Herold

Når varslers identitet deles bredt, rutiner settes til side og spørsmål om habilitet forblir ubesvart, svekkes både varslervernet og tilliten til kommunens ledelse. Det som skulle vært en ryddig prosess, framstår nå som et selvskapt kaos.

Vernetjenesten og hovedtillitsvalgte fra flere av de største fagforeningene ba kommunestyret om å overlate saksbehandlingen til en settekommunedirektør. Selv om Rødt og flere andre partier også foreslo dette, så ønsket dessverre ikke flertallet i kommunestyret å følge anbefalingen fra ansattrepresentantene.

Konsekvensen av å ikke følge tilgjengelige varslingsrutiner kan være at framtidige varslinger ikke vil finne sted. Vi risikerer at de ansatte rett og slett ikke tør varsle om kritikkverdige forhold – de personlige konsekvensene kan bli for store.

Kommuneorganisasjonen er tjent med at kritikkverdige forhold blir meldt inn, og gjeldende varslingsrutine oppfordrer ansatte til å varsle.

Varslingsinstituttet er for viktig til at vi kan akseptere noe annet enn korrekt behandling av et varsel.

Ordfører fremmet forslag om at lekkasjer til media skal politianmeldes. Vi kan ikke se at noe som angår den det varsles mot (kommunedirektøren) har kommet ut i media. Det som har kommet ut, er ordfører sin håndtering av varslingen. Det bør det være rom for. Å svare ut hvordan varslingen håndteres av den som har dette ansvaret må betraktes som innenfor, ubehagelig eller ikke.

I Lofotposten kunne vi lese at ordfører ønsket å få varslet omgjort til en bekymringsmelding. Hvorfor?

Ordfører tilbydde varsler en sluttpakke mot å trekke varsel til arbeidstilsynet. Hvorfor?

Videre har det kommet fram i media at varslet i sin helhet med varslers signatur, og i usladdet versjon, er delt med 33 kommunestyremedlemmer, og utallige vararepresentanter. Navn og stillingstittel til varsler er også delt i saksframlegget.

Hvorfor?

Var dette for å kunne lukke møtet for offentligheten? I så fall, hvorfor var det viktig?

Ordfører kan gjerne si at det var et lukket møte, men han har ikke forklart hvorfor det var nødvendig å dele varslers navn og stilling. Akkurat det har kommunestyret ønsket å få avklart nærmere av Statsforvalteren i Nordland, og vi forventer at denne henvendelsen gjøres innen rimelig tid.

Når det nå er besluttet politianmeldelse så kan man spørre seg om dette kunne ha vært unngått ved å unnlate en slik brei deling av varslers identitet, taushetsbelagt eller ikke. Dette ansvaret ligger hos ordfører selv.

Rødt, og flere andre partier, så ikke behov for at kommunedirektøren skulle være del av kommunestyrets behandling av hvordan varslet skulle håndteres videre. Ordførers advokat argumenterte for at kommunedirektøren kunne være til stede. Rødt fikk aldri svar på om kommunedirektøren burde være til stede.

Kommunedirektørens tilstedeværelse ble tillatt, og kommunedirektøren ønsket tydeligvis å delta i møtet.

Hvorfor var dette nødvendig?

Avslutningsvis spør vi oss om det som nå skal koordineres videre av en arbeidsgruppe, kunne ha vært håndtert på en mer uhildet måte av en settekommunedirektør uten bindinger til kommunedirektøren?