Herold

Da det så ut til at Bruvollenstafetten var historie, sto Gro-Helen Randem fram og reddet det tradisjonelle arrangementet fra nedleggelse.

(Indre) Siden 1964 har Bruvollenstafetten vært et av de sikreste vårtegnene i Blaker. Inntil hovedstyret i januar vedtok å legge ned hele stafetten.

Grunn: Det var umulig å få tak i en person til å påta seg lederrollen i arrangementskomiteen.

Da entret Gro-Helen Randem, som i en årrekke har bodd i Nes, banen og sa ja til å bli stafettgeneral også i år. Som hun hadde vært i 2022 og 2023. De to påfølgende årene ble stafetten avlyst på grunn av dårlig deltakelse etter ett forsøk på å flytte den til høsten og som følge av kunstgressleggingen på Bruvollen i fjor.

– Hun ble redningskvinnen

– Gro-Helen ble helt klart stafettens redningskvinne, sier Jon Wiik.

Han satt i friidrettsstyret i Blaker IL som 13-åring (!) da den første stafetten ble arrangert i 1964, har fartstid både som aktiv og funksjonær opp gjennom årene og skrev en bok om Bruvollenstafetten som Blaker IL ga ut da den rundet 50 år.

– Jeg synes det var for galt at et arrangement med så mye tradisjon og nostalgi og som har skapt så mye glede for så mange gjennom så mange år, skulle legges ned. Selv har jeg også gode minner fra stafetten, både som aktiv for Strømmen i sin tid, og senere som lagleder for Nes og Haga, forteller 55-åringen, som har bodd i Blaker i ti år.

Tilknytningen til bygda har derimot vært der helt fra barnsben av, da foreldrene bygget hytte her.

Endret konseptet

– I de to årene etter koronaen, valgte vi å endre stafettens konsept med fokus på barn, ungdom opp til 16 år og mosjonister. Det ga et positivt oppsving i oppslutningen. Spesielt har innføringen av klassen for 6-10 år blitt populært. Samtidig ser vi at løpebølgen nå ruller over Norge. Da kan vi ikke legge ned vår kjære stafett, sier Gro-Helen Randem til Indre Akershus Blad.

Forfatterdebut

Stafettens reddende engel, som til daglig jobber som veileder i en tiltaksbedrift, har også andre jern i ilden. For tiden er hun i ferd med siste finpuss før utgivelsen av sin tredje bok. En krimbok. I likhet med bok nummer to.

Mens den første hadde et helt annet innhold, noe tittelen sier klart og tydelig: «Demens med livskvalitet».

– Jeg har nok hatt en forfatterspire i magen i mange år, men det som utløste det hele var min mors demenssykdom og hvordan den påvirket både henne og oss rundt. Da hun døde i 2020 hadde jeg et 100-talls nedskrevne sider om sykdommen og dens utvikling. Hvordan den innvirket både på mor og oss nærmeste. Det ble grunnlaget for boken, som også inneholder kapitler skrevet av fagpersoner om denne vonde og krevende sykdommen som stadig rammer flere av oss.

– Det ble en formidabel spennvidde mellom debutboken og de som kommer etter?

– Ja. Det kan du si. Og jeg føler jeg har flere bøker på vent. Med forskjellige temaer etter at jeg har ferdigstilt og utgitt bok nummer tre. Den heter forresten «Der himmelen alltid er blå». Så får vi se hva som følger.

Først er det Bruvollenstafetten 1. mai det meste dreier seg om.

– For etternølere er det fortsatt ikke for sent å melde seg på. Og husk: Har dere ikke nok løpere i forhold til etapper, er det fritt fram for at det kan løpes flere etapper av samme person. Jeg sier bare vel møtt på Bruvollen til bygdas tradisjonelle stafettdag.

Reels i sak