Om snøscooter og friluftsliv
Plus
Som vanlig er lokalavisa full av ytringer om snøscooter på denne tiden av året. I år kanskje mer enn normalt siden vi har fått forelagt et forslag om ny lov om motorferdsel i utmark. Jeg har ikke lest, men basert på reaksjonen i avisene kan det tyde på at det ikke blir lettere å ferdes i utmark med motorisert kjøretøy. Hver og en får mene hva hen vil om hvorvidt det er bra eller ikke. Jeg vet hva jeg mener, og det er ikke egentlig tema for dette innlegget.
Det er også en pågående debatt om hvorvidt scooter er friluftsliv eller ikke. Det har jeg for så vidt mange tanker om.
La meg først si at å sette seg på en scooter og kjøre i utmarka godt kan defineres som friluftsliv, på samme måte som å kjøre båt på sjøen kan defineres som friluftsliv. Å sette seg på en benk i parken er også friluftsliv. Felles for de alle er at du kommer deg ut av stua og inn under åpen himmel.
Bruk av motorisert kjøretøy for å komme seg inn i naturen gjør det enklere for mange å gjøre nettopp det. Det medfører at det blir langt flere som gjør det og isolert sett er det kanskje positivt for individet. Det er dog ikke like positivt for naturen.
«Ja men når snøen er borte er også sporene etter scooteren borte», argumenterer entusiastene. For det første er det feil. Ofte kjøres scooteren over barmark selv i høysesongen og snøen ligger lengre i scootersporene siden den blir hardpakket og smelter saktere, noe som påvirker bakken under. Og dagens scootere bidrar, om enn bare litt, til økte utslipp av klimagasser.
I tillegg er det også blant scooterfolket noen som ikke klarer å ta med seg søpla og mannskiten sin hjem, noe som vises godt ved de mest populære utfartsstedene for scooter. Og ja, det gjør også noen av de som bruker ski vinterstid, men siden de er langt færre og får med seg langt mindre blir også mengden drit mindre. (Til alle som bruker naturen, ta med deg driten din hjem!!)
Og det argumenteres for stadig flere scooterløyper hvor målet ikke er å komme seg til for eksempel et fiskevann for å sitte i ro og nyte naturen, men scooterløyper hvor eneste hensikten er å kjøre scooter. Uten mål og mening. Lek og moro for egen tilfredsstillelse med økt slitasje på naturen og økte utslipp av klimagasser. Spørsmålet er om det som eventuelt kan være positivt med det veier opp for alt det negative det medfører.
Og så folkehelsa generelt. Forsvaret roper alarm. Ungdommens fysiske form er på en sterkt nedadgående kurve. Elsykler, elektriske «sparkesykler» mopedbiler osv gjør at ungdommen beveger seg mindre og stadig færre tilfredsstiller minimumskravene til fysisk form når de kommer inn til førstegangstjeneste. Legg til at de skal få erstattet fysisk friluftsliv med scooterfriluftsliv så bidrar i hvert fall ikke det i positiv retning. Prøv heller å gi ungdommen glede ved å bevege seg slik vi ble skapt for å bevege oss, med beina som «motor» så kan vi kanskje bidra til både bedre folkehelse og mindre slitasje på naturen.
Bottom line, la oss være fornøyd med at det er lagt til rette for at noen gode fiskevann og fine områder er tilgjengelig også for de som ikke kan/vil gå på ski og la naturen ellers få et pusterom fra ytterligere inngrep samtidig som vi prøver å ta gleden ved å bevege oss med beina som fremkomstmiddel tilbake.