtteapparat for presidenten. Det er ikke bra, sa Nigmatullin i et TV-sendt intervju i Moskva.

Tydeligere kritikk

Vladimir Milov er tidligere viseenergiminister i Vladimir Putins første regjering, og har siden blitt en av Russlands mest profilerte opposisjonspolitikere. Han arbeidet som økonomikommentator for Aleksej Navalnyj, og arbeider nå fra eksil.

Han betegner Moskvas Økonomiske Forum som et ganske marginalt arrangement, og Nigmatullin og andre akademikere her som marginale stemmer uten særlig innflytelse.

Imidlertid setter han kritikken i en bredere kontekst, der stadig tydeligere kritikk av Putin-regimets politikk siver gjennom sprekkene.

- Flere kritiserer nå både den økonomiske situasjonen, og regjeringens politikk, sier han til Dagbladet.

Tapende støtte

Selv ifølge Russlands statlige meningsmålingsinstitutt VTsIOM har Vladimir Putins oppslutning falt med 12,2 prosentpoeng siden årsskiftet.

En enkeltfaktor pekes på som viktigere enn selv økonomien, er den nylige blokkeringen av en rekke internett-tjenester.

Mobilnettet har i perioder blitt stengt helt ned, til enorme konsekvenser for dagliglivet eksempelvis i Moskva, og ellers kraftig begrenset.

Kreml har også besluttet å blokkere Telegram, en app mer enn 100 millioner russere bruker for å få med seg nyheter og kommunisere med sine kjente. Allerede har mange brukere opplevd at appen i praksis ikke fungerer.

- Nedstenginger av internett har blitt den viktigste utløsende faktoren, og problemet, i samfunnet vårt nå, tror Andrej Pivovarov.

Også han er blant Russlands ledende opposisjonspolitikere.

Utvekslet

Pivovarov satt fengslet i Russland for sitt politiske virke, fram til han i 2024 ble utlevert i den store fangeutvekslingen mellom USA, Europa og Russland.

Siden har han bodd i eksil i Berlin, der han arbeider med å nå publikum inne i Russland.

- Nesten alle deler av livet er rammet av stengingene. Det har skapt misnøye i hæren, fordi den viktigste meldingstjenesten for dem naturligvis var Telegram. Det har også påvirket helt grunnleggende hverdagsfunksjoner. Folk klarer ikke navigere rundt i byene, kan ikke betale for enkelte ting, og bankkort slutter å funke, sier Pivovarov.

Det er ikke bare taxiapper, kartfunksjoner og sosiale medier det går utover.

- I landsbyer og distriktsområder, der mange har flyttet, kutter dette dem rett og slett av fra resten av livet. Det går ut over fjernarbeid, betaling av regninger og mye annet. I tillegg er det et kraftig slag mot næringslivet, som i Russland i stor grad var bygget rundt internett, sier han.

Overrasker mange

Det er ikke uten grunn at misnøyen mot grepet er så stor som den er. Digitale tjenester er svært velutviklede i Russland. På enkelte områder til og med bedre enn i Vesten, mener Pivovarov.

- Dette er en mer privat sfære, der staten blandet seg mindre inn. Nå blir denne infrastrukturen i praksis ødelagt.

Protestene mot internettstengingene har overrasket mange. Den russiske TV-stjerna og modellen Viktorija Bonja gikk tidligere i april ut og kritiserte strupingen i en video på Instagram.

Bonja henvendte seg direkte til Putin, og beskrev i videoen hvordan strupingen gjør Russland «umulig å bo i».

View this post on Instagram A post shared by Виктория Боня (@victoriabonya)

Hun er ingen vestligvennlig, proukrainsk eksilrusser, men snarere en uttalt støttespiller av presidenten.

Kritikken gikk ikke ubemerket hen. Putins kanskje mest aggressive propagandist, TV-kommentatoren Vladimir Solovjov, kalte Bonja en «loslitt hore» i beste sendetid.

Fra Kreml-hold kom det imidlertid forsikringer om at «bekymringene hennes skulle tas på alvor».

Kritiseres av sine egne

En rekke politikere - både tilknyttet Putins eget parti Forent Russland, og systemopposisjonen - har kritisert innstrammingene åpenlyst.

Guvernør i Belgorod fylke og medlem av Forent Russland, Vjatsjeslav Gladkov, har uttrykt bekymring over at Telegram-stengingen kan sette livene til beboerne hans i fare.

Belgorod grenser Ukraina, og har vært utsatt for gjentatte angrep.

Kommunistpartiet, ett av flere opposisjonspartier som i realiteten regnes som fullstendig Putin-lojale, har gått hardere ut. Ifølge New York Times sendte partiet i april krav til digitaliseringsdepartementet om å forklare strupingene i tilgangen til nettet.

- Det mest interessante med dette er at en sprekk i systemet nå begynner å vise seg. Personer tilknyttet presidentadministrasjonen kritiserer ikke bare nedstengingene åpent, men de henvender seg direkte til Putin, sier Pivovarov.

- Harde konfrontasjoner

En del av den nye strategien rundt nettsensur er at etterretningsbyrået FSB nå tar over kontrollen over reguleringen av internett i Russland.

Dette rapporteres fra flere hold å ha irritert flere i Russlands presidentadministrasjon, spesielt visestabssjef Sergej Kirijenko som blant annet er ansvarlig for å gjennomføre valg.

- Dette har utløst en alvorlig krise internt i eliten. Det er harde konfrontasjoner mellom FSB og presidentadministrasjonen. Og for første gang ser vi disse konfrontasjonene flyte over i offentligheten, sier Pivovarov.

Det er flere faktorer til stede på samme tid, som gjør folk åpenlyst misfornøyde, påpeker Vladimir Milov.

- Dette tyder på at trykket i samfunnet øker. Den negative stemningen ulmer, samtidig som at systemet gradvis svekkes, både økonomisk og militært, sier Milov.

Momentum

Både Milov og Pivovarov er tydelige på at dette ikke betyr at systemet vil kollapse i morgen, eller at russere vil ta til gatene i massemønstringer mot det.

Ingen vet hvor lang veien dit blir, påpeker Milov. Men:

- Vi kan tydelig se at det bygger seg opp et momentum. Landet er svært misfornøyd med Putin. Putin svarer med enda mer undertrykkelse, og folk blir igjen enda mer misfornøyde som følge av denne undertrykkelsen, sier Milov.

Han understreker at systemet trenger langt mer alvorlige svekkelser enn de man nå kan observere, før det faktisk kollapser.

- På et tidspunkt vil misnøyen i befolkningen og Putins manglende evne til å styre og legge frem en troverdig strategisk plan møtes. Da vil det nå et bristepunkt - et vendepunkt - men nøyaktig når det skjer er svært vanskelig å forutsi.

Tegnene vi nå har sett, er ifølge Milov tidlige signaler.

- Vi kommer til å se mer av dette. Det vi ser nå, er den første fasen. Dette er bare begynnelsen. Den videre utviklingen peker mot fortsatt svekkelse av Putins regime, og den retningen virker uunngåelig. Når dette eventuelt fører til politisk endring, vet vi ikke. Men det finnes ingen annen vei.