Herold

Trygghet i hverdagen bygges ikke med bortforklaringer – men med tjenester der folk bor!

Flatåsen vokser. Det bygges boliger, planlegges næring og tegnes nye prosjekter. På papiret ser det ut som utvikling. I praksis er det noe helt annet som skjer.

For det som skulle vært et godt lokalsamfunn, henger ikke sammen. Tjenestene er ikke på plass, tilbudene mangler, og hverdagen blir tyngre for dem som faktisk bor der.

Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske prioriteringer.

Når systemet går foran menneskene

Småbarnsforeldre på Flatåsen må bruke timer på å komme seg til og fra helsestasjonen. For noen betyr det flere bussbytter, venting og logistikk som ikke går opp. For andre betyr det at de må ta fri fra jobb, eller rett og slett droppe oppfølging.

Foreldre fortviler over manglende tilbud: – Helt merkelig

Det er ikke et likeverdig tilbud. Det er en terskel.

Når byrådet viser til en struktur fra 2005 som forklaring, så avslører det et grunnleggende problem. Man forsvarer systemet, i stedet for å spørre om systemet faktisk fungerer for folk.

I en av de mest sårbare fasene i livet, når man akkurat har fått barn, skal ikke veien til hjelp være så krevende at folk lar være å oppsøke den. Da svikter vi.

Fellesskapet på billigsalg

Den gamle brannstasjonen på Flatåsen representerer en mulighet. Her kunne man samlet tjenester, bygget møteplasser og styrket lokalmiljøet med et fleraktivitetshus for flere generasjoner.

Frykter for fremtiden til bydelen: – Det skal være trygt å vokse opp her

I stedet diskuteres muligheter for salg.

Det er en kortsiktig tankegang som vi kjenner igjen. Fellesskapets bygg og ressurser vurderes som salgsobjekter, fordi det gir en rask gevinst i budsjettene. Men det som tapes, er langt mer verdifullt.

Når slike muligheter forsvinner, svekkes grunnlaget for fellesskap, forebygging og tilhørighet. Det er en utvikling som ikke bare er feil, men direkte uansvarlig.

Når ungdom overlates til tilfeldighetene

Samtidig varsles det om en utvikling blant ungdom som burde bekymre langt flere enn de som bor på Flatåsen. Yngre ungdommer tester sterkere rusmidler, og det beskrives en kultur der dette gir status.

Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er en utvikling.

Likevel er tilbudet til ungdom svakt og uforutsigbart. En ungdomsklubb med begrenset åpningstid og usikker finansiering er ikke et svar på den situasjonen som beskrives.

Når trygge arenaer mangler, og voksne ikke er til stede i tilstrekkelig grad, overlates ungdom til seg selv. Det er ikke fordi vi ikke vet bedre, men fordi det ikke prioriteres.

Et mønster som ikke kan bortforklares

Dette handler ikke om enkeltsaker. Det handler om en retning.

Når tjenester ikke følger befolkningsveksten, når fellesskapsløsninger vurderes solgt, og når forebygging nedprioriteres, så er det et tydelig politisk valg.

Det er en politikk der økonomiske hensyn og systemtenkning får gå foran det som faktisk betyr noe i folks hverdag.

Vi må velge annerledes

Flatåsen trenger ikke flere planer som ser bra ut på papiret. Det trengs vilje til å prioritere annerledes.

Det betyr å sikre at helsetjenester er tilgjengelige der folk bor. Det betyr å bruke fellesskapets eiendom til å bygge tilbud, ikke selge dem bort. Det betyr å satse på ungdom tidlig, før problemene vokser seg større.

Dette er ikke komplisert. Men det krever politiske valg.

Trygghet bygges i praksis

Dette er nettopp det Flatåsen Arbeiderlag står for. At utvikling skal skje på innbyggernes premisser, ikke systemets. At fellesskapets bygg og ressurser skal brukes til å bygge tjenester, ikke selges bort for kortsiktig gevinst.

At barn, ungdom, voksne og eldre skal ha tilbud der de bor, og at trygghet i hverdagen må prioriteres før alt annet.

For oss handler dette ikke om enkeltsaker, men om retning. Om hvilket samfunn vi skal bygge. Og om vi faktisk er villige til å sette folk først. Og det er fullt mulig å få til – hvis vi er villige til å sette folk først.